MENY

Rammeverket for PIRLS 2011

Vi leser for å lære nye ting, vi leser for vår fornøyelses skyld, og leseferdighet er en viktig forutsetning for å kunne delta i samfunnslivet. Å lese er derfor en av de viktigste ferdighetene barn lærer i løpet av de første skoleårene. Fordi lesing er så viktig i barns utvikling, gjennomfører IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement) regelmessige undersøkelser av leseferdigheten hos elever på 4. trinn i en lang rekke land spredt over hele verden. I tillegg til å kartlegge hvor godt elevene leser, samler PIRLS også inn informasjon om forhold som påvirker utviklingen av leseferdigheten.

PIRLS ble gjennomført første gang i 2001. PIRLS følger leseutviklingen i de enkelte landene over tid (trend-studie) og gjennomføres hvert femte år. PIRLS ble derfor gjennomført på nytt i 2006 og skal gjennomføres igjen i 2011. Norge har deltatt i PIRLS 2001 og 2006, og skal delta også i 2011 sammen med over 50 andre land.

I tillegg til PIRLS, står IEA også bak TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study). TIMSS undersøker ferdigheter i matematikk og naturfag, og i 2011 sammenfaller PIRLS med TIMSS. I Norge er det besluttet å samordne de to studiene ved å la de samme elevene delta i både PIRLS og TIMSS. På denne måten vil en i 2011 få en samlet vurdering av de tre viktige ferdighetene – lesing, matematikk og naturfag.

Målgruppen i PIRLS

Målgruppen i PIRLS er elever på 4. trinn. Med forskjellig skolestart i deltagerlandene, får man derved elever som har forskjellig alder i de enkelte landene. Dette har ført til en diskusjon om hvorvidt alder eller årstrinn skal danne grunnlaget for utvelgelse av elever i PIRLS. Begrunnelsen for å velge årstrinn, har vært at antall år med formell opplæring trolig betyr mer enn kronologisk alder for utvikling av leseferdighet og leseforståelse. Utvalg basert på årstrinn har også den fordelen at man trekker ut hele klasser/grupper for deltagelse, noe som gjør det mulig å sammenholde resultatene i en gruppe med forhold knyttet til lærerens undervisning, arbeidsformer i gruppen, lærerens utdanning og erfaring m.m. Utvalg basert på årstrinn har imidlertid i en internasjonal undersøkelse ulemper dersom innholdet i de fire skoleårene blir svært forskjellig i de enkelte landene. 

Med L97 fikk vi i Norge skolestart ved seks år, og det første skoleåret skulle brukes til leseforberedende aktiviteter. Den formelle leseopplæringen skulle begynne på andre trinn. Ut fra likheter i kultur, sosioøkonomiske forhold, skoletradisjoner og til dels språk, er det for Norge interessant å sammenligne seg med de andre nordiske landene. Slike sammenligninger ble mer problematiske etter L97.

I PIRLS 2001 var norske fjerdeklassinger ca. 10 år og hadde hatt tre års formell leseopplæring. I Sverige er det skolestart ved syv år, og den formelle leseopplæringen starter i første klasse. Svenske elever i PIRLS 2001 var derfor nesten ett år eldre og hadde hatt ett års leseopplæring mer enn de norske elevene. Tar man så med at nesten alle seksåringer i Sverige har et organisert tilbud siste år før skolestart, og at dette tilbudet i innhold er svært likt opplegget som elevene har i første trinn i Norge, sier det seg selv at direkte sammenligninger blir vanskelige.

Fordi det er innebygde forskjeller i de enkelte lands skolesystemer, er det mulig innenfor de rammene PIRLS har, å kompensere for en del av disse forskjellene. I forberedelsen av Norges deltagelse i PIRLS 2006, tok Norge opp alders-/ trinnproblematikken med PIRLS sentralt, og Norge fikk anledning til også å ta med et utvalg elever på 5. trinn.

Selv om den nye læreplanen (KL06) forutsetter at den formelle leseopplæringen starter på første trinn, vil Norge også i 2011 delta med et utvalg elever på 5. trinn. Hovedfokus er på elever på 4. trinn, men Norge ønsker i tillegg fortsatt informasjon om hvordan leseferdigheten er på 5. trinn.

Siden PIRLS og TIMSS blir samordnet, vil også TIMSS i 2011 i Norge omfatte elever på både 4. og 5. trinn.

