MENY

Digital fortelling om en filmkarakter - et tverrfaglig undervisningsopplegg på 8. trinn

Å planlegge helhetlig undervisning som motiverer for læring, er en viktig del av lærerjobben. I dette blogginnlegget vil jeg vise hvordan et tverrfaglig undervisningsopplegg i norsk og duodji kan bidra til økt motivasjon for lesing i 8. klasse. Av Eva Bekkeli Haakseth.

Collage

Hver høst har skolen vår en kulturkveld hvor elevene deltar med ulike kulturelle innslag. Det er alt fra teater, film, høytlesing, sang, dans, utstillinger o.l. Skolen er en 1 – 10 skole, og alle klassene har også ulike oppdrag som for eksempel utlodning og matsalg. Alle kommunens innbyggere inviteres, og det er god oppslutning rundt arrangementet, med rundt fem hundre gjester i en kommune med ca. 1000 innbyggere. Kulturkvelden har et felles tema, og i år er temaet «Film».

Helhetlig undervisningsplanlegging

Da jeg skulle designe undervisningen fram mot 8.klassens innslag til kulturkvelden, tok jeg utgangspunkt i Leseplanleggeren fra Lesesenteret. Leseplanleggeren kan være et nyttig verktøy for læreren i helhetlig undervisningsplanlegging. Planleggingen starter med å se på målet med leseprosessen og hvordan elevene skal få vist hva de har lært. Deretter tar læreren stilling til hvordan det skal legge til rette for elevenes forståelse av lesingen, og hvordan elevene skal motiveres og engasjeres før selve lesingen tar til.

Målet med lesing

Målet med dette tverrfaglige undervisningsopplegget var å utvikle kunnskap om en filmkarakter som elevene skulle presentere for publikum på kulturkvelden. Gjennom at elevene fikk velge filmkarakter selv, var målet at de skulle motiveres til å lese for å lære om karakteren. De skulle søke etter informasjon om filmkarakteren på ulike steder, sammenligne og ta stilling til hvilken informasjon de ønsket å ta med i presentasjonen. På den måten fikk de vist at de kunne trekke ut relevant informasjon og foreta kritiske vurderinger i utforming av presentasjonen. I duodji skulle elevene sy kostyme til sin filmkarakter, og på kulturkvelden skulle elevene kle seg ut i de selvssydde kostymene.

Kulturkvelden og emnet film er godt forankret i læreplanen. I formålet for norskfaget står det blant annet at: «elevene skal møte et bredt utvalg tekster, motiveres til lese- og skrivelyst, orientere seg i et mangfold av tekster, samt gjennom muntlige og skriftlige kommunikasjon sette ord på egne tanker, meninger og vurderinger[1]Et av kompetansemålene for duodji er at elevene skal kunne: «lage bruksgjenstander med tradisjonelle og morderne materialer»[2]

I tråd med prinsippene for helhetlig undervisningsplanlegging tenker man på hvordan elevene skal få vist hva de har lært. Elevene skulle bidra i utformingen av vurderingskriteriene slik at de på denne måten fikk større eierskap til oppgaven[3]. Etter å ha presentert det de hadde jobbet med skulle de vurdere seg selv, samt at jeg som lærer vurderte deres presentasjoner ut fra de samme kriteriene.

Videre i dette blogginnlegget vil jeg gjøre rede for undervisningsopplegget slik det kom til uttrykk i klasserommet.

Før lesing

Før lesing skulle elevene være med å utforme vurderingskriterier ut fra målet med oppgaven. Elevene fikk presentert at de skulle lage en presentasjon av sin filmkarakter som en digital fortelling. Jeg modellert hvordan de skulle sette dette opp og viste to eksempler på hva som kunne være med. For eksempel: «Kunne bruke funksjonene i programmet» og «Kunne presentere relevant informasjon om filmkarakteren».

Elevene samarbeidet så med læringspartner. De skrev ned forslag til hva presentasjonene kunne inneholde og hvilke vurderingskriterier oppgaven skulle ha. Etterpå delte de sine forslag med hele klassen, og vi satte opp en liste med innhold og vurderingskriterier på tavla. Disse ble så skrevet i et arbeidsdokument som elevene skulle bruke når de utformet presentasjonen.

