MENY

På lik linje?

Slik mesterer voksne matematikk i dagliglivet. Fokus er satt på de matematikkrelaterte ferdighetene som voksne mennesker trenger for å kunne fungere i dagliglivet i det moderne samfunnet

Spesiell bekymring er knyttet til unge og voksne som fungerer på det svakeste nivået på skalaen. Den norske ALL - rapporten viser at vi her blant annet finner hver tredje person med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, hver sjette arbeidssøker og hver femte person på stønadsordninger.

Det er betydelige forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder hverdagsmatematikk.

Barn, unge og voksnes ferdigheter i matematikk har vært viet betydelig oppmerksomhet de senere årene. Resultatene fra internasjonale undersøkelser som TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study), PISA (OECD: Programme for International Student Assessment), og IALS (International Adult Literacy Study) har bidratt til en debatt om det norske utdanningssystemets påståtte svikt i forhold til matematikkfaget.

I denne rapporten presenteres resultater fra ALL (Adult Literacy and Life Skills Survey), en studie som blant annet har inkludert en ny måleskala, ”numeracy”. På norsk kan begrepet oversettes til ”hverdagmatematikk eller ”numeralitet”. Fokus er satt på de matematikkrelaterte ferdighetene som voksne mennesker trenger for å kunne fungere adekvat i dagliglivet i det moderne samfunnet . Det er understreket at ”numeracy” fokuserer på noe annet enn det å beherske ”skolematematikk”, slik det for eksempel måles i TIMSS.

Et representativt utvalg på 5400 voksne i aldersgruppen 16 – 65 år har deltatt i ALL-hovedundersøkelsen i Norge, og det er noen av resultatene til disse informantene som presenteres og analyseres i denne delrapporten. En sammenligning med de andre fem landene som foreløpig har gjennomført ALL, viser at Norge relativt sett kommer svakest ut på dette måleområdet. Mens vi ble rangert foran de øvrige landene på skalaene for leseferdighet og problemløsning i ALL, oppnådde Sveits et bedre resultat enn Norge på skalaen for tallforståelse.

I Norge, som i de andre deltakerlandene i ALL, finner vi betydelige forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder numeralitet. Nesten hver annen kvinne i Norge skårer på de to laveste ferdighetsnivåene (av definerte 5 nivå), mens dette gjelder bare én av tre menn. Kjønnsforskjellene er store i alle aldersgrupper over 25 år og kan også registreres mellom menn og kvinner på samme utdanningsnivå. Det er videre slik at norske kvinner gjennomgående er mer negative enn menn i sin vurdering av egne ferdigheter ”med tall og regning”, også når de befinner seg på det samme ferdighetsnivå med hensyn til numeralitet.

Spesiell bekymring er knyttet til unge og voksne som fungerer på det svakeste nivået på skalaen for numeralitet. Den norske ALL - rapporten viser at vi her blant annet finner hver tredje person med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, hver sjette arbeidssøker og hver femte person på stønadsordninger (Gabrielsen, Haslund og Lagerstrøm, 2005). Det kan videre registreres at 13 prosent av 16 – 20- åringene, som for en stor del enten går i eller nettopp har forlatt videregående skole, skårer på dette nivået som representerer ferdigheter i ”hverdagsmatematikk” åpenbart er utilstrekkelige for å kunne fungere adekvat i dagens arbeids og samfunnsliv.

Rapporten er skrevet av Kjersti Lundetræ og Egil Gabrielsen, Lesesenteret.

Forside: På lik linje?