MENY

Foredragsholdere - omtale

Trond Ingebretsen: - Nye medier krever nye former for klasseledelse – gjennomgang av case og eksempler. Status og planer fra Senter for IKT i utdanningen.
 

Trond Ingebretsen er leder for IKT-senteret. Han er utdannet siviløkonom med spesialisering i internasjonal bedriftsledelse, og har solid erfaring fra IKT i offentlig sektor og omstillingsprosesser, og er spesielt opptatt av opplæring og kompetansebygging.

I foredraget vil han snakke om hva som skal til for å lykkes med å ta i bruk teknolgi for bedre læring, gå igjennom noen case, fortelle litt om noen dagsaktuelle ressurser, samt utfordre litt på hvordan en skoletime kan (eller bør?) se ut i ikke så fjern framtid.

 

Sonja M.Mork: - Digitale verktøy som støtte for lesing og skriving

Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret. Hun har holdt en rekke foredrag og kurs om grunnleggende ferdigheter i naturfag og har sammen med Wenche Erlien skrevet boka Språk og digitale verktøy i naturfag. Mork ledet også gruppen som reviderte læreplanen i naturfag og har forsket på lesing i naturfag i FoU-prosjektet Forskerføtter og leserøtter.

Foredraget har fokus på hvordan digitale verktøy på ulike måter og i ulike faser kan støtte lesing og skriving. Sentrale perspektiver knyttes til praksisnære eksempler.

 

Odin Hetland Nøsen: - Hva skjer når elevene har et nettbrett i stedet for en lærebok

Odin Hetland Nøsen er rådgiver hos skolesjefen i Randaberg kommune. Han har vært inspektør på ved en av 1-10-skolene der i 10 år og har der drevet flere prosjektet knyttet til IKT og skole. Han har også en blogg, www.iktogskole.no, hvor han knoter ned løse og faste tanker om IKT og skole.

Foredraget: Klassen har nettbrett, men ikke lærebok. Det skjer noe i klasserommet og i faget. Det er ting vi mister, ting vi får og ting vi savner – og ting vi ikke kommer på at vi mister, får eller savner. Elevene får en ny og uvant rolle - læreren også. Bli med i planer og tanker rundt det som skjer når læreboken erstattes av et nettbrett.

 

Margareth Sandvik: - Berøringsteknologiens betydning for tidlig litterasitet

Margareth Sandvik er dosent i norskdidaktikk, har skrevet bøker og artikler om barns språkutvikling, flerspråklighet, digitale verktøy og kartlegging

Fordraget viser hvordan barnehagen kan ta i bruk og dra nytte av berøringsteknologi i arbeidet med språkforståelse, fortellinger og sjangermestring for alle barna i barnehagen og særlig for barn med annet morsmål enn norsk.

 

Margrethe Jernes: - Fattig tale? Om barns språk seg imellom i digital kontekst

Margrethe Jernes er førsteamanuensis ved Institutt for Barnehagelærerutdanning, Universitetet i Stavanger og underviser i grunn- og videreutdanning og på masterstudiet i barnehagevitenskap.

I dette foredraget blir den språklige samhandlingen når barn er i aktivitet med PC-spill på stasjonær datamaskin forsøkt belyst. Foredraget bygger på doktorgradsavhandlingen «Interaksjoner i digitale kontekster i barnehagen» fra 2013. Det vil bli vist eksempler med drøfting i relasjon til interaksjonsteori og annen forskning på tema.

 

Karoline Tømte: - Digital dømmekraft i klasserommet

Karoline Tømte er utdannet medieviter og har i mange år vært opptatt av sosiale medier og aktørene som bruker dem. Faglige interesser inkluderer digital dømmekraft og digital kompetanse, barn og unges mediebruk, spesielt sosiale medier og blogging. Karoline er assosiert redaktør av tidsskriftet Nordic Journal of Digital Literacy, og opptatt av forskning og forskningsformidling. Som prosjektleder for Du bestemmer, et undervisningsopplegg om personvern og digital dømmekraft for barn og unge, er Karoline spesielt opptatt av bevisstgjøring og refleksjon rundt de valgene man tar rundt bruk av internett og mobil.

Med stadig økende bruk av internett og digitale medier, er det viktig at barnehagen og skolen jobber aktivt for å skape reflekterte og bevisste unge nettbrukere. Denne sesjonen har som mål å skape refleksjon for hvordan man kan jobbe med digital dømmekraft i barnehagen og i klasserommet, og spesielt hvordan man kan reflektere sammen med barn og unge rundt temaer som personvern, kildekritikk og opphavsrett.

