MENY

Foredragsholdere - omtale - 2015

Anne Mangen: -  Hva er det som er spesielt med å lese litteratur?

Hva er det som er så spesielt med å lese litteratur, sammenlignet med å lese andre typer tekster/andre sjangrer? Har litterære leseopplevelser noen spesiell effekt på leseren som man ikke finner i andre teksttyper? Denne introduksjonen vil gi en smakebit på forskning som har undersøkt slike spørsmål, med fokus på den litterære leseopplevelsen heller enn på analyse og fortolkning.

Anne Mangen er førsteamanuensis i lesevitenskap ved Lesesenteret. Hun arbeider med den nasjonale prøven i lesing for 5. trinn, og forsker på hvordan lesing og skriving endrer seg i og med digitaliseringen.

 

Henning Fjørtoft: - Litteraturlaboratorium – egenvurdering og metakognisjon i litteraturundervisningen

Litteraturlaboratorium er en arbeidsform som vektlegger hvordan forståelse for en litterær tekst vokser frem gjennom gjenlesing og egenvurdering. Sesjonen er en modellering av et laboratorium der alle deltakerne arbeider aktivt med en skjønnlitterær tekst.

Henning Fjørtoft er førsteamanuensis i norsk fagdidaktikk ved Program for lærerutdanning, NTNU. Han har skrevet bøker om vurdering, lyrikk og norskdidaktikk, og forsker på lesing i skolen.

 

Aslaug Fodstad Gourvennec: - Litterære samtaler som faglig lesing

Litterære samtaler i ulike konstellasjoner og med ulike mål nyttes ofte i norskfagets litteraturundervisning. I denne parallellsesjonen er det den åpne gruppesamtalen som diskuteres. Deltakerne vil få en liten smakebit av å delta i slike samtaler før blikket rettes mot elevers samtaler. Utdrag fra samtaler mellom elever i videregående skole presenteres, og det vil bli lagt vekt på trekk som er avgjørende for de gode samtalene og på utfordringer elevene støter på. Elevsamtalene er hentet fra Gourvennecs doktorgradsarbeid. I lys av både deltakernes og elevenes samtaler vil også utfordringer og muligheter for litteraturundervisningen diskuteres.

Aslaug Fodstad Gourvennec er stipendiat i lesevitenskap ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. I doktorgradsprosjektet sitt studerer hun litterære gruppesamtaler mellom høytpresterende elever i videregående skole.

 

Bente Stausland Skartveit og Anne Håland: -  Og så då? Litteraturen ut i klasserommet

I foredraget presenteras praksisforteljingar frå mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregåande skule om ulike måtar å drive litteraturundervising på.

Bente Stausland Skartveit er universitetslektor ved Lesesenteret, tilknytt satsinga Ungdomstrinn i utvikling. Ho har 20 års erfaring som norsklærar i ungdomstrinn og vidaregåande skule.

Anne Håland er førsteamanuensis ved Lesesenteret, tilknytt satsinga Ungdomstrinn i utvikling. Håland har lang erfaring frå grunnskulen og vidareutdanning for lærarar.

 

Jolin Slotte: - Ordkonst som metod och praktik i den finländska grundskolan

Hösten 2016 införs begreppet "ordkonst" i den finländska grundskolans läroplan.”Ordkonsten är det centrala kulturinnehållet i ämnet [modersmål och litteratur] och den innefattar läsning, tolkning och produktion av litterära texter samt teaterkonst, drama och medietexter”.

Författare, modersmålslärare och projektplanerare Jolin Slotte var med och byggde upp Ordboet och berättar om de verktyg och metoder som ordkonsten innebär. Hon delar med sig av de praktiska redskapen inom ordkonsten som lärarna kan utnyttja för att öka läslusten, språkmedvetenheten och läsförmågan hos sina elever.

Slotte är finlandssvensk författare och har i flera år arbetat som modersmålslärare i gymnasiet, men också som projektplanerare för den språkstimulerande fantasiutställningen Ordboet. Slotte ingår också i forskningsgruppen IGEL North.

 

Kersti Nilsson: -  Internetgenerationens syn på fiktionsläsning – samtal mellan unga vuxna i fokusgrupper

Dagens unga vuxna, 16 – 25 år, ägnar mer tid åt digital läsning och sociala medier än åt litteraturläsning i tryckta böcker. Frågan är om deras attityder till litteraturläsning för personlig och social utveckling har påverkats negativt.  För att undersöka detta genomfördes fokusgruppintervjuer med elever i yrkesorienterade och högskoleförberedande gymnasieprogram samt med elever i folkhögskola, tre från varje kategori. Resultaten visar att attityderna är positiva. Det framkom att litteraturläsning förknippas med emotioner, som får läsaren att lyssna till sin egen röst och att uppleva inre bilder, men även med nyttoaspekter som omdöme och föreställningsförmåga.   

Nilsson er universitetslektor i Bblioteks- och informationsvetenskap/ Ph-D Litteraturvetenskap ved Högskolan i Borås.

 

Hanne Kiil: - ”Jeg visste ikke at bildebøker var for ungdom” - nyere bildebøker til bruk i undervisningen

Mange av de nye bildebøkene henvender seg til eldre lesere både når det gjelder tematikk og formspråk. Hvordan bruke disse bildebøkene i undervisningen?

Hanne Kiil er litteraturpedagog på Norsk barnebokinstitutt. Hun er utdannet lærer/lektor, og har flere års praksis fra grunnskole, videregående skole, høgskole og universitet. Kiil er medlem i Norsk kulturråds vurderingsutvalg for bildebøker

 

Jorunn Melberg: - «Inn i boka» med bruk av drama som metode

Eksempler på hvordan arbeide dramatisk

  • i et forarbeid til opplesing
  • for å kunne identifisere seg med personer  
  • for å utforske og bearbeide/aktualisere tema
  • i en  fabulering videre  

Jorunn Melberg er førstelektor i drama og prodekan for undervisning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Stavanger.

