MENY

Ordlæring i kontekst

- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn.

Bakgrunn og mål
Et godt utbygd ordforråd er en viktig faktor for å kunne utvikle gode lese- og skriveferdigheter. Å lære ord mens vi leste, snakket og skrev med utgangspunkt i en tekst, var målet for dette undervisningsopplegget. Undervisningsopplegget ble iscenesatt for å styrke språket til fem flerspråklige elever på 2. trinn, slik at de etter hvert kan klare å følge den vanlige undervisningen.

Bildeboka som ble brukt var Anna Fiskes tegneserietekst Farmor og jeg, som passet godt med støtte i samspillet mellom bilder og verbaltekst. Boka inneholder fem historier med tegneserier, og jeg valgte ut «Nå er det jul igjen». Teksten er en skildring av hva som skjedde den julen Annas mamma var lei av alt som måtte gjøres før jul, i tillegg til at det var deres tur til å ha farmor. Boka er i tegneserieformat, og tegningene, som gir god støtte til verbalteksten, både utdyper og utvider meningspotensialet i teksten. Denne sammensatte teksten gir rom for mange gode og utforskende samtaler, og passer også godt til ordlæring.

Ved hjelp av teksten brukte vi ulike måter å lære nye ord og begreper:

  • dialog om teksten
  • på jakt etter sammensatte ord
  • meddiktning ved samtale og skriving
  • arbeid med språket og ordlæring

En viktig del av undervisningsopplegget var dialog mellom elev og lærer, og mellom elevene, fordi dette er en viktig kilde til å øke elevens språkferdigheter. Gjennom hele opplegget hadde vi fokus på ordlæring, og hvordan bruke bilder som støtte til å lære nye ord. 

Ordlæring i kontekst – ikke som enkeltstående grammatiske øvelser
Tilsynelatende enkle setninger kan inneholde store utfordringer for mange flerspråklige elever. Det er derfor viktig å ta seg tid til å arbeide med ord og begreper mens en leser og jobber med en tekst. Dette vil igjen styrke de flerspråklige elevenes språkinnlæring i norsk, og samtidig den faglige læringen.

Som utgangspunkt for dette undervisningopplegget kartla jeg det skriftlige språket til elevene. Disse elevtekstene viste forenklinger og mangler i norsk både på ord- og setningsnivå. Kartleggingen var et godt utgangspunkt for å kunne veilede dem videre og styrke deres språklæring.

Dialog om teksten
Anna Fiskes tekst ble valgt fordi den viser hverdagslige hendelser gjennom enkle tegninger, og fordi den gir elevene muligheter for å utvide ordforrådet sitt og knytte temaet jul til sin erfaringsverden.

Vi leste begynnelsen av teksten, og brukte den og elevenes egne erfaringer som grunnlag for samtale om jul. De fem andrespråkselevene hadde alle erfaringer med julefeiring både i sitt hjem her i Norge, og i foreldrenes hjemland. For å komme inn i temaet om jul ba jeg dem lage lister over alt det som må gjøres og lages før jul hjemme. Her kom det mange gode eksempler, og listene ble lange. Det var tydelig at dette hadde de god erfaring med, og dermed var det kjekt å bruke det norske språket.

På jakt etter sammensatte ord
Ordlæring er en lang prosess, der en underveis lagrer mer og mer informasjon om ordets betydning og bruksområder, helt til en kjenner igjen ordet og kan bruke det selv.

Erfaring har vist meg at familieord, som for eksempel ”farmor” kan være en utfordring for flerspråklige elever, og av de fem elevene var det bare to som kunne si at farmor var en dame. De støttet seg begge til bildet i boka som utdypet teksten. Men da vi skulle knytte ordet til deres egen familie og vise at de kunne ordet uten støttende bildekontekst, ble det vanskeligere. De andre elevene hadde også hørt ordet før og visste at det var et familieord, men ikke om det var en mann eller dame som kunne kalles farmor. 

Jeg brukte derfor ordet «farmor» som et eksempel på et sammensatt ord. Siden norsk språk har mange sammensatte ord og det i tekster kan være opptil 25 prosent sammensatte ord, er det viktig å bevisstgjøre og lære flerspråklige elever om slike ord. Dette innebærer at det siste ordet i sammensatte ord bærer hovedbetydningen. Dette er viktig siden et slikt ordlagingssystem mangler i mange språk, og derfor kan være vanskelig å forstå.

Så i denne økta skulle elevene lære strategier for å forstå sammensatte ord, og hvordan vi lager dem. Etter at vi hadde analysert og forklart ordet farmor fra den første siden, fant vi andre sammensatte ord i resten av teksten som vi puslet sammen. Det ble mange juleord ettersom teksten handlet om julefeiring, noe jeg tror forenklet dette arbeidet. Når det første leddet i så mange ord var identisk, kunne vi enklere generalisere. Dette gav elevene erfaringer med at hovedbetydningen står sist, og at ordet først i det sammensatte ordet spesifiserer. Elevene behersket dermed en strategi de kan bruke for å analysere ukjente ord de møter i tekster.