Lesing i PIRLS

PIRLS vektlegger tre sider ved lesing: 

  • Hvorfor vi leser
  • At vi forstår det vi leser
  • Holdninger vi har til lesing og hva vi gjør når vi leser

PIRLS vektlegger at vi stort sett leser av to grunner - for vår fornøyelses skyld og fordi vi er ute etter kunnskap/informasjon. Prøvene inneholder derfor både litterære tekster og faktatekster.

Informasjon om elevenes forståelse får man gjennom spørsmål knyttet til fire forskjellige områder:

  • Hente ut informasjon
  • Trekke enkle slutninger
  • Tolke og sammenholde informasjon
  • Vurdere språk, innhold og virkemidler i teksten

Faktorer som påvirker leseutviklingen

Elevenes holdning til lesing og hva de gjør når de leser, er viktige faktorer i utviklingen av deres leseferdighet. I PIRLS er det derfor et spørreskjema hvor elevene blir bedt om å besvare spørsmål om bl.a. interesser, leseaktivitet, undervisning og trivsel på skolen.

PIRLS er også opptatt av bakgrunnsfaktorer som påvirker lesing. Foreldre/foresatte får derfor et spørreskjema med spørsmål om egen lesing, leseaktivitet i hjemmet før eleven begynte på skolen og en del spørsmål om sosioøkonomiske forhold. Lærerne besvarer et spørreskjema om utdanning, egen lesing, organisering av undervisningen, bruk av forskjellig materiell m.m. Skolene v/rektor får også et spørreskjema med spørsmål om rektors rolle og økonomiske og pedagogiske ressurser på skolen.

Viktig informasjon om deltagerlandene er samlet i PIRLS 2006 Encyclopedia. Her presenteres hvert enkelt deltagerland i et eget kapittel. De enkelte kapitlene inneholder informasjon om bl.a. økonomske ressurser, skolelovgivning, skolesystemets organisering, læreplaner og lærerutdanning. Dette er viktig informasjon når man skal sammenligne resultatene i de enkelte landene.

Leseprøven i PIRLS

I PIRLS 2011 blir leseferdighet vurdert med utgangspunkt i 10 tekster, 5 litterære og 5 faktatekster. Til hver tekst er det ca. 12 spørsmål, omtrent halvparten flervalgsspørsmål og halvparten åpne spørsmål hvor elevene selv skal formulere sine svar. 2 av tekstene er tekster som også ble brukt i PIRLS 2001 og 2006. 4 av tekstene er tekster som ble brukt bare i PIRLS 2006. Disse seks tekstene vil i 2011 bli brukt for å vurdere utviklingen fra 2001 og 2006. 4 av tekstene i 2011 er nye, og disse tekstene blir prøvd ut i piloteringen av PIRLS i 2010.

De 10 tekstene er fordelt på 13 hefter, og hvert hefte inneholdt to tekster med tilhørende spørsmål. 8 av tekstene blir kombinert på forskjellige måter i 12 av heftene. De to siste tekstene blir brukt i et trettende hefte som får et litt annet utseende enn de vanlige prøveheftene.

Hver elev skal arbeide med ett hefte (to tekster), men i og med at de forskjellige elevene får forskjellige hefter, vil de også arbeide med forskjellige oppgaver. I praksis ordnes dette gjennom et rotert prøveopplegg som sikrer at elevene i en gruppe/klasse til sammen har løst alle oppgavene. I og med at prøvedesignet i PIRLS fører til at elevene løser forskjellige oppgaver, kan man ikke sammenligne enkeltelevenes resultater. I et representativt utvalg på landsbasis vil man imidlertid med et slikt design få et bredt og solid grunnlag for å vurdere leseferdigheten i et land.

Alle deltagerlandene har vært med i utvelgingen av lesetekstene og i oppgaveutformingen i PIRLS 2011. Først gjennom forslag til tekster som har blitt gjennomgått av en internasjonal ekspertgruppe som har bistått PIRLS i arbeidet med å finne frem til gode tekster (over 100 tekster ble sendt inn). Ekspertgruppens utvalg av tekster har så blitt gjennomgått på arbeidskonferanser hvor tekstforslagene ble gjennomgått, og hvor det også ble arbeidet med spørsmål til de enkelte tekstene.

I tillegg har Norge har inkludert ordkjedeprøven som ble utviklet i forbindelse med de nasjonale prøvene. Dette er gjort for å få noe mer informasjon om elevenes avkodingsferdigheter. Dette kan være nyttig informasjon når resultatene på en leseprøve skal analyseres i en pedagogisk sammenheng.

