MENY

Hvis jobben krever det

Har arbeidstakerne nødvendige grunnleggende ferdigheter i forhold til de kravene de faktisk møter i jobben? Er det sammenhengene mellom krav til basisferdigheter, faktiske ferdigheter og deltagelse i læringaktiviteter i norsk arbeidsliv?

Rapporten "Hvis jobben krever det" er en analyse av sammenhengene mellom krav til basisferdigheter, faktiske ferdigheter og deltagelse i læringaktiviteter i norsk arbeidsliv. Leseferdighetene er jevnt over gode , men det er forskjeller mellom ulike deler av arbeidslivet, går det fram av rapporten.

Svake ferdigheter i seg selv fører ikke til at man deltar mer i opplæring, men høye krav til ferdigheter i jobben gjør det.

Noe av dette henger sammen med forskjeller i arbeidstakernes utdanningsnivå og bevisst rekruttering av gode lesere, men noe skyldes nok også at man lettere videreutvikler leseferdighetene i noen næringer enn andre.

Leseferdighetene kan holdes ved like og utvikles ved at jobben krever det. Svært mange utfører hyppig oppgaver i jobben som krever leseferdigheter. Har man en jobb hvor lesekravene er høye, er også leseferdighetene høyere enn ellers. Sammenhengen er klar, men årsaksretningen er mer usikker: det vanskelig å avgjøre om det først og fremst er kravene i jobben som utvikler ferdighetene eller om arbeidsgivere bevisst rekrutterer dyktige lesere til lesekrevende jobber. Trolig er begge mekanismer til stede. Tilsvarende sammenhenger finner man også når det gjelder tallforståelse.

Et sentralt spørsmål er i hvilken grad arbeidstakerne har nødvendige grunnleggende ferdigheter i forhold til de kravene de faktisk møter i jobben. Jo større sprik mellom kravene og ferdighetene, desto større fare for utstøting fra arbeidsmarkedet. Med en streng definisjon, er det relativt få (5-10 prosent) som har et stort relativt sprik mellom krav og faktiske ferdigheter når det gjelder lesing og tallforståelse. Næringer som undervisning og finans, forsikring og annen forretningsmessig tjenesteyting er utpregede høykompetansenæringer når det gjelder lesing, med både høye krav og gode ferdigheter, mens det er mindre forskjell mellom næringene når det gjelder tallforståelse,. Det er verdt å merke seg at kun et svært lite mindretall av arbeidstakerne selv føler at de ikke har de lese- og regneferdigheter som trengs i jobben.

Gruppa som skiller seg ut med å ha svake leseferdigheter i forhold til kravene i jobben, har et ganske høyt utdanningsnivå og er eldre enn gjennomsnittet. De har også ofte lederansvar.

Svake ferdigheter i seg selv fører ikke til at man deltar mer i opplæring, men høye krav til ferdigheter i jobben gjør det. Også grupper med svake leseferdigheter deltar i betydelig utstrekning dersom jobben deres stiller store krav til bruk av leseferdigheter. Dette gjelder både formell utdanning, kurs og andre læringsaktiviteter som for eksempel seminarer, kongresser, hospiteringsordninger med mer. Når det gjelder formell utdanning, deltar de endog mer enn de med høye krav og høye ferdigheter. I noen grad kan høye krav til leseferdigheter i jobben altså moderere Matteuseffekten av at det er de som kan mye fra før, som får delta enda mer i læringsaktiviteter. I forhold til en politikk for livslang læring hvor styrking av voksnes basisferdigheter er en viktig målsetting, viser dette at man må sette søkelyset på forholdene som påvirker kravene og forventningene til kunnskaper, ferdigheter og læring i jobben.

Rapporten er skrevet av forsker Torgeir Nyen fra Forskningsstiftelsen Fafo

 

Forside - Mann med slips snakker i telefon mens han leser