 

Inga Kjerstin Birkedal: - «Når to skal skrive på data» - Hvordan få elever som strever med skriving til å produsere gode tekster

Birkedal har vært lærer på barneskolen i 14 år, har tatt Lesing 1 og Lesing 2 og holder nå på med master i spesial pedagogikk.

En presentasjon av et FOU prosjekt der bruk av modelltekst og data ga elever som strevde med å skrive, mulighet til å produsere gode tekster.

 

Per Henning Uppstad: - S-t-a-v-e-k-o-n-t-r-o-l-l

Teknologisk lese- og skrivestøtte sett frå the dark side

Per Henning Uppstad er aller, aller sisteamanuensis ved Lesesenteret, og er knytt til programområdet Literacy og Læring. Han har nesten tre vekers praksis frå skulen, og har djup respekt for dei som kjenner at dei treng meir. Han har personleg datamaskin og eigen e-post konto. Arbeider med fleire forskingsprosjekt som utviklar ny teknologisk lese- og skrivestøtte.

 

Henriette Jæger: - Når barn leser og skriver medietekster

Henriette Jæger er høgskolelektor i norsk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har lang erfaring med barnehagelærerutdanning og har tidligere arbeidet ved Dronning Mauds Minne Høgskole og Kunnskapsdepartementet. Hun har utgitt en rekke artikler om barns bruk av digitale medier, om mediekompetanse og medielek.

Foredraget tar utgangspunkt i erfaringer fra et prosjekt i barnehagen, hvor barn tar i bruk digitale medier for å skape medietekster.

 

Sture Nome: - Digitalisering av prøvefeltet

Sture Nome er koordinat for leseprøver på Lesesenteret. Han har tidligere jobbet ved Skrivesenteret, i Nordisk litteratur ved NTNU og UiS. Han er en mye brukt foredragsholder om lese- og skriveopplæring og lesing som grunnleggende ferdighet.

Foredragsholder vil gjennomgå digitale leseprøver og presentere hvordan prøvene måler leseforståelse, men også hvilke spesifikke utfordringer elevene har når de skal svare på den digitale leseprøven og hva som gjør disse prøvene ulike fra papirprøver. Denne tilnærmingen er basert på en dokumentanalyse der spørsmålet er hvordan lesetekster og item framstår i den digitale prøven som tekst. 

 

Hege Windsand og Unn Salmo Pedersen: - STL+  -  Å skrive seg til lesing på data med talesyntese

Windsand er lærar med vidareutdanning m.a. som leserettleiar. Har arbeid med begynneropplæring i vel 15 år. Salmo Pedersen er spesialpedagog med fordjuping i lese- og skriveopplæring. Har tatt i mot over 400 førsteklassingar og arbeid med grunnleggjande leseopplæring i 15 år.

Begge var med på oppstarten av STL+ prosjektet for om lag fire år sidan og har arbeid med STL+ sidan då.

STL+starta som eit interkommunalt prosjekt i 2010, der statped Vest og Bredtvedt kompetansesenter var med som fagleg støtte. STL+  inneber at elevane nyttar datamaskinen i arbeidet med å knekke lesekoden. Dei skriv på data i staden for å bruke blyant i  1. klasse og lagar eigne lesebøker.  Datamaskinane har talande tastatur, slik at elevane høyrer lyden til bokstavane og orda etter kvart som dei skriv. 

 

Ellen Heber: - IKT-baserte tiltak som kan støtte elevens lese- og skriveutvikling

Spesialrådgiver i PPT for videregående skole i Rogaland med arbeidsområde innen utredning og veiledning av elever med lese- og skrivevansker.

Presentasjon av ulike digitale program og hjelpemidler som kan forebygge, avhjelpe og kompensere for svake skriftspråklige ferdigheter

 

 

Elise Seip Tønnessen: - Tekster til å leke med

Professor, Dr. Philos ved Universitetet i Agder, og forskningsleder ved Norsk Barnebokinstitutt,  der hun leder forskningsgruppa «Barne- og ungdomslitteraturen i et medialisert tekstunivers. Har utgitt bøker om lesing (Å lese i alle fag 2006)  litteraturdidaktikk (Inn i teksten 2007), barn og medier (Generasjon.com 2007) og sammensatte tekster i skolen (Sammensatte tekster: barns tekstkultur 2010).

I våre dager møter barn litterære tekster i mange medier. Foredraget stiller spørsmålet om hva det gjør med leseopplevelsen. Eksemplene hentes særlig fra et prosjekt om bildebokapper og hvordan små barn bruker dem.

