MENY

Tutomaten av Bjørn F. Rørvik og Per Dybvik jr.

Boka er skrevet av Bjørn F. Rørvik og Per Dybvik jr.

Presentasjon av boka
Tutomaten er en morsom bok som handler om de to vennene Reven og Grisungen. De har fått en strålende idè om å lage en tutomat, en maskin som tar imot brus, kake og alt som er godt i bytte mot et tut eller en plystrelyd. Dette foregår selvsagt ikke uten komplikasjoner.

Boka i bruk
I opplegget vil jeg bruke høytlesning med lesestopp og tar utgangspunkt i ”Grunnmodellen” utviklet av Marianne Lillevangstu (2008). Grunnmodellen er en mal for hvordan man jobber med å lese, lytte, reflektere/tenke, snakke og skrive i arbeid med lesing. Denne modellen har som mål å aktivisere elevenes selvstendige refleksjoner rundt tekstene og leseprosessen.

Modellen ser slik ut:

  1. Lesetid: Lese selv eller lytte til høytlesning
  2. Tenketid: Tid til å tenke over det leste: Hva legger jeg merke til, hva jeg liker, eller ikke liker?
  3. Samtaletid: Pargrupper deler tanker om teksten
  4. Skrivetid: Hurtigskriving om teksten kan gi støtte til videre samtaler
  5. Responstid: To par går sammen i firergrupper og deler det de har kommet fram til

Verken elevene eller jeg hadde arbeidet etter grunnmodellen så jeg var på forhånd spent på å se hvordan det vil fungere.

I denne grunnmodellen brukte jeg også igangsettere som er en liste med forslag til ulike innledninger som har til hensikt å invitere elevene til å uttrykke sine reaksjoner på lesingen. Eksempler på igangsettere kan være: da jeg leste, la jeg merke til…, jeg synes at…, jeg likte godt da…, det gjorde inntrykk på meg at… Disse igangsetterne er en del av den personlige tilnærmingen til teksten. Igangsetterne ble brukt både muntlig og skriftlig. Når de ble brukt skriftlig var det i form av såkalt hurtigskriving. Hurtigskrivingen er en fin måte å få ned noe på papiret. Hurtigskrivingen hjelper elevene når de senere skal dele sine tanker med de andre elevene omkring hva de har tenkt om teksten.

1. lesestopp - Å skape nysgjerrighet og subjektiv relevans
Jeg stoppet opp allerede etter å ha vist forsiden på boken. Jeg stilte spørsmålene: Hva legger du spesielt merke til? Hva tror du boken handler om? Elevene jobbet gjennom grunnmodellen og jeg ble litt overrasket over så fint det gikk allerede første gang. Det kom en rekke svar på igangsetterne jeg hadde presentert. ”Det var en rev og en gris på bildet med mange brusflasker”, ”Det komer - tut - fra grisen og det komer – tut – fra en som ikke ses på bildet”, ”Jeg tror boken handler om tutomaten siden begge sier jo tut”.

9k=

 

2. lesestopp – Hva tror du oppfinnelsen er?
Jeg stoppet å lese på side 2 der Reven har fått brevet fra tanten sin. Hun skriver at de har fått en ny oppfinnelse der hun bor. Oppfinnelsen sier ”Tut, tut!” Her ga boken en fin mulighet til å undre seg over hva oppfinnelsen var, og jeg stilte spørsmålet: ”Hva tror du oppfinnelsen er?” Det kom mange fine forslag til hva oppfinnelsen var: At reven og grisen skal lage en ny drikk med i alle fall brus og saft”, ”At reven og grisen skal lage en kjemikalie med navn Tutomaten”, ” En maskin som lager brus og når man drikker den sier man tut – tut”.

 9k=

 

3. lesestopp – Skriv et biodikt
Etter 3. lesestopp ville jeg at elevene skulle lage et biodikt om enten Reven eller Grisungen. Et biodikt er en måte å bli kjent med flere sider ved en person. Jeg delte ut ferdig ark med oppsettet til et biodikt, slik at arbeidet skulle gå litt raskere. Siden dette var første gang elevene skulle skrive et biodikt, gikk jeg grundig gjennom hele arket. Jeg sa at de ikke måtte skrive noe på alle punktene hvis de ikke fant noe de kunne skrive og at ikke alle ”svar” sto direkte skrevet i teksten, noe var kun indirekte sagt, så de måtte tenke seg ordentlig godt om. I etterkant ble noen av biodiktene laget om til multimodale lyrikkmonasjer ved hjelp av PowerPoint-presentasjoner.

Z

 

4. lesestopp – Hvordan likte du boken?
Etter å ha lest gjennom hele boken brukte jeg nok en gang igangsettere: Jeg hadde plukket ut disse: Jeg synes at … Jeg likte godt da … Jeg ble irritert over … Også her brukte jeg Grunnmodellen. ”Jeg syntes at det var rart da den fete mannen kom og ødela tutomaten, fordi jeg trodde at de kom til å ødelegge den selv”, ”Jeg syntes at kua var snill som ga de sjokolade og brus. Det var ikke så mange som ga de noe”, ”Jeg likte godt da Fjompenissen fikk kakefatet i hodet da han ødela tutomaten. Det hadde han godt av” var noe av det elevene hadde skrevet.

Erfaringer
Opplegget var både morsomt, lystbetont, lærerikt og spennende. De personlige igangsetterne gav elevene redskaper til å tenke omkring tekst på en annerledes måte, samtidig som jeg merket at det er en liten vei å gå før man klarer å løsrive alle elevene fra tanken om at det skal finnes et fasitsvar. I prat med elevene kommer det også tydelig frem at de merker selv at de kan uttrykke seg og samtale om litteratur på en annen måte enn de var vært i stand til tidligere, uten de personlige igangsetterne. Dette var et veldig meningsfullt arbeid og elevene fikk trent sin litterære kompetanse og gitt uttrykk for ”egne tolkinger av personer, handling og tema (LK06). Denne måte å jobbe på er noe jeg vil gjøre flere ganger. Jeg vil på det sterkeste anbefale dette til mine kollegaer også.

 

Tekst: Anne Holmen, Grimstad kommune.

 

Litteraturhenvisning:
Lillevangstu, M., Tønnesen E. S., Dahll-Larsen, H. (red). (2008): Inn i teksten – ut i livet. Fagokforlaget