MENY

Å bruke språket ved hjelp av en billedbok

- et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 1. trinn.

Bakgrunn og mål
I dette undervisningsopplegget for flerspråklige elever i 1. klasse har jeg fokus på ordforråd og muntlig bruk av språket. Det er fordi ordforrådet er nøkkelen til forståelse og deltakelse, og at det muntlige språket påvirker lese- og skriveutviklingen også på andrespråket. Forutsetningen for å lære og utvikle et andrespråk, er at en kan forstå det som foregår og får anledning til å bruke språket. Jeg tok utgangspunkt i en bildebok, som jeg leste høyt for elevene. Jeg forberedte de flerspråklige elevene på lesingen og lot dem selv ta språket i bruk ved samtale, drama og gjenfortelling.

Billedboka Dragejakten av Bjørn Ousland tar utgangspunkt i eventyrsjangeren, og handler om en bortskjemt prinsesse som aldri blir fornøyd og som til slutt ønsker seg en drage. Kongen utlover en belønning til den som kan fange en drage til prinsessen. Mange prøver seg uten hell. Tilslutt er det en gutt, Askeladden, som lykkes i oppdraget. Etter at dragen har vokst seg stor og sterk fanger den prinsessen og tar henne med til dragereiret. Kongen og dronningen blir først lei seg, men kjenner etter hvert lettelse over å endelig å få fred og ro. De ender med å leve lykkelig alle sine dager sammen med Askeladden som de gjør til prins. Prinsessen fortsetter med å plage dragene med alt hun forlanger. Boken er humoristisk, med fine bilder som utdyper og utvider handlingen.

Gjøre elevene klar for lesing – ved hjelp av en kongekrone
Til første time hadde jeg tatt på meg en kongekrone for å gi elevene en ide om hva boken skulle handle om. Elevene pekte og lo og syntes jeg var rar. De hadde tydelige forventninger til det som skulle komme. Jeg startet med å vise elevene boken og fortalte dem at vi først skulle lese boken og at de så skulle få dramatisere handlingen. Til slutt skulle de fortelle til meg hva boken handlet om.

Vi så på bokens paratekster, og jeg spurte elevene hva de trodde boken kom til å handle om. For å lettere kunne forstå teksten, ville jeg prøve å knytte innholdet til det som er kjent for elevene fra før. I dette tilfellet hadde elevene helt klart erfaringer med eventyrsjangeren, og ord som hører til i den. De mente imidlertid at dragen skulle fange prinsessen og at gutten skulle krige med dragen.

En viktig del av forberedelsesfasen er å forklare ord og begreper. Barn trenger å utvikle ordforrådet sitt, også flerspråklige elever, i en naturlig kontekst. Derfor hadde jeg på forhånd plukket ut noen ord jeg ønsket å forklare for elevene, med bilder som støtte. Elevene kunne ordene konge, dronning, prins og prinsesse, og visste også at prinsessen og prinsen var barna til kongen og dronningen og at kongen og dronningen var gift med hverandre. De hadde også klar forståelse om dragen, og visste at det ”brente ut av munnen”. En av elevene var kjent med ordet ild, og vi fikk dermed klarlagt at det heter å sprute ild. I boken får vi også høre om en verpehøne, og selv om alle elevene visste hva høne var, visste de ikke hva ”å verpe” eller ”å ruge” betydde. Etter at jeg hadde forklart ordene sa vi dem i kor flere ganger. Jeg hadde plukket ut de mest sentrale ordene. Jeg antok at det var flere ord elevene ikke ville forstå, men tenkte at det også er viktig at de får trening i å forstå betydningen av ord i lys av teksten.

Samtale og dramatisering
Elevene var svært engasjert under lesingen. De fulgte ivrig med og hadde problemer med å vente på tur når de skulle si noe. Jeg hadde planlagt lesestopp, og stoppet jevnlig for å stille spørsmål til elevene. Dette gjorde jeg for å sjekke at elevene forsto. Teksten inneholdt også noen metaforer og uttrykk som trengte nærmere forklaring. Det var spesielt metaforene ”det er ute med meg” og ”kysten er klar” som bød på problemer. Det er vanskelig å forstå den doble meningen, i tillegg til grunnbetydningen. ”Det er ute med meg” oppfattet de helt bokstavelig som en som sto ute, og uttrykket ”Kysten er klar” forsto de ingenting av. Det å stoppe opp under lesing for å spørre seg om det gir mening, er en viktig læringsstrategi.

