MENY

En rekke avbrutte forsøk av Selma Lønning Aarø

I 1. klasse ved en videregående skole har de brukt boka som utgangspunkt for skriving, diskusjon og dramatisering.

Presentasjon av boka
”Forfatteren” som er hovedperson i boka, forsøker å skrive noe som er helt sant. Hun vil skrive en selvbiografi, og som sannhetsvitner bruker hun familien sin. Boka er delt i korte kapitler. Etter hvert kapittel lar forfatteren familien kommentere det hun har skrevet. Og det gjør de. Særlig moren har en sentral rolle. Og det er slik forfatteren blir avbrutt. En rekke avbrutte forsøk (2007) er nettopp det: avbrutte forsøk.

Boka i bruk
Lærer presenterer boka kort og leser høyt første kapittel, som handler om det første forfatteren husker, nemlig at hun ble glemt igjen på en ferge da hun var fem år, mens foreldrene og broren sto igjen på kaien. Kapitlet avsluttes idet jenta oppdager morens røde kåpe på kaien, og fergen glir stadig lenger fra land.

Elevene får først i oppdrag å skrive noen linjer om hvordan dette går videre. De bruker 5-10 minutter på å notere og de kan velge om de ville skrive saklig om hvordan det går videre eller dikte litt videre på teksten. Poenget er å bli klar over sine egne forventninger til fortsettelsen. De bruker pc og publiserer på It’s learning.

Deretter tar vi en liten muntlig runde om de forskjellige fortsettelsene. De fleste er prosaiske og mener at jenta kommer til rette, enten ved at fergen går inn igjen eller ved at foreldrene kontakter fergemannskapet som passer på jenta. Noen er mer dramatiske: Jenta blir bortført av en ”snill mann” og holdt fanget, mishandlet og det som verre er. En gjør det hele om til et eventyr med happy ending. Noen foreslår at foreldrene kjører sin vei og sier ”endelig var vi kvitt henne”. Se eksempler (pdf).

Neste oppdrag er at elevene jobber i grupper på tre og lager en liten dialog mellom personene som står igjen på kaien. De får ca 10 minutter til dette. Til slutt framfører de dialogene for de andre elevene, etter litt tid til å øve inn replikkene. Elevene har nettopp lært om dramasjangeren, og noen er nøye med å ha flere typer ”sidetekst” (dvs. regi- og sceneanvisninger, instruksjon om replikker etc.) med. Dialogene ble ganske forskjellige. Se eksempler (pdf).

Til slutt leste vi videre i boka, der moren protesterer heftig på at episoden med gjenglemming på fergen har hendt i det hele tatt, mens broren mener at det forfatteren forteller er sant. Oppsummerende kom elevene med noen meninger om hvem som hadde rett. Det ble også diskusjon om hvorvidt hukommelsen er til å stole på.

Erfaring
Elevene jobbet godt i denne økten. Skriving, diskusjon og ”dramatisering” førte til at de levde seg inn i teksten. Elevene fikk samtidig aktivisert kunnskaper om drama. Og økten gikk i en fart.

Teksten tydeliggjorde problemer hos elever som ikke er vant til å lese. Tekststrukturen og fortelleteknikken er ganske krevende for dem. Den kronologiske fortellingen blir flere ganger avbrutt av assosiasjoner og forventninger både hos den lille jenta og hos den voksne fortelleren. Noen av elevene forsto ikke hvem som var med fergen og hvem som sto igjen. En lurte på om jenta var kommet fram til gården til bestefaren, siden hun snakket om å spise jordbær der. Eleven klarte altså ikke å skille mellom jentas tanker og den ytre handlingen. Andre elever ble ivrige etter å forklare hvordan det hang sammen. Det ble også diskusjon om hvordan det kunne ha seg at jenta kom seg om bord i fergen uten familien.

Fortellingen kan utnyttes videre som inngang til skriving om egne første minner. Det ble ikke gjort her, da elevene allerede har skrevet den typen tekst.


Delt av Marianne Røskeland

 

 

Faksimile: En rekke avbrutte forsøk av Selma Lønning Aarø