MENY

Å eksperimentere med nynorske tekster på 5.trinn

Å posisjonere seg som nynorskskiver kan være utfordrende for elever med bokmål som hovedmål. Modelltekster kan derfor være en god støtte for å gjøre elevene mer fortrolige når de skal eksperimentere med nynorske tekster. Av Therese Hauge.

Rammen for dette undervisningsopplegget var fire norsktimer på 60 minutter. Elevene jobbet individuelt, sammen med læringsvenn i grupper og i plenum. For at undervisningsopplegget skulle ha en tydelig sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmetoder og vurdering ble Leseplanleggeren fra Lesesenteret benyttet som en rød tråd gjennom hele undervisningsopplegget.  

Mål

I Kunnskapsløftet er begge målformene sidestilt, og alle kompetansemålene gjelder både hovedmål og sidemål. Unntaket er målet «å eksperimentere med å skrive tekster på sidemål», som vi finner etter 7.trinn, og som ligger som bakgrunn for dette opplegget. Å skrive og lese tekster på sidemål kan være en utfordring for mange elever. Dette undervisningsopplegget er gjennomført på en skole der elevene har nynorsk som sidemål. For å støtte elevene til å bli mer fortrolige med lesing og skriving av nynorske tekster, ble elevene presentert for modelltekster på nynorsk. Eksempeltekster er noe kompetansemålene i norsk etter 7.årstinn også legger vekt på at elevene skal bruke når de skriver tekster.

Etter lesing og skriving

I undervisningsopplegget skulle elevene bli bevisste på at det er sammenhenger mellom målformene nynorsk og bokmål. De skulle bruke denne kunnskapen sammen med modelltekstene til å skrive egne faktatekster om dyr på nynorsk. Denne skriveoppgaven hadde fokus på at elevene skulle eksperimentere med nynorske ord og bruke disse i tekstene sine. Det ble ikke satt fokus på rettskriving i denne skriveoppgaven.

Før lesing

 «Visste du at hesten kan sjå forskjellige ting med kvart auge», «Visste du at det har vore ein katt i verdensrommet? Og «Visste du at hundar sveittar frå nasen?» Latteren runger i klasserommet til 5.trinn når nye faktasetninger og bilder vises fra bøkene « Visste du at…? HEST, KATT og HUND».

Studier[1] viser at motivasjon spiller en viktig rolle når elevene skal skrive sidemålstekster. Det derfor viktig å presentere elevene for tekster som motiverer når en skal arbeide med å lytte til, lese og skrive egne tekster på nynorsk. Humor kan være en god kilde til motivasjon, noe som var bakgrunnen for valg av bøkene «Visste du at..» av Anna Fiske til dette undervisningsopplegget. Bøkene, som inngår i leselandserien fra Samlaget er rikt illustrert og inneholder kjente, ukjente og morsomme fakta om ulike dyr.

Under lesing

Bøkene ble lest høyt i fellesskap i klassen. Dette for at elevene skulle få en felles leseopplevelse og få felles referanserammer. Når læreren leser høyt, har hun også mulighet for å planlegge lesestopp og invitere til diskusjon rundt teksten, som for eksempel å diskutere mønstre for språkbruk.  Dette kan være en god støtte for å gjøre elevene språklig bevisste, slik at de kan oppdage skrivemåter på nynorsk. Elevene kom frem til følgende mønster i modelltekstene: «Alle setningene startet med visste du at». Videre ble vi bevisste på at ordene i de to målformene var ganske like, men likevel fantes det mange ulikheter. Spesielt så vi på artiklene og bøying av hunkjønnsord og hankjønnsord i ubunden og bunden entallsform. Elevene fikk så velge ett dyr de ønsket å skrive en faktatekst om. Når elevene hadde valgt dyr, fikk de utdelt et kolonneskjema med fire ulike kategorier. Dette skulle benyttes mens de leste tekster om de ulike dyrene de hadde valgt.

I klasserommet var det bestilt inn faktabøker fra skolebiblioteksentralen, og elevene kunne benytte disse til å lese om dyrene de hadde valgt. De kunne også benytte Internett til faktasøk. Etter hvert som de studerte dyrene sine, fylte de inn fakta i kolonneskjemaet sitt.

Da elevene var ferdige med faktasøket, ble dyrene de hadde valgt, presentert på tavla, og  elevene fikk ytterligere tips og ideer fra hverandre.

Elevene valgte minst fem fakta som de skrev om til nynorsk og satte inn i startsetningen «Visste du at …». Hver faktasetningen ble skrevet på et eget oppslag som skulle illustreres på samme måte som i modellteksten. På den måten inneholdt elevenes egen bok om dyret de hadde valgt fem oppslag.

Oppsummering

Å skrive tekster på sidemål var utfordrerne for elevene på 5. trinn. Det var første gang elevene eksperimenterte med å skrive nynorske tekster, og ukjente arbeidsmåter kan ofte virke uoverkommelig. Men i arbeidet med å innhente informasjon om dyrene var elevene svært engasjerte. De jobbet ivrig med å lese ulike tekster, diskutere med andre og med å sortere informasjonen de hadde funnet i skjemaene sine.

Forskning viser at elever skriver bedre når det blir benyttet modelltekster i undervisningen[2].  Bøkene «Visste du at» fungerte bra som inspirasjon for elevenes når de skulle skrive egne på nynorsk. Selv om ikke alle ordene i tekstene var på nynorsk, produserte alle elevene hver sin tekst om et dyr der både artiklene var på nynorsk og flere av substantivene var bøyde på nynorsk. I tillegg viste enkelte at de hadde forstått noen rettskrivingsregler på nynorsk, som for eksempel at ord med hv på bokmål, skrives med kv på nynorsk.  Etter gjennomført undervisning diskuterte elevene i plenum. De mente at de nok kunne skrive en ny nynorsk tekst, så lenge de fikk en oppskrift å følge.

[1] Jansson, B. K. (2012). Tidlig start med skriving på begge målformer. I: S. Matre & A. Skaftun (Red.). Skriv! Les! 1, Artikler fra den første nordiske konferansen om skriving, lesing og literacy. Trondheim: Akademika forlag.

[2] Håland, A. (2013). Bruk av modelltekstar i sakprega skriving på mellomtrinnet: Ei undersøking av korleis modelltekstar set spor i elevtekstar og korleis elevar posisjonerer seg i ulike sakprega skrivesituasjonar. (Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger). Stavanger: Universitetet i Stavanger.