MENY

Fagsamtale i podkast-ramme

Var du elev i grunnskolen på 70-80-tallet, var det fullt mulig å få god karakter i norsk muntlig uten å holde en eneste presentasjon, eller delta i planlagte fagsamtaler. Tiden for skriftlig-muntlige prøver er over, muntlige ferdigheter er i dag – ja, nettopp muntlige ferdigheter. Av Karin Auke.

Skape mening i fellesskap

«Muntlige ferdigheter innebærer å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale», kan vi lese på Utdanningsdirektoratets nettside.

I planleggingen av oppgaven, brukte jeg Leseplanleggeren, en brukervennlig planleggingsmodell utviklet av Lesesenteret i Stavanger. Modellen prioriterer å beskrive målet med lesingen og hvordan eleven skal vise oppnådd kompetanse, før planleggingen av selve undervisningsopplegget (derav uttrykket «baklengs» planlegging). Ved å planlegge på denne måten, vil elevens ønskede kompetanse etter endt opplegg være styrende for de didaktiske grepene man gjør før og under aktiviteten. Her ser du planen for podkasten synliggjort i modellen:

Baklengs planlegging med Leseplanleggeren

Elevene på 9. trinn er mine prøvekaniner for ulike varianter av fagsamtale i grupper. Siste prosjekt var å lage en podkast om hva som gjør en saktekst til en god tekst. Målet med oppgaven var at elevene gjennom lesing og gruppesamtale skulle lære mer om saktekster, fordi dette er noe de vil ha nytte av både i utformingen av egne tekster og i analyse av andres tekster.

Gjennomføring

Elevene fikk, som vist i skjemaet over, en del støtte for å forstå oppgaven og vurderingskriterier før de gikk i gang med podkast-opptakene. Under opptaket kunne elevene sitte andre steder enn i klasserommet, for eksempel i kantina. Dette var morsomt og litt annerledes enn den vanlige klasseromssituasjonen. Noen ble inspirert til å finne introlåt og eksperimenterte med entusiastiske radiostemmer. Andre hadde en mer lavmælt og høytidelig samtale og var opptatt av å bruke fagbegreper, mens noen tok det hele litt mer på sparket.

Erfaring og tanker

Gjennom en planlagt samtale får elevene vist mye mer enn ren faktakunnskap. De må lytte til hverandre, respondere på innspill, forsvare egne synspunkt, anvende fagbegreper, skape mening og ta ansvar for at samtalen drives videre. Elevene må ta personlig stilling til fagstoffet, og de må forsvare egne standpunkt og overbevisninger. Å lytte og vise forståelse for andres argumenter er en kompetanse som er eksplisitt uttrykt i nasjonale kjennetegn for måloppnåelse i norsk muntlig. «Elevers tenkning må synliggjøres og utvikles gjennom engasjerende erfaringer, og vi må vektlegge de måter å tenke på som er viktige for det faglige målet de skal oppnå,» sier Henning Fjørtoft i boka Effektiv planlegging og vurdering. Et opptak av en samtale gjør elevens tenkning synlig, og ved å lytte til slike samtaler, får man et godt innblikk i hvordan elever oppfatter og behandler fagstoff.

Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å
finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar.

(Fra «Formål med faget», K06)

Elevenes opplevelse av oppgaven

Oppgaven er kompleks, den krever nærlesing av to kapitler i læreboka, kunnskap om hvordan en faglig samtale bør foregå og kjennskap til vurderingskriterier.

Opptaket skulle vurderes med karakter, noe mange kan bli litt nervøse av. De fleste syntes at dette var en mindre stressende måte å vise kompetanse på enn å ha en prøve eller en presentasjon.Elevene var godt kjent med hensikten med lesingen, men selve lesingen måtte de klare på egen hånd. Her kunne vi lagt til rette for bedre lesestøtte, i hvert fall for noen av elevene. Klassen burde også ideelt sett fått lytte til en podkast som modell for arbeidet, selv om de fleste kjente til hva en podkast er.

Jeg synes at den podkasten var mye lettere å gjennomføre fordi vi var bare en gruppe på tre personer og jeg følte meg trygg, men når det gjelder presentasjoner så føler jeg ikke trygg og blir veldig nervøs fordi vi skal jo snakke foran hele klassen noe jeg ikke liker. Så derfor likte jeg denne oppgaven og håper vi kan ha sånn type oppgaver fremover i stedet for presentasjoner, var en av kommentarene i etterkant.

Muligheten for å gjøre flere opptak, var elevene også positive til, for eksempel denne eleven: «Jeg synes det var veldig gøy fordi man kunne spille av å prøve flere ganger i stedet for en presentasjon hvor man må klare alt perfekt på første forsøk.»

Flere ga uttrykk for at de ikke bare lærte noe før samtalen, men også under samtalen. Det elevene syntes var mest krevende, var å drive samtalen videre uten at det ble oppramsende eller kunstig. Andre mente at oppgaven var morsom, men at de ville ønsket seg et mer spennende tema å snakke om.

Leseplanleggeren som planleggingsverktøy

Leseplanleggeren kan ved første øyekast framstå som «same content, new wrapping», fordi mange allerede bruker målark eller andre skjemaer som synliggjør mål og veien til målet. Likevel vil jeg si at Leseplanleggeren har en fordel framfor andre modeller; den enkle utformingen som gjør at man «tvinges» til å tenke i en rekkefølge som sikrer at man ikke mister målet av syne. Lesesenterets forslag til fokusområder i rubrikkene før lesing og under lesing er fine å følge med tanke på å ivareta elevenes behov for støtte og begrepsavklaring, aktivering av førforståelse, og å se kunnskapen de skal tilegne seg inn i en større sammenheng.

Referanser:

Fuglestad, U., Hoem, T . F.  og Håland, A. (2017). God leseplanlegging. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Fjørtoft, H. (2. utgave, 2016). Effektiv planlegging og vurdering. Bergen: Fagbokforlaget.