Jeg stilte identifikasjonsspørsmål til teksten for å få elevene til å reflektere over og engasjere seg i innholdet. For eksempel: ”Hva tror du din mamma og pappa hadde sagt hvis du ønsket deg en drage?” Elevene var enige om at det ikke ville bli akseptert fordi den var farlig. En av elevene identifiserte seg slik med kongen at han reiste seg opp og sa, mens han viftet advarende med pekefingeren: ”Det kan du ikke. Nei! Nei! Nei! Det er farlig”.

Jeg stilte også refleksjonsspørsmål: ”Hvorfor var det bra at drager er dårlige til å telle?” Det står ingenting direkte om dette i teksten. Her måtte elevene ”lese mellom linjene” og trekke slutninger på bakgrunn av bildene, og det klarte de forbausende bra: ”Fordi han ikke kunne se at gutten hadde tatt et egg”.

Der boken inneholder bildesekvenser uten verbaltekst, var elevene med på å formidle handlingen muntlig med støtte i bildene. Det syntes de var gøy! At høytlesingen var en positiv opplevelse ble tydelig da jeg etter timen overhørte en av elevene si til en annen elev: ”Vi har hatt det kjempegøy”.

Bruke språket ved hjelp av drama
For at de flerspråklige elevene skulle utvikle mer enn reseptive ferdigheter på andrespråket, var målet at de skulle få muligheter til selv å ta språket i bruk. Vi lærer språket når vi bruker det, og det er først når vi kan bruke språket at vi kan det skikkelig. Derfor lot jeg i timen etter  elevene først få dramatisere bokens innhold. De gledet seg tydelig til dette, og en av dem sa med en gang: ”Jeg vil være dragen”. Gjennom handling viste elevene at de forsto innholdet, selv om de strevde med å uttrykke replikkene.  Jeg måtte være støttende, som et støttende stillas, ved å stille spørsmål som: ”Hva sa prinsessen da? Hva sa kongen til dragejegerne?” Noen av ordene vi hadde arbeidet med, ble nå konkretisert gjennom dramatiseringen. En elev var et egg og en annen en høne. Og mens den ene krøllet seg sammen som et egg, la den andre seg oppå og fikk tydelig demonstrert hva det vil si å ruge.

Bruke språket ved å gjenfortelle
Etter dramatiseringen skulle elevene gjenfortelle for meg. Spesielt spent var jeg på gjenfortellingen til en flerspråklig elev som i timene hadde vist dårlige norskkunnskaper og svart stort sett med enstavelsesord. Ved høytlesingen virket det ikke som hun fulgte med, men i lesingen av Dragejakten virket hun veldig interessert. Hun lo flere ganger, og var tydelig konsentrert om handlingen. Ved hjelp av noen oppfølgingsspørsmål fra meg, klarte hun nå å gjenfortelle hele handlingen. Hun brukte til og med mine tilføyelser underveis. Da jeg leste om hønen som ruget på drageegget, la jeg til at vanligvis er jo eggene til høner mye mindre enn drageegg. Denne tilføyelsen tok hun med i sin gjenfortelling. Hun brukte også uttrykk som ”filler`n!”, ”puh!”, ”pøh!” og” kysten er klar”. Der prinsessen sier at ”da er dere ikke glad i meg” når kongen ikke vil gi henne en drage, klarte hun til og med å fortelle dette i tredje person: ”Hvis hun ikkje fått det hun ønskte seg, hun trodde ikkje mammaen og pappaen elskte henne”. En annen elev viste at han kunne ta i bruk bilder som strategi for å forstå teksten. Han fortalte at kongen tenkte hele natten. Dette sto ikke i boken, og vi hadde heller ikke snakket om det, men det kunne leses ut fra et av bildene.

Refleksjoner
Målet mitt var at de flerspråklige elevene skulle forstå det jeg leste for så å kunne gjenfortelle innholdet. Det synes jeg alle elevene klarte på sitt norskspråklige nivå. Felles for dem var at de strevde med syntaks og enkelte ord. De brukte ordene som var kjente for dem fra før, som konge, dronning, prinsesse og drage. Ordet ruge som de gjennom dramatiseringen viste at de forsto, var det ingen som brukte da de gjenfortalte. Dette kan tyde på at ordet er blitt en del av deres passive ordforråd og ikke det aktive ordforrådet. Dette er en påminnelse om at de flerspråklige elevene må få anledning til å bruke nye ord aktivt i mange ulike situasjoner. Det er først da de lærer dem. Ordlæring er likevel en langsom prosess, hvor det gjelder å finne nye situasjoner der elevene kan gjenbruke den type ordene de har arbeidet med.


Delt av Benedicte Næsheim Torstensen, student på Lesing 2.
 

Faksimile: Dragejakten