MENY

Å bruke litterære tekster for å skape et inkluderende fellesskap på 8. trinn

Jeg vil her skissere et undervisningsopplegg i norsk i 8.trinn, med utgangspunkt i tekstene «Bli med», og «Du skal ikkje bry deg om kva andre meiner». Denne litteraturen kan gjøre oss i stand til å se hverandre med større forståelse. Bloggtekst av Marit Frantzen.

Ved hjelp av sangteksten Bli med, samt debattinnlegget «Du skal ikkje bry deg om kva andre meiner[1]» ønsket jeg å skape et inkluderende fellesskap i klassen, jamfør Overordnet del, verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Denne delen av læreplanverket gjelder for grunnopplæringen i Norge. Opplegget tok også utgangspunkt i kompetansemålet i norsk som sier at elevene skal kunne lese og tolke et bredt utvalg av tekster.

For at elevene skulle nå målene ville jeg la dem arbeide med å lese og tolke litterære tekster. Undervisningsopplegget er planlagt ved hjelp av Leseplanleggeren fra Lesesenteret. Dette verktøyet hjelper meg å skape en god sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering. 

Hvordan elevene skal få vise hva de har lært

Elevene skal vise hva de har lært gjennom å svare på refleksjonsspørsmål og skrive et refleksjonsnotat rundt hvordan det har vært å jobbe med tekstene. Dessuten skal de svare på hva de kan gjøre for å øke trivselen i klassen. Til slutt skal de vise sin forståelse av temaet gjennom å skrive positive ord om hverandre.

Å se seg selv og andre gjennom litteraturen

Den første teksten skal vises på tavla mens vi spiller av låten. Elevene får lesebestilling å notere ned vanskelige ord underveis. Den andre teksten vil jeg lese jeg høyt for elevene. På denne måten sikrer jeg at alle elevene får lik tilgang til teksten, uavhengig av deres tekniske lesekompetanse.

Jeg vil la elevene kombinere lesing, skriving og samtale i arbeidet med tekstene. Skrivingen brukes som et verktøy for å utforske egne tanker knyttet til debattinnlegget, men også som støtte for samtalen om teksten. Jeg vil spesielt fokusere på språket i tekstene. Vi vil reflektere over forskjellen på «Du skal ikkje bry deg» og «Du skal ikkje bry deg om» og jeg vil få elevene til å forklare hva de legger i begrepene sjølvinnsikt og tilfredsstille.

Gjennom å stille autentiske spørsmål til elevene, vil jeg utfordre dem til å reflektere over innholdet i tekstene vi skal lese. Eksempler på spørsmål: Hvem handler teksten om? Hva er hensikten med den? Hvordan prøver teksten å påvirke deg?  Hvem sine interesser blir presentert? Hvem skrev teksten og hvorfor? Hva ønsker forfatteren å få deg til å tenke?

Førlesefasen skal fremme engasjement

For å fremme elevenes engasjement og motivere dem for lesing skal vi starte med en felles samtale om hva ordene kommunikasjon og inkludering kan bety. Elevene skal diskutere med sine læringspartnere og velge ut de ordforklaringer de syntes er viktigst for å dekke begrepene. Deretter lager vi et felles tankekart med forklaringer til verdiordene og elevene skal velge ut de forklaringene de vil ha med i klassens sol.  

Undervisningsopplegget oppsummert i Leseplanleggeren:

Refleksjoner

Engasjementet til elevene var veldig bra under hele gjennomføringen av opplegget. Det var fint å få skape en felles forståelse for temaet i klassen. Med utgangspunkt i klassens sol hadde vi gode samtaler om relasjoner og hva som menes med å ha et godt klassemiljø.

Elevene viste god forståelse for hva tekstene dreide seg om. En elev sa at debattinnlegget fikk henne til å tenke over hvordan vi oppfører oss mot hverandre. En annen tenkte at forfatteren av innlegget hadde skrevet teksten for å få oss til å tenke over hvordan andre kan ha det og hvordan vi påvirker andre. En tredje mente at forfatteren ville få ham til å forstå at han ikke måtte bry seg så mye om hva andre tenker om ham og hva han har på seg.

Jeg ble overrasket over at så mange elever reflekterte over bruken av sosiale medier. Flere av elevene opplevde å ikke bli inkludert på sosiale medier, for eksempel i diverse snapchatgrupper. Mange uttrykte at en ikke skal bry seg om alt det andre legger ut på nettet. De snakket om at de fleste mennesker bare legger ut alt det som er bra. Noen synes det er dumt at folk ikke vil vise et mer variert bilde av hvordan livet egentlig er. Elevene var enige om at det er dumt at de er så opptatte av hvordan andre ser ut og hva de har på seg. De mener at det er vanskelig å bare være seg selv, for de fleste vil gjerne være sånn som alle de andre i sin omgangskrets. Det kan mange ganger være vanskelig å leve opp til.   

Refleksjonene viser meg at elevene synes det var mer motiverende og artigere å jobbe med tekster på denne måten. Noen skriver at de liker å jobbe på denne måten og at variasjon er viktig. De forteller at de liker å samarbeide med andre og at det er lettere å jobbe på denne måten. Flere skriver at de tror de lærte mer av å gjøre det sånn og at de lærer mye nytt. En elev svarte at han følte han fikk gjort så mye.

Gjennom Exit-lappene viser elevene at de kan bli flinkere til å inkludere andre gjennom å hjelpe hverandre mer, være hyggeligere mot hverandre, ta i mot komplimenter og tenke bedre om seg selv, si fine og positive ting til hverandre, være med alle, prøve å inkludere dem som er mye alene, motivere hverandre, be hverandre på besøk, være snill, hjelpsom og hyggelig mot andre.

De positive ordene hver enkelt skrev om sine medelever ble samlet inn og jeg skrev ordene over på rødt papir som jeg klipte ut til hjerter. Elevene fikk utdelt hvert sitt hjerte med en annen elevs navn på. Deretter måtte de muntlig presentere alt positivt som stod på dette hjertet. Hjertene ble hengt opp i klasserommet:

Det passet også veldig godt siden dette er en ny klasse, og vi fikk satt en standard for hvordan vi vil ha det i klassen framover. Jeg ser at elevene vil ha større forutsetninger for å delta aktivt i helklassesamtaler når de først har utforsket en tekst gjennom individuell skriving og i gruppesamtaler.

Leseundervisning handler om å styrke elevenes kompetanse til å finne informasjon og tolke tekst. Elevene i 8.trinn vil forhåpentligvis være bedre rustet til å kunne skape et varmt og inkluderende klassemiljø framover.

En læringspartner er:

  • En som sitter sammen i en viss periode.
  • En du blir godt kjent med.
  • En du skal hjelpe.
  • En du får hjelp av.
  • En som er en god lytter.
  • En som ser på den som snakker.
  • En du snakker med om det du skal.
  • En som er positiv til deg.
  • En som inspirerer.
  • En som motiverer deg.
  • En som får deg til å gjøre det ytterste.
  • En som gir deg konstruktiv tilbakemelding.

[1] Blichfeldt, K., og Nilsen, M. (2014). Nye Kontekst 8-10 Tekster 4. Oslo: Gyldendal.