MENY

Gode lesere skapes hjemme

Det er stor variasjon i ballasten norske barn har hjemmefra når de begynner på skolen. Dette viser igjen i leseferdighetene på skolen. Professor Victor van Daal ved Lesesenteret har sett nærmere på den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS og gjort flere interessante funn.

Det er i mange sammenhenger trukket fram at norske elever har dårligere leseferdigheter enn elever i land det er naturlig å sammenligne seg med. Slike sammenligninger er problematiske, mener Victor van Daal.

– Jeg er ikke interessert i sammenligningen av generell leseferdighet og hvor godt Norge kommer ut i det hele tatt. Den vil alltid matte justeres for alder, antall år med leseopplæring og sosiale forskjeller. Den sammenligningen kan aldri bli rettferdig, sier professoren.

Lesesenteret er en av de ledende aktørene på leseundersøkelser i Norge. Senteret har hatt ansvar for flere internasjonale leseundersøkelser siden Norge deltok for første gang i 1991. Nå har Van Daal sammenlignet innsamlede data fra de nordiske landene. Disse landene har mye til felles, og ulikheter i PIRLS-resultatene sier noe om kulturelle særtrekk i landenes utdanningstradisjoner og forskjeller i utdanningssystemet.

Ulikheter i førskolealder

– Antall barnebøker i hjemmet har mer å bety for leseferdighetene i Norge enn i de andre nordiske landene. Mangel på stimuli i førskolealder hos enkelte barn kan bety at det er et større sprik i barnas grunnleggende ferdigheter når de begynner på skolen her i landet, sier van Daal.   

Slike ulikheter gjør lærernes jobb vanskeligere. En homogen gruppe er lettere å undervise, fordi kravet til individuelle tilpasninger er mindre. Variasjonene i leseferdighet skapt av skolen er liten i Norge. I PIRLS ser man på fire hovedfaktorer: skole, lærer, elev og foreldre. Disse faktorene er nært knyttet til hverandre.

– Lærernes rolle har overraskende liten betydning, og mindre i Norge enn i de andre landene. Hjemfaktorene, derimot, skaper større variasjoner. Det kan se ut som elevene i de andre landene leser mer i fritiden. Her er lesing noe vi gjør som skolearbeid. Tid som brukes på leksene, er derfor viktigere for leseferdighet i Norge enn i de andre landene, sier van Daal.

Norge har generelt høy skår på spørsmål som gjelder elevenes trivsel på skolen. Dette kan være årsaken til at trivsel har mindre å bety for leseferdighetene i Norge enn hos de andre. Den høye trivselsfaktoren hos norske elever er i alle fall et ypperlig utgangspunkt for læring. Alderen på barnet er selvfølgelig også en viktig faktor for hvor flink man er til å lese.

– Effekten av alder er en av de tingene vi er særlig opptatt av, og vi ser også alltid på forskjellen mellom kjønnene. Her fant vi de mest overraskende forskjellene mellom de nordiske landene, sier Van Daal og forklarer:

– Alderen innad i en klasse har generelt betydning for leseferdighetene. Dette viser også igjen på andre områder. Men i sammenlikningen med de andre nordiske landene er det overraskende å se at aldersfaktoren ikke er spesielt synlig i Danmark. Dette tyder på at det er ting i dansk leseopplæring som utjevner disse forskjellene. På fjerde trinn har jenter generelt bedre leseferdigheter enn gutter. Denne kjønnsforskjellen er derimot ikke betydelig i Sverige. Her har de funnet en formel som gjør at guttene ligger på samme nivå som jentene.

 

Tekst: Trond Egil Toft

Mor og datter leser