Etter å ha blitt enig om forslag til innhold og vurderingskriterier, fikk elevene i oppgave å tenkeskrive i tre minutter om hva de visste om sin karakter fra før. Dette ble gjort for å aktivere elevenes forkunnskap og for å motivere elevene til å søke informasjon[4].

Deretter fikk de utdelt et VØL-skjema, hvor de skulle fylle inn det de visste fra før og det de ønsket å finne ut fra med bakgrunn i arbeidsdokumentet. Jeg modellerte hvordan de skulle fylle ut skjemaet.

Det ble også gjennomført en muntlig diskusjon rundt bruk av kilder; hva som er troverdige kilder og hvordan bruken av ulike kilder styrker troverdigheten i en framstilling. Hvordan kildene skulle føres opp i presentasjonen ble også modellert slik at elevene kunne legge disse inn underveis.

Under lesing

Elevene brukte vurderingskriteriene og VØL-skjemaet når de søkte etter informasjon. De brukte bøker fra biblioteket og internett som informasjonskanaler. Når de skal søke etter informasjon, må de lese på ulike måter som å skumlese, punktlese, letelese og nærlese som de hadde øvet på tidligere i norsktimene. De leste også ulike typer tekster som leksikonartikler, intervjuer, leserinnlegg, fagartikler o.l.

Etter hvert som elevene fant informasjon i tekstene de leste, skrev de den inn i arbeidsdokumentet. Deretter la de inn bearbeidet informasjon i form av bilder, stikkord, sitater o.l. i powerpoint og opprettet et videoprosjekt på pc-en. Da alle bildene og lysarkene var lagt inn i videoprosjektet, la de til lyd og gjorde justeringer i forhold til hastighet, zoom, bevegelse og andre effekter. Elevene fikk veiledning fra meg på valg av innhold ut fra vurderingskriteriene.

Etter lesing

Da presentasjonene var ferdig, ble alle fortellingene vist for hele klassen. Elevene vurderte egne og andres fortellinger ut fra vurderingskriteriene, og de fikk mulighet til å bearbeide tekstene sine før innlevering og presentasjon på kulturkvelden. Under vises bilder fra en av de digitale fortellingene.

Refleksjoner

Jeg observerte at interessen var stor blant elevene i arbeidet med utforming av presentasjonene. Mange sa at det var motiverende å jobbe med å finne informasjon, spesielt siden de hadde valgt filmkarakteren selv. Flere brukte arbeidsdokumentet og VØL-skjemaet aktivt i utformingen av presentasjonen, og elevene var mottakelig for veiledning underveis i prosessen. Noen av elevene var også nysgjerrig på de andres presentasjoner, og de delte ideer med hverandre. Flere var spente på hvordan det ville bli å vise fortellingene på kulturkvelden.

Graden av kompetanse varierte blant elevene. Noen viste gode digitale ferdigheter i selve utformingen av presentasjonen, mens andre viste at de hadde utviklet relevant kunnskap om sin filmkarakter. Flere av elevene viste at de mestret både innhold og form.

Leseplanleggeren hjalp meg å planlegge en undervisning som ga lesingen et mål og en mening som motiverte elevene. Gjennom at de fikk velge sin egen filmkarakter, arbeide tverrfaglig og presentere arbeidet for et publikum, viste elevene stor interesse til å lese ulike typer tekster. De viste engasjement, hadde høyt arbeidstempo og god arbeidsinnsats.  

Undervisningsopplegget oppsummert i leseplanleggeren

 

[1] Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan i norsk (NOR1 – 05).Hentet fra: https://www.udir.no/kl06/NOR1-05

[2] Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan i duodji (KHV2-01).Hentet fra: https://www.udir.no/kl06/khv2-01/

[3]Utdanningsdirektoratet. (2015). Egenvurdering, elevinvolvering og involvering av lærlinger. Hentet fra: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/underveisvurdering/involvering/

[4] Du kan lese mer om tenkeskriving bl.a. i Dysthe, O., Hertzberg, F., & Hoel, T. L. (2000). Å skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Universitetsforlaget