 

Kristine Gilje Skjæveland og Ingeborg Margrete Berge: - Litteraturens sprengkraft - dybdestrategier i møte med skjønnlitterære samtidstekster

I foredraget presenteres en tilnærming til lesing av samtidstekster der læringsstrategier som fremmer dybdelesing står sentralt. I en egen workshop får deltakerne  mulighet til å utarbeide egne ideer til undervisningsopplegg med utgangspunkt i andre skjønnlitterære tekster.

Skjæveland og Berge er begge universitetslektorer ved Lesesenteret, og har permisjon fra sine jobber ved Gand vgs og St. Svithun vgs.

 

Arne Svingen: - Forfattermøte (samtale med Anette Münch)

Arne Svingen debuterte som forfatter våren 1999 med romanen Handlingens mann som fikk gode kritikker og ble oversatt til tysk. I 1999, kom også hans første barnebok om Hubert, gutten som har en egen evne til å havne i trøbbel. Siden har han skrevet en rekke  romaner for voksne, men er nok mest kjent som barne- og ungdomsbokforfatter, og da særlig for spenningsbøkene. Svingen har også jobbet med illustrerte romaner for ungdom/voksne, har skrevet hørespill og sangtekster for Jonas Fjeld. Flere av bøkene er oversatt til tysk, italiensk, svensk, ungarsk og dansk.

 

Terje Torkildsen: - Å skirva for dei som ikkje vil lesa

Er det mogleg å skriva bøker for dei som ikkje vil lesa? Og er det eigentleg vits å gjera det? Ja, det meiner Terje Torkildsen, og han har også gjort det.

Terje Torkildsen er norsklektor, forfattar, skodespelar og komikar. Den einaste som har vunne Uprisen to gonger. Gav ut den kritikarroste ungdomsromanen Arrfjes i 2014.

 

Bronia Hamilton: Med leseglede som mål: mengdelesing i engelsk

Harry Potter og Hunger Games; spennende moderne engelsk litteratur, men langt utenfor rekkevidde for mange av elevene våre. Hvordan kan vi nå frem til elevene som selv skryter av å "aldri lese"? Og hvordan kan vi få dem til å lese bøker på engelsk? Bronia deler tips til undervisningsopplegg og ressurser fra egen erfaring med yrkesfaglige elever på VGS.

Bronia Hamilton er engelsklærer og har erfaring fra både ungdomsskole og videregående skole. Hun er FYR koordinator i Oslo for engelsk. Prosjektet jobber med Fellesfaglig Yrkesretting og Relevans.

 

Ove Eide: Film som tekst. Tv-seriar og film som vegar til danning

Tv-seriar er vår tids store forteljingar, og opptek mange unge. I føredraget vil omgrepet danning bli drøfta, i lys av – og med døme frå –  tv-seriar, spelefilm og kortfilm.

Ove Eide er pedagogisk leiar ved Firda vgs. Lærebok- og fagbokforfattar. Han har skrive om norskfaget i Norsklæraren og i Bedre skole , og har m.a. skrive biografi om Jakob Sande  og redigert Jan-Magnus Bruheim: Dikt i utval.

 

Arne Berggren: – Der forfatteren er Gud

En innføring i tv-dramaets myteomspundne dramaturgi og hemmeligheter.

Arne Berggren er forfatter, dramatiker og én av landets mest erfarne tv-serieskapere.

 

Stein Morten Lier: Hvordan komme i gang med å skrive en historie, og viktigheten av å lese for å kunne skrive

Uten lesing, ingen skriving. Når man leser, utvides ikke bare ordforrådet, men man får en dypere forståelse av hva en historie er og hvilke elementer den må inneholde for at det skal være en fortelling. Foredraget inneholder også tips om hvordan man starter den kreative prosessen, og hvordan man jobber ut en idé til en historie.

Stein Morten Lier har gitt ut tolv bøker, hvorav tre av dem er spenningsbøker for ungdom. Han er også programleder for Insider på MAX.

 

Hildegunn Støle: – Hva synes lærerstudenter om litteratur?

For tida pågår en nordisk eksperimentell studie om skjønnlitterær lesing. Studien har som mål å finne ut om visse kvaliteter ved skjønnlitteratur gir leseren større utbytte enn litteratur som ikke har slike kvaliteter, ofte kalt foregrounding eller defamiliarisation, og som blant annet består i typiske virkemidler som metaforer og «åpne rom» for tolkning, med mer. Som bakgrunn for studien, har vi undersøkt holdninger til skjønnlitterær lesing blant et utvalg lærerstudenter ved UiS. Foreløpige resultater vil bli presentert i foredraget.

Hildegunn Støle er førsteamanuensis ved Lesesenteret. Hun arbeider med nasjonal prøve i lesing for 5. trinn, samt med nasjonale satsinger som FYR i videregående skole. Studien som blir presentert på Lesekonferansen kalles IGEL North og ledes av Anne Mangen, Lesesenteret. 

 

Per Thomas Andersen: –  Hva skal vi med litteratur i skolen?

Andersen vil i sitt foredrag sette fokus på i hvilken grad litteraturen egentlig har noen nytteverdi i skoleverket. Hva skal   vi med litteratur, og hvorfor skal vi lese litteratur?

Per Thomas Andersen er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han ble cand. philol. 1980, førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø 1988, tok doktorgraden i 1992 med avhandlingen Dekadanse i nordisk litteratur 1880-1900 og ble ansatt som professor ved Universitetet i Oslo i 1993.