Organiseringen av arbeidet i PIRLS

The TIMSS & PIRLS International Study Center ved Boston College har ansvaret for organiseringen og gjennomføringen av PIRLS (og TIMSS). Ansvarlig for gjennomføringen av PIRLS i hvert enkelt land er en (eller to) NRC (National Research Coordinator). IEA-sekretariatet i Amsterdam har ansvaret for verifisering av alle oversettelser. IEA-sekretariatet kontrollerer også gjennomføringen av PIRLS i de enkelte landene. Dette blir gjort av uavhengige kontrollører (Quality Control Manager, QCM) som rapporterer direkte til IEA-sekretariatet. Hvert land har sin QCM som har ansvar for å følge den nasjonale forberedelsen og gjennomføringen av PIRLS. IEA Data Processing Center (DPC) i Hamburg har ansvaret for databearbeidingen, og Statistics Canada i Ottawa har ansvaret for sammensetting og trekking av utvalget.

I Norge har Utdanningsdirektoratet det formelle ansvaret for PIRLS (og TIMSS). Utdanningsdirektoratet har gitt en prosjektgruppe ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) ved Universitetet i Stavanger ansvaret for gjennomføringen av PIRLS (2001, 2006 og 2011).

Utvalgets sammensetning

Før utvalget trekkes, blir noen skoler på nasjonalt nivå utelatt fra en eventuell deltagelse. I Norge dreier dette seg stort sett om skoler som underviser etter KL06S (den samiske læreplanen), og hvor førstespråket er samisk. Skoler tilknyttet sykehusundervisningen blir også utelatt. Til sammen gir dette en eksklusjonsrate på ca. 1 %. I tillegg kan skolene frita elever de mener ikke har forutsetninger for å delta i prøven. Dette skjer på bakgrunn av sakkyndige vurderinger og i samråd med foreldrene. I denne gruppen var det i 2001 og 2006 ca. 2.75 %. Samlet eksklusjonsrate i Norge har således ligget på ca. 3.7 – 3.8 %.

Gjennomføringen av PIRLS

På hver skole blir det oppnevnt en skolekoordinator. Skolekoordinatoren er Lesesenterets kontaktperson og er ansvarlig for arbeidet med PIRLS på skolen. Skolekoordinatoren har ansvaret for kontroll, utlevering, innsamling og returnering av materiell, utfylling av elevlister og rapportering om gjennomføringen på skolen. En vellykkede gjennomføringen av PIRLS på skolene, vil først og fremst være avhengig av den innsatsen som skolekoordinatorene gjør.

På selve prøven kan elevene bruke 40 minutter på hver tekst. Først får elevene en tekst, deretter er det en pause, så en ny tekst og ordkjedeprøven, ny pause og til slutt utfylling av spørreskjemaet til elevene.

Retting, bearbeiding av resultatene og rapportering

Alle prøveheftene og spørreskjemaene blir returnert til Lesesenteret hvor prøveheftene blir rettet. Rettingen blir foretatt av et eget rettekorps som er spesielt skolert for å kunne vurdere de ”åpne” svaralternativene. Som ledd i kvalitetssikringen blir hvert fjerde hefte rettet to ganger av forskjellige personer for å kontrollere skåringen av de åpne svaralternativene.

Det ferdig rettede materialet sendes til DPC i Hamburg. DPC har ansvaret for rensing av data (sammen med Lesesenteret), oppretting av den internasjonale datafilen og fordeling av de nasjonale datafilene til den enkelte deltagerlandene. 

IEA er ansvarlig for en samlet rapportering av resultatene fra alle deltagerlandene i en egen internasjonal rapport. I tillegg kan de enkelte landene lage nasjonale rapporter. Den norske rapporten gir en første gjennomgang av resultatene i Norge. Denne rapporten følges opp av forskjellige publikasjoner (delrapporter, artikler og lignende)  vil bli fulgt opp av flere delrapporter. Det er innledet et nært samarbeid med de andre nordiske landene som deltar i PIRLS (i 2011 Danmark, Finnland og Sverige), og PIRLS-resultatene vil også bli behandlet og rapportert i en nordisk kontekst.

IEA gir ut flere publikasjoner i forbindelse med PIRLS. Det er laget en publikasjon om det lesefaglige grunnlaget (Framework) og en om de tekniske sidene ved gjennomføringen (Technical Report). I tillegg blir PIRLS Encyclopedia utgitt.