Samtale og vurdering av måloppnåelse
I oppsummeringsøkta av dette vurderte alle elevene at de kunne eller at de hadde nådd målet, og kunne forklare hvordan vi finner ut hva sammensatte ord betyr. Den ene eleven påpekte at dette bare var når han visste hva begge ordene betydde. Elevene forklarte også de sammensatte ordene i teksten til hverandre, og selv om noen forklarte ordene uten å bruke korrekt setningsoppbygging kunne de krysse av på vurderingsskjemaet at de hadde nådd det andre målet, som var å kunne forklare minst tre sammensatte ord fra teksten.

Sjekkliste for måloppnåelse:

Mål Dette kan jeg Jeg er på veg Dette får jeg ikke til
Jeg kan finne ut hva et sammensatt ord betyr ved å se på siste del av ordet.      
Jeg kan forklare minstr tre sammensatte ord fra teksten (muntlig i gruppa).      


Samtale om teksten - meddiktning
Etter at vi hadde sett på omslaget, arbeidet med sammensatte ord og elevene hadde gjort seg antakelser om hva teksten skulle handle om, brukte jeg denne illustrasjonen som utgangspunkt for å lære ord ved å beskrive gjenstandenes egenskaper: Hva kan være pakket inn?

Her snakket vi om hva som kunne være inni pakkene, hvilken form de hadde, og hva de kunne brukes til. Elevene klarte ved hjelp av morsmålet å ressonere seg frem til hva snømann heter på norsk. En slik måte kan nok også ved andre anledninger være til hjelp i å utvide ordforrådet og etterpå delta i samtaler i klasserommet. Et godt utviklet og aktivt morsmål kan være en god støtte i innlæringen av et nytt språk.

Skriveoppgave i par – meddiktning
Barn utvikler språk- og fagforståelse gjennom å få mulighet til å samhandle og samtale ut fra sine forutsetninger, og en kan utvikle både hverdagsbegreper og faglige begreper i alle fag når det blir lagt til rette for det. Med bakgrunn i mitt mål om å stimulere til språklæring, la jeg vekt på at elevene skulle samtale og gjøre oppgaver i pargrupper. I skriveoppgaven skulle elevene fylle ut tekst i snakkeboblene på en kopiert side fra teksten.

Underveis i oppgaven fikk vi en god samtale om ulike juletradisjoner i forskjellige hjem. Gjennom oppgaven ble elevene også satt i modus for neste oppgave, som var å lage en sammensatt tekst ved å skrive sin egen tekst inn i snakkeboblene.

Jeg hadde klippet bort originalteksten, og elevene fikk kun bildene samt tekst i den første og siste ruta som utgangspunkt for skriveoppgaven.

Arbeid med språket - bilder som støtte
Denne siden begynte med at mor står med en sur mine i fjeset og en lang liste i hånden og sier at «Jeg har ikke tenkt å bli slave på kjøkkenet!» Gjennom lesing av den første siden av tegneserien hadde vi fokus på hvordan bildene og teksten utfylte hverandre, og dette tok de med seg da de skulle skrive egne ord i snakkeboblene. Det var også interessant å se hvordan elevene brukte forkunnskapene sine. Alle skrev noe om at barna og faren skulle få en liste, noe vi hadde arbeidet med i forrige økt. Teksten i rute fire og fem ble forskjellig fra par til par, men jeg kunne se at alle hadde støttet seg til rute seks og laget en kreativ sammenhengende dialog mellom figurene i teksten.

Dette var en oppgave som førte til et stort engasjement og skriveglede hos elevene, og de lærte å bruke bildene som støtte for å skape mening i teksten.

Erfaringer
Min erfaring er at det går an å øke ordforrådet gjennom undervisning. Det synes jeg vi fikk til ved ordlæring i kontekst, undervisning i strategibruk og samhandlingen mellom elevene. I arbeidet mitt var målet å gi elevene egne strategier til å bruke når de skal lese ukjente ord og skrive tekster på egen hånd. Elevene leste, skrev, lyttet og samtalte om ord, og utviklet slik språkkompetanse ved å være aktive med tekst. Om ordforrådet ikke har økt merkbart hos elevene mine i løpet av denne tiden, merker jeg likevel at de har tilegnet seg noen gode strategier for videre ordlæring.

Ved å bruke enkle vurderingsskjema for egenvurdering og reflekterende samtaler underveis, ble elevene ble mer bevisste og fikk fokus på egen måloppnåelse. Jeg ser at ved konkrete kriterier klarte elevene å vurdere egen utvikling i forhold til mål i læreplanen. De klarte å beskrive og vurdere sin egen læring, og hadde et bedre språk å snakke om dette med. Kanskje det var fordi de hadde jobbet grundig med en tekst over lang tid og dermed fikk både ordforråd og strategier til å forstå med. Selv om undervisningsopplegget ble gjennomført med fem flerspråklige elever, kunne opplegget også gjerne blitt brukt med resten av klassen. Det som er bra for flerspråklige elever, er også nyttig for alle elever.


Delt av Kirsti Seldal, student på Lesing 2
 

Faksimile: Farmor og jeg