MENY

Empati på timeplanen

Hvordan kan lesing av novellen «Alle vi» av Marit Kaldhol skape engasjement og utvikle empati hos elevene mine på 8. trinn? Av Trine Marie Gjertsen.

I følge læreplanen er lesing som grunnleggende ferdighet i norskfaget «å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangre» og norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling (LK06.) Dette innebærer at elevene skal lese for «å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft.» Novellen «Alle vi[1]» av Marit Kaldhol er en relativt kort tekst med ekspressivt språk og tydelig tematikk. Teksten er skrevet i et «vi-perspektiv» og handler om en jentegjeng som går på ballett og som avtaler at de skal bade etter treningen. På stranden kommer også Lill Miriam som har sluttet på balletten fordi hun er så feit (som det står i teksten) og «alle vi» tvinger Lill Miriam til å bade mot sin vilje. Teksten har en åpen slutt og leseren må tolke hvorvidt Lill Miriam drukner eller ei.

Per Thomas Andersen ([2]2011) belyser i sin artikkel Hva skal vi med skjønnlitteraturen i skolen? at det «mangler» en grunnleggende ferdighet i læreplanen, nemlig evnen til å føle andres følelser. Denne evnen mener han er sentral for å inngå i enhver form for fellesskap; kjærlighetsforhold, familiefellesskap eller samfunnsrelasjoner. Novellen kan derfor være et godt utgangspunkt for å diskutere hva slags klassemiljø elevene ønsker seg i sine nye klasser på ungdomstrinnet fordi den kan åpne for gode samtaler om mobbing, kroppspress, utestenging og gruppedynamikk ungdom i mellom.

Å stille seg selv spørsmål i planleggingsfasen

Jeg tok utgangspunkt i Leseplanleggeren fra Lesesenteret da jeg skulle planlegge skjønnlitterær lesing og skriving i min norskklasse. Dette verktøyet støtter læreren både når det gjelder type spørsmål og rekkefølge på spørsmål en lærer kan stille seg i planleggingsfasen når han/hun skal transformere kompetansemål om til konkret undervisning.

På ungdomsskolen forventes det at elevene gradvis opparbeider seg litterær kompetanse og elevene må få mulighet til å møte ulike tekster og kunne aktivt tre inn i en «litterær verden.» Elevene trenger å oppøve det som kalles fiksjonskompetanse[3]; det vil si å kunne lese med fordobling og kunne forstå at teksten kan bety noe «mer» og at tekster kan ha et underliggende budskap som leseren må tolke. Elevene bør derfor utfordres til å fylle «de tomme rommene» i teksten og skape egne forestillingsbilder. Judith Langers [4]teori om forestillingsbygging (1995) forteller hvordan vi leser og tolker litteratur og hvordan vi kan posisjonere oss som litterære lesere på vei inn i teksten, gjennom tekstlesingen, på vei ut av teksten og ved å objektivisere leseopplevelsen. Jeg ønsker derfor å lage spørsmål til elevene som favner disse fasene. Spørsmål vedrørende tittel, hvem de tenker «vi» er i denne teksten, hvorfor Lill Miriam slutter på balletten, hvilket inntrykk de får av ballettlæreren, hvor mange de tror «vi» er og hva elevene tror er tema i teksten, tenker jeg vil være noen av de sentrale spørsmålene som kan engasjere og aktivisere og bidra til at elevene kan tolke og forstå teksten.

Leseplanleggeren

Høytlesing er undervurdert

Barn og ungdom med ulik bakgrunn, leseerfaring og språkmestring kan få felles leseopplevelser og referanserammer gjennom høytlesing. Jeg vil derfor dele ut novellen på eget ark og lese novellen høyt for elevene. Slik sikrer jeg at alle får lik tilgang til teksten uavhengig av elevenes tekniske lesekompetanse. Underveis skal jeg legge inn lesestopp hvor jeg vil invitere elvene til å reflektere skriftlig rundt spørsmålene. Lesestoppene legger jeg der jeg opplever at det er tomrom i teksten som leseren må fylle ut for å skape mening.[5] Jeg skal legge inn totalt 16 stopp! Ganske mange, men siden dette var første novelle elevene møtte på ungdomstrinnet, vil jeg modellere selve lesingen og hvordan jeg som lesere kan stoppe opp underveis og tenke over det jeg har lest, noe som er viktig for å forstå og tolke tekster.  

