MENY

Prosjektbeskrivelse - PIRLS 2011 i Norge

Prosjektbeskrivelse for Progress in International Reading Literacy Study 2011.

Bakgrunnen for PIRLS

Vi leser for å lære nye ting, vi leser for vår fornøyelses skyld, og leseferdighet er en viktig forutsetning for å kunne delta i samfunnslivet. Å lese er derfor en av de viktigste ferdighetene barn lærer i løpet av de første skoleårene. Fordi lesing er så viktig i barns utvikling, gjennomfører IEA (The International Association for the Evaluation of Educational Achievement) regelmessige undersøkelser av leseferdigheten hos elever på 4. trinn i en lang rekke land spredt over hele verden. I tillegg til å kartlegge hvor godt elevene leser, samler PIRLS også inn informasjon om forhold som påvirker utviklingen av leseferdigheten. Dette gjøres gjennom spørreskjemaer til elevene, lærerne, skolene (rektorene) og foreldrene/de foresatte.

PIRLS ble gjennomført første gang i 2001. PIRLS følger leseutviklingen i de enkelte landene over tid (trend-studie) og gjennomføres hvert femte år. PIRLS ble derfor gjennomført på nytt i 2006 og skal gjennomføres igjen i 2011. Norge har deltatt i PIRLS 2001 og 2006, og skal delta også i 2011 sammen med over 50 andre land.

 

Organiseringen av arbeidet i PIRLS

The TIMSS & PIRLS International Study Center ved Boston College har ansvaret for organiseringen og gjennomføringen av PIRLS (og TIMSS). Ansvarlig for gjennomføringen av PIRLS i hvert enkelt land er en (eller to) NRC (National Research Coordinator). IEA-sekretariatet i Amsterdam har ansvaret for verifisering av alle oversettelser. International Study Center ved Boston College har ansvaret for verifisering av layout. IEA-sekretariatet kontrollerer også gjennomføringen av PIRLS i de enkelte landene. Dette blir gjort av uavhengige kontrollører (Quality Control Manager, QCM) som rapporterer direkte til IEA-sekretariatet. Hvert land har sin QCM som har ansvar for å følge den nasjonale forberedelsen og gjennomføringen av PIRLS. IEA Data Processing Center (DPC) i Hamburg har ansvaret for databearbeidingen, og Statistics Canada i Ottawa har ansvaret for sammensetting og trekking av utvalget.

I Norge har Utdanningsdirektoratet det formelle ansvaret for PIRLS (og TIMSS). Utdanningsdirektoratet har gitt en prosjektgruppe ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking (Lesesenteret) ved Universitetet i Stavanger ansvaret for gjennomføringen av PIRLS (2001, 2006 og 2011).

 

Målgruppen i PIRLS

Målgruppen i PIRLS er elever på 4. trinn. Med forskjellig skolestart i deltagerlandene, får man derved elever som har forskjellig alder i de enkelte landene. Dette har ført til en diskusjon om hvorvidt alder eller årstrinn skal danne grunnlaget for utvelgelse av elever i PIRLS. Begrunnelsen for å velge årstrinn, har vært at antall år med formell opplæring trolig betyr mer enn kronologisk alder for utvikling av leseferdighet og leseforståelse. Utvalg basert på årstrinn har også den fordelen at man trekker ut hele klasser/grupper for deltagelse, noe som gjør det mulig å sammenholde resultatene i en gruppe med forhold knyttet til lærerens undervisning, arbeidsformer i gruppen, lærerens utdanning og erfaring m.m. Utvalg basert på årstrinn har imidlertid i en internasjonal undersøkelse ulemper dersom innholdet i de fire skoleårene blir svært forskjellig i de enkelte landene. 

Med L97 fikk vi i Norge skolestart ved seks år, og det første skoleåret skulle brukes til leseforberedende aktiviteter. Den formelle leseopplæringen skulle begynne på andre trinn. Ut fra likheter i kultur, sosioøkonomiske forhold, skoletradisjoner og til dels språk, er det for Norge interessant å sammenligne seg med de andre nordiske landene. Slike sammenligninger ble mer problematiske etter L97.

I PIRLS 2001 var norske fjerdeklassinger ca. 10 år og hadde hatt tre års formell leseopplæring. I Sverige er det skolestart ved syv år, og den formelle leseopplæringen starter i første klasse. Svenske elever i PIRLS 2001 var derfor nesten ett år eldre og hadde hatt ett års leseopplæring mer enn de norske elevene. Tar man så med at nesten alle seksåringer i Sverige har et organisert tilbud siste år før skolestart, og at dette tilbudet i innhold er svært likt opplegget som elevene har i første trinn i Norge, sier det seg selv at direkte sammenligninger blir vanskelige.

Fordi det er innebygde forskjeller i de enkelte lands skolesystemer, er det mulig innenfor de rammene PIRLS har, å kompensere for en del av disse forskjellene. I forberedelsen av Norges deltagelse i PIRLS 2006, tok Norge opp alders-/ trinnproblematikken med PIRLS sentralt, og Norge fikk anledning til også å ta med et utvalg elever på 5. trinn.

