MENY

Ensom? Jeg?

Et undervisningsopplegg om å forstå seg selv og andre gjennom å lese multiple tekster i norskfaget på 7. trinn. Av Ida Ustvedt

Mange unge føler seg ensomme på skolen og i fritiden. Det kan være vanskelig å snakke om ensomhet og mange prøver å skule at de føler seg alene. Gjennom ulike tekster kan vi gi elevene mulighet til å snakke om ensomhet uten at de trenger å utlevere seg selv.

Lesing som meningsskapende og engasjerende læring

I lærerplanen står det at å kunne lese i norsk er «å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft»[1]. For at elevene skal engasjere seg og oppleve tekster som meningsfulle, er det viktig å gripe fatt i temaer som oppleves som nære.

Gjennom dette undervisningsopplegget ønsket jeg at elevene skulle utvikle kunnskap og forståelse for hva det vil si å være ensom gjennom å lese ulike tekster med ensomhet som tema.

Vi leste en skjønnlitterær roman, Pitbull-Terje går amok av Endre Lund Eriksen, et leserinnlegg skrevet av «Gutt 16» som søkte råd mot ensomheten i Aftenposten, to dikt av Arild Nyquist, Ensom og Hallo, langt der inne i skogen, og jeg brukte tabeller og statistikk om ensomhet hentet fra Ungdata.

Målet var at de ulike tekstsjangrene skulle sette i gang refleksjoner hos elevene rundt begrepet ensomhet, og at tekstmangfoldet skulle gi dem dypere innsikt i hvordan mennesker opplever ensomhet.

Leseplanleggeren. Å følge prinsippene for helhetlig undervisningsplanlegging

Det første jeg gjorde i mitt planleggingsarbeid var å definere et mål for økten. Jeg ønsket at tekstene skulle engasjere elevene, og at de gjennom ulike teksttyper skulle utvikle en ny innsikt i begrepet ensomhet. Jeg fulgte Leseplanleggeren og reflekterte over hvilke oppgaver som kunne vise at elevene hadde nådd målene. Videre tenkte jeg gjennom hvordan vi skulle lese de ulike tekstene og hvilke hindre vi kunne møte på veien. Hvilke lesestrategier passer til de ulike tekstene? Det siste jeg tenkte gjennom var hvordan jeg skulle skape engasjement og hekte elevene på lesingen. Målet var å skape visse forventninger hos elevene før vi begynt på den skjønnlitterære boka.

Hvordan kan vi vite om en tekst skaper mening for elevene?

For å vise om lesingen av tekstene hadde ført til ny kunnskap og forståelse, fikk elevene to oppgaver. De skulle skrive et svarbrev til «Gutt 16» der de skulle uttale seg som en ekspert. Eksperteleven skulle gi gutten tre gode råd på veien og en oppmuntring. Videre skulle elevene i par lage en fotoserie som uttrykte hva de la i begrepet ensomhet. De skulle finne passende musikk til bildene. Elevene fikk selv være med på å bestemme kriteriene til bildeserien, og vi fant ut at vi trengte ulike kriterier ut fra elevenes datatekniske og kreative evner. Tilbakemelding ble gitt av meg på brevene og elevene ga hverandre respons på bildeseriene.

Hei Gutt 16

Det var trist å lese brevet ditt. Jeg vet hvordan det er å begynne på ny skole og være utenfor. Det er vondt å dytte alle følelsene inni seg og ikke ha noen å fortelle de til. Den følelsen er helt forferdelig og det verste å oppleve. Det er ikke bare å få seg venner, det skjer ikke av seg selv. Se deg omkring, hver en eneste gutt og hver eneste jente kan være en ny venn du ikke har oppdaget. Hvis du virkelig vil ha en venn, MÅ du prøve litt. Gå bort, si hei. Si hei og de vil si hei tilbake. Snakk med læreren. Du må engasjere deg og ikke gi opp. Dette klarer nesten alle og du vil klare det. Husk at mange har det som deg, men sier det ikke. Du kan gjøre en forskjell for dem. Lykke til. Hilsen Torunn, spesialist i barnepsykologi

Kompetanse består av kunnskap, ferdighet og forståelse

Etter opplegget sitter elevene inne med kunnskap om ensomhet. De vet hvor mange ungdommer som føler seg ensomme, og de vet noe om hvordan ensomhet kan oppleves. De har vist at de kan uttrykke denne kunnskapen gjennom å lage fotoserier med musikk og gjennom å skrive brev. De fleste bildene og brevene viste meg at elevene har forståelse for hva ensomhet kan være. Men hvordan klarer jeg å skille mellom dem som virkelig forstår og dem som bare synes å forstå?

«Ensomhet er noe man velger»

Vi startet lesingen med romanen Pitbull-Terje går amok. Alle elevene hadde boken, og vi vekslet på å lese høyt, korlesing, parlesing og stillelesing. Jeg hadde lagt inn lesestopp i teksten der elevene diskuterte romanens temaer i grupper. Et viktig arbeid var å beskrive Terje. Hvorfor handlet han som han gjorde? Hvilke følelser var det som utløste Terjes håpløse opptreden? Kunne de kjenne igjen seg selv eller andre i Terje? Ensomhetsbegrepet kom fort opp, og elevene fikk snakke om positive og negative sider ved å være ensom. De satte begreper opp mot hverandre; hva er forskjell på å være ensom og å være alene. Hva kan ensomhet gjøre med et menneske?

På dette punktet i samtalen, leste elevene leserinnlegget fra «Gutt 16». Her skulle de lese med ekspertbriller. For at de skulle kunne gi «Gutt 16» ekspertråd, måtte vi sette oss inn i fakta, og elevene nærleste tabeller og statistikk fra Ungdata. Å lese tabeller kan være krevende, og elevene fikk lese tabellene med læringspartner for å være trygg på at tabellene ble tolket riktig.

Diktene til Arild Nyquist leste vi innimellom for å krydre lesingen med humor. Ensomhet kan beskrives morsomt, selv om det ikke er morsomt å være ensom.

De fleste fikk et godt grep rundt ensomhetsbegrepet, men fordi noen fortsatt mente at de som var ensomme bare kunne takke seg selv, så vi en liten del av serien Jeg mot meg som gikk på NRK. Elevene fikk møte Amund som fortalte åpent om hvordan og hvorfor han isolerte seg fra andre mennesker i flere år. Innslaget gjorde sterkt inntrykk på elevene.  

Å skape nysgjerrighet for en tekst

Jeg introduserte ikke begrepet ensomhet før vi begynte på leseprosjektet. Jeg ønsket at elevene selv skulle komme frem til begrepet. I stede brukte vi tid på å se på forsiden av boka vi skulle lese. Vi googlet pitbullterrier, og det viste seg at en jente i klassen kunne endel om hunderasen. Vi måtte også se nærmere på begrepet amok.

Tid til ettertanke

Det beste med å følge leseplanleggeren var at jeg hele tiden visste hvor vi skulle, og at undervisningsopplegget hadde en helhet med tydelig sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering. Jeg opplevde at den grundige planleggingen førte til økt engasjement hos elevene. Vi avsluttet perioden med å se på fotoseriene og lytte til musikk. Det var ikke bare jeg som fikk tårer i øynene da vi så noen av elevenes bilder til tonene av The Sound of Silence, og jeg følte meg trygg på at elevene hadde utviklet en dypere innsikt i hva det vil si å være ensom.

jente ser ut av vinduet

(Foto: Elev på 7. trinn)