Etter lesingen vil jeg at elevene i pargrupper skal skrive nye tekster ut fra Lill Miriams synsvinkel; enten forut for selve handlingen, fra selve handlingen eller etter endt tekst. Her ønsker jeg at elevene skal kunne velge, men de må være samstemte innad i paret. Skriveoppgaven inviterer indirekte elevene til å tolke teksten fordi de må se historien ut fra en annens perspektiv Jeg ønsker å bruke samskriving som metode da dette kan bidra til at elevene får samarbeide om felles tekst og som fører til at elevene ikke opplever det som like «skummelt» som å skrive helt alene.

For å forberede elevene til skriveøkta vil jeg ha en klassesamtale for å oppsummere og trekke noen sentrale tråder i teksten. Jeg skal ikke bruke tid på å gjennomgå alle spørsmålene, men jeg er opptatt av at elevene skal bli hørt og jeg vil derfor understreke for elevene at det aldri bare er en tolkning eller et svar og jeg ønsker å være nøye på ikke å si min mening eller min tolkning av teksten siden jeg har lest denne teksten mange ganger!

Refleksjoner rundt gjennomføringen

Vi fikk en fin samtale med utgangspunkt i novellen, der elevene viste både empati og innsikt i andre menneskers tanker og følelser. Elevene viste også at de kunne lese med fordobling, og så at novellen handlet om noe konkret, men dreier seg om noe mer overordnet: Mange av elevene tenkte at novellen «Alle vi» omhandlet gruppe, fellesskap, klasse, venner og gjengmentalitet, Sammen kom de kom fram til at mobbing, kroppspress og utestenging kunne være sentrale temaer som novellen dreide seg om. Det ble en viktig diskusjon rundt spørsmålet om hva «jeg-personen/vi» kunne gjort annerledes, som viser at selv om en skjønner at det som skjer er galt, kan det være krevende å være den som sier ifra. Mange av elevene mente de ville sagt stopp, ikke plaget Lill Miriam, ikke dratt henne uti vannet, vært hyggelig mot henne og ikke mobbet i utgangspunktet. Men det var også flere sommente det er vanskelig å si nei eller stoppe noe.  

Det er vanskelig å beskrive med ord stemningen i et klasserom når et opplegg fungerer. For det gjorde det virkelig! Elevene satt sammen, og jeg kunne høre de tastet og diskuterte teksten da de skrev egne tekster.

Endelig er jeg ferdig med den fæle balletten. Sier jeg høyt for meg selv når jeg går hjem den lange veien, mens jeg tenker på hvor tynne og pene de andre jentene på balletten er, jeg skulle ønske jeg var mer lik dem. Jeg er bare en stor og tjukk jente, som ikke klarer noen ting.  

Etter at jeg forklarte hva som har skjedd så ting blitt mye bedre. Den store klumpen i magen ble mindre for hver dag som gikk, og en dag så var den borte.

Lill Miriam våkner. Det er to år etter ulykken, hun har ligget i koma i to år. Hun åpner øynene, hun ser de jentene som prøvde å drukne henne over seg. Hun blunket for å sjekke om hun så syner. Hun gjorde ikke det, hun spratt opp fra sykesenga. “HVA GJØR DERE HER?” roper Lill Miriam. Jentene ser triste ut. De hadde dårlig samvittighet og derfor hadde de tatt med blomster til Lill Miriam. Ragnhild som var sjefen i gruppa, klarte ikke å svare hun falt bakover og mistet plutselig følelsen i kroppen. Hun hadde veldig dårlig samvittighet.

Denne gangen valgte jeg samskriving og skrive ut fra en annens perspektiv, men tekster på ungdomstrinnet kan brukes på mange ulike måter. Sjangerbytte (skrive om teksten til nyhetsartikkel for eksempel), fra en modalitet til en annen (lage novellefilm med alternativ slutt) eller lage manus og skuespill er fine lese- og skriveoppdrag som fenger elevene og som bidrar til at de opparbeider seg litterær kompetanse og de får i tillegg brukt sin empati, fantasi og skaperglede i læringsprosessen.


[1] Kaldhol, M. (1993). Alle vi. Hentet 04.12.2018 fra https://ndla.no/nb/node/4220?fag=116784

[2] Andersen, P.T. (2011). Hva skal vi med skjønnlitteraturen i skolen? S. 15-22. Norsklæreren 2-11.

[3] Steffensen, B. (1995). Når børn læser fiktion. Grundlaget for den nye literaturpædagogik. Köbenhavn: Akademisk Forlag.

[4] Langer, J. A. (1995). Litterära föreställingsvärldar: Litteraturundervisning och litterär förståelse. Teachers college, Columbia University.

[5] Iser, W. (1978). The act of reading. A theory of aesthetic response. Baltimore: Johns Hopkins University Press