MENY

Problematferd ved dysleksi. Svake regneferdigheter ved dysleksi

Målet med avhandlingen var å undersøke sammenhenger mellom dysleksi og problematferd og dysleksi og svake regneferdigheter med utgangspunkt i data fra to studier.

Utvalget i Studie A besto av 26 elever med dysleksi med utgangspunkt i fonologiske vansker og 26 kontrollelever uten lesevansker som parvis matchet dysleksielevene i forhold til alder, kjønn og kognitivt nivå. Elevene med dysleksi var identifisert med utgangspunkt i 298 elever, 150 gutter og 148 jenter, i vanlig skole som representerte 94 % av elevene på 4. trinn i én landkommune. De kom fra alle de 9 skolene og 19 klassene i kommunen, og kontrollelevene kom fra de samme klassene. Artikkel I og II rapporterer fra Studie A.

Elevene i Studie B, tilhørte et klinisk utvalg. De besto av 70 elever med alvorlig grad av dysleksi med utgangspunkt i fonologiske vansker, samt en kontrollgruppe uten lesevansker som parvis matchet elevene med dysleksi i forhold til alder, kjønn og IQ og om de kom fra by- eler landkommuner. Dysleksielevene var utredet ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. De var henvist fra PPT i sine hjemkommuner for alvorlige lese- og skrievansker og kom fra hele landet. Artikkel II rapporterer fra Studie B.

Artikkel I og II sammenligner ulike typer problematferd rapportert fra lærere og foreldre hos dysleksi- og kontrollelevene fra de to studiene, samt om lærere, foreldre og elevene selv (i Studie B) rapporterte problematferd på samme måte og med samme styrke. I tillegg ble det undersøkt om det oftere ble rapportert om suisidale tanker hos dyslektikerne med alvorlige grad av lese- og skrivevansker enn hos elevene uten dysleksi.

Avhandlingen bidrar med ny kunnskap om omfang, type og alvorlighetsgrad av problematferd hos norske barn og unge med dysleksi. Samtidig tyder resultatene på at norske foreldre og lærere ikke nødvendigvis oppfatter og rapporterer problematferd på samme måte.

Artikkel III undersøker regneferdigheter i addisjon og subtraksjon hos elever med dysleksi. Det ble undersøkt om oppgaveformatet (oppstilte regnestykker, muntlige oppgaver og tekstoppgaver) hadde betydning for hvordan dyslektikere med og uten svake ferdigheter i matematikk mestret å løse regneoppgavene sammenlignet med en kontrollgruppe uten lesevansker.  Det ble også undersøkt om ferdighet i rapid automatized naming (RAN) så ut til å ha betydning ved oppgaveløsning.

Resultatene viste at oppgaveformatet kun så ut til å ha betydning dersom elevene med dysleksi samtidig var svake i matematikk. Studien bringer ny kunnskap om oppgaveformatets betydning for hvordan barn med dysleksi mestrer å løse regneoppgaver i addisjon og subtraksjon. Samtidig tyder resultatene på at ferdigheter i RAN kun har betydning for elever med dysleksi som i tillegg har lave prestasjoner i matematikk.

Dahle disputerte høsten 2011. Prosjektet var et 4-årig doktorgradsprosjekt finansiert av Universitetet i Stavanger.

Avhandlingen kan lånes Universitetsbiblioteket

Prosjektansvarlig: Anne Elisabeth Dahle
Hovedveileder: Ann-Mari Knivsberg