Selv om den nye læreplanen (KL06) forutsetter at den formelle leseopplæringen starter på første trinn, vil Norge også i 2011 delta med et utvalg elever på 5. trinn. Hovedfokus er på elever på 4. trinn, men Norge ønsker i tillegg fortsatt informasjon om hvordan leseferdigheten er på 5. trinn.

 

Samarbeid mellom PIRLS og TIMSS

PIRLS og TIMSS er begge trendstudier, men gjennomføres med forskjellige tidsintervaller (PIRLS hvert femte år og TIMSS hvert fjerde år). I 2011 vil de to undersøkelsene for første gang gjennomføres samtidig, noe som gir mulighet for å undersøke hvilken sammenheng det er mellom elevenes kunnskaper og ferdigheter i matematikk og naturfag og lesing IEA har derfor valgt å organisere undersøkelsene som en felles studie, TIMSS & PIRLS 2011. IEA har lagt opp til tre mulige samordninger av PIRLS og TIMSS:

  • De samme elevene deltar i begge undersøkelsene, dvs. at de samme klassene inngår i et felles utvalget for både PIRLS og TIMSS
  • De samme skolene deltar i begge undersøkelsene, dvs. at forskjellige klasser ved samme skole inngår i forskjellige utvalg for PIRLS og TIMSS
  • Forskjellige skoler deltar i de to undersøkelsene, dvs. at to utvalg settes sammen av  sammenlignbare skoler

 

I Norge har man valgt å delta i PIRLS og TIMSS med de samme elevene. Siden PIRLS og TIMSS på denne måten blir samordnet, vil også TIMSS i 2011 i Norge omfatte elever på både 4. og 5. trinn.

Ansvaret for PIRLS er lagt til Lesesenteret, Universitetet i Stavanger og ansvaret for TIMSS er lagt til ILS, Universitetet i Oslo. Det er etablert et samarbeid mellom forskningsmiljøene som har ansvaret for gjennomføre TIMSS og PIRLS i Norge og Utdanningsdirektoratet. Norge tar sikte på å undersøke samme elever på 4. og 5. trinn i både matematikk, naturfag og lesing. I tillegg til de spesifikke målene for deltakelse for PIRLS og TIMSS, er det et ytterligere mål å undersøke hvilken sammenheng det er  mellom elevenes kunnskaper og ferdigheter i matematikk og naturfag og lesing. 

 

Internasjonalt samarbeid

Fordi PIRLS omfatter så mange land, gir deltagelse i denne undersøkelsen grunnlag for interessant internasjonalt samarbeid. Spesielt viktig har samarbeidet mellom de nordiske landene vært. I forbindelse med NRC-møtene har det alltid vært nordiske drøftinger. De nordiske landene har  støttet hverandre for å sikre nordisk deltagelse i arbeidsgrupper for utvelgelse av tekster til prøvene og utvikling av spørreskjemaene. I PIRLS 2011 har Sverige og Danmark vært representert i ”tekstgruppen” (Sverige også i 2006) og Ragnar Gees Solheim har  vært medlem av Questionnaire Development Group i PIRLS 2006 or 2011. De nordiske landene har også samarbeidet om nordiske tilleggsspørsmål i spørreskjemaene, og i utveksling av data og erfaringer i analysearbeidet. Den norske rapporten i PIRLS 2006 kunne derfor basere seg på analyser og data fra Norge, Sverige og Danmark. Norge har også i PIRLS 2006 samarbeidet med flere land (ikke nordiske) om analyse og sammenligning av resultater

I PIRLS 2011 er det utviklet et samarbeid om både faglige oppgaver og spørreskjemaer for TIMSS og for PIRLS. Nordiske møter mellom prosjektledere og medarbeidere i TIMSS og PIRLS avholdes regelmessig. Møtene brukes til koordinering av pågående arbeid, planlegging av framtidig samarbeid og gir også grunnlag for felles nordiske initiativ for å påvirke utformingen av de internasjonale studiene.

 

Formidling og kompetanseoppbygging

Etter hver runde i PIRLS kommer det en omfattende internasjonal rapport med en detaljert beskrivelse av resultatene i de enkelte landene. Denne rapporten gir grunnlag for interessante sammenligninger mellom landene, men de viktigste analysene for Norge kommer i den nasjonale rapporten. Rapporten i 2001 var mer deskriptiv, mens rapporten i 2006 var preget av omfattende (og avanserte) analyser av sammenhenger. Som nevnt var data fra Sverige og Danmark med i disse analysene, noe som ga et meget solid grunnlag for de konklusjonene som ble presentert. I rapporten for PIRLS 2011 vil analysegrunnlaget som ble lagt i 2006 bli fulgt opp. Samtidig vil det bli lagt vekt på en formidling av forskningsresultatene slik at de blir tilgjengelige for lærere, skoleledere og skoleeiere. Resultatene vil bli formidlet gjennom konferanser organisert av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, nasjonale og internasjonale konferanser og seminar organisert av Lesesenteret, bidrag i internasjonale konferanser og gjennom publikasjoner og artikler.

Universitetet i Stavanger har master og doktorgradsstudier i spesialpedagogikk og i lesevitenskap. UiS har også et internasjonalt masterstudium i Reading Literacy (på engelsk). Flere master- og doktorgradsstudenter har arbeidet med problemstilling knyttet til PIRLS, og PIRLS 2011 vil gi nye grupper studenter interessante problemstillinger for deres oppgaver.