 

Barbro Hardersen: - Øv og prøv! Lesestimulering i barnehagen

Barbro Hardersen er barnehagelærer og medieviter. Hun har arbeidet med utredning og veiledning om barns mediebruk og hvordan bruke digitale verktøy i barnehage og i en årrekke. Hardersen skriver nå på en ny lærebok om det pedagogiske potensialet til lek og utforskning ved hjelp av IKT og medieinnhold i barnehagelærerutdanningen.

Om foredraget: En revidert rammeplan i barnehagene er på gang, og en ny barnehagelærerutdanningen stiller krav til at barnehagelærere kan bruke IKT som pedagogisk verktøy i fagområdet som gjelder språk og tekst. Samtidig som mange strever med bruk av IKT i barnehagene bruker andre et bredt spekter. Foredraget byr på konkrete eksempler på hvordan barnehager kan prøve og leke seg fram for å styrke småbarns språkutvikling og tidlig lesestimulering.

 

Anne Mangen: - Ikke enten-eller, men begge deler: perspektiver på lesing, teknologier og grensesnitt

Anne Mangen er førsteamanuensis ved Lesesenteret. Hun forsker blant annet på hvordan materielle og tekniske egenskaper ved ulike teknologier (trykt bok; PC; lesebrett og surfeplater) virker inn på kognitive og emosjonelle aspekter ved lesing av ulike typer tekster (sakprosa og skjønnlitteratur) til ulike formål.

Dette foredraget vil se nærmere på hvordan lesing av ulike typer tekster kan påvirkes av at vi leser dem ved hjelp av lese-teknologier som har ulike grensesnitt (bruksegenskaper), som for eksempel PC, nettbrett og lesebrett. I en lesehverdag som blir stadig mer digital, er det viktig å ha et nyansert syn på forholdet mellom lesing og teknologier, og at alle teknologier har egenskaper som vil kunne fungere konstruktivt i visse sammenhenger og mindre konstruktivt i andre sammenhenger. Med henvisning til nyere empirisk forskning på feltet, vil jeg peke på noen egenskaper ved både papirbaserte og skjermbaserte tekster som kan ha innvirkning på lesingen av ulike typer tekster, til ulike formål.

 

Anne Kristine Solberg Runestad: - «Me gjørr det flinkaste me kan» – om digitale læremidler og bruken av dem i den begynnende skriftspråklæringa

Runestad er for tida PhD-stipendiat ved Senter for pedagogiske tekster ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Hun er utdanna førskolelærer og har videreutdanning innen Pedagogiske tekster for kommunikasjon og læring, sosialpedagogikk, og IKT i skolen.  Hun har mange års yrkeserfaring fra både barnehage og skole.

Om foredraget: Digitale læremidler er som andre pedagogiske tekster, utforma med utgangspunkt i en eller flere pedagogisk intensjoner, de tenkte leserne og mediet de presenteres gjennom, men hva gjør egentlig de faktiske leserne med tekstene? Hvordan engasjerer elever i den begynnende lese- og skriveopplæringa seg i digitale læremiddeltekster? Forelesninga tar utgangspunkt i tre ulike lesninger av to digitale læremidler i en klasseromskontekst.

 

Anita Normann: - Digitale fortellinger som uttrykk i arbeid med tekstlesing

Normann er universitetslektor ved Program for lærerutdanning, NTNU, og underviser der i bl.a. engelskdidaktikk. Har 27 års erfaring som lærer i ungdomsskolen, og har brukt digital storytelling (DST) med egne elever i en årrekke. Har holdt en rekke foredrag nasjonalt og internasjonalt om DST som arbeidsmåte i skolen, og har også kurset lærere og elever rundt om i Norge i denne arbeidsformen.

Om foredraget: Når elever utarbeider egne digitale fortellinger berøres flere grunnleggende ferdigheter og språkferdigheter. I dette foredraget vil fokuset ligge på hvordan elevers arbeid med lesing av ulike typer tekster (både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster) kan brukes som et utgangspunkt for å utarbeide egne digitale fortellinger. Det vises mange eksempler fra ulike fag der elever blant annet har lagd digitale fortellinger for å dele private leseopplevelser, for å tolke litterære tekster, for å dokumentere fagkunnskaper og for å motivere medelever til lesing. 

 

Eirik Newth – «Fremtidsbilder om læring - et skråblikk»

Eirik Magnus Newth er en norsk forfatter, astrofysiker, blogger og mediepersonlighet som har skrevet en rekke populærvitenskapelige bøker, særlig for barn. Han var programleder i det populærvitenskapelige radioprogrammet Superstreng på Kanal 24, og medvirket til at dette ble første nasjonale radioprogram i Norge med podcasting.

Eirik Newth er utdannet astrofysiker, med cand.scient.-grad fra Universitetet i Oslo i 1989.