MENY

Fremtidens elever skal få bedre prøver

Lesesenteret skal i gang med å utvikle en ny generasjon digitale vurderingsverktøy. Adaptive prøver tilpasser seg nivået til eleven, gir et mer presist bilde av ferdighetene til den enkelte, og vil gi bedre mulighet for tilpasset opplæring på alle nivå.

Apaptvurder Lærere har etterlyst vurderingsverktøy som gir mer presis informasjon om elevene. Adaptive prøver svarer på dette behovet.

For å kunne tilpasse opplæringen best mulig for den enkelte, er lærerne avhengige av å vite så mye som mulig om ferdighetene til elevene. Nå skal forskere ved Lesesenteret utvikle «adaptive vurderingsverktøy» i lesing: Digitale prøver som tilpasser seg elevens nivå underveis, gir individuell tilbakemelding, og gir lærerne mer presis kunnskap om hver enkelt elev. Prøvene skal utvikles for å kunne brukes på 3. klassetrinn.

Norges forskningsråd har tildelt midler til innovasjonsprosjektet ADAPTVURDER, som eies av Utdanningsetaten i Oslo kommune. Samarbeidet mellom Oslo kommune, Lesesenteret, Matematikksenteret og Inspera skal munne ut i adaptive vurderingsverktøy både i lesing og regning.

Behov i skolen

– Lærere og skoleledere har påpekt mangelen på vurderingsverktøy som gir god informasjon om elevers ferdighetsnivå. Dette prosjektet springer derfor ut av et opplevd behov i skolen. Det er viktig at de nye prøvene kan brukes for å tilpasse opplæringen og etterleve kravet om intensiv opplæring til de som henger etter, sier Astrid Fosvold i Utdanningsetaten i Oslo kommune.

GettyImages-469609434.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Forskerne selv ser frem til å utvikle prøver som vil gavne elevene, lærerne og kunnskapsfeltet.

– Adaptive prøver i lesing tilpasser seg elevene på en langt bedre måte enn dagens kartleggingsprøver og nasjonale prøver. De vil kunne være til stor hjelp for å gi målrettet, tidlig innsats til elever som står i fare for å falle bakpå i lesing og skriving. De favner også om en større elevgruppe enn dagens kartleggingsprøver, sier førsteamanuensis Oddny Judith Solheim i forskergruppen for prøveutvikling ved Lesesenteret.

Mer presise enn kartleggingsprøvene

I dag er kartleggingsprøvene i lesing og regning blant de viktigste verktøyene for å identifisere hvilke elever som trenger ekstra hjelp og støtte i lesing og regning. Men selv om disse prøvene avdekker hvilke 20 % av elevene som presterer svakest, gir de ikke detaljert informasjon om hva elevene strever med.

– Det er stor variasjon i leseferdighet blant elever, også blant de som skårer under bekymringsgrensen i kartleggingsprøvene. Mens noen har behov for bare litt ekstra hjelp for å få en fin utvikling, har andre store vansker. Kartleggingsprøvene gir heller ingen informasjon om potensialet til det store flertallet av elevene som gjennomfører dem uten merknader. Adaptive prøver vil gi lærerne mer informasjon om alle elevene, og utfyllende informasjon om dem som presterer lavt og dem som presterer høyt, forklarer førsteamanuensis Aslaug Fodstad Gourvennec ved Lesesenteret.

Utvikles i nær dialog med skolen

Mens slike prøver er mye brukt i andre bransjer, er dette ganske nytt i skolen. De norske forskerne plasserer seg dermed i forskningsfronten for vurdering av elevers ferdigheter. 

Det er en stor forskningsjobb som skal gjøres før de første prøvene skal se dagens lys i 2021. I tillegg til å utvikle gode oppgavebanker, må forskerne og prosjektgruppen prøve ut forskjellige modeller og tekniske løsninger, undersøke opplevelsene til elevene og undersøke nytteverdien av prøvene blant lærerne.

At elevene skal føle mestring og motivasjon er av stor betydning.

– Vi legger stor vekt på at prøvene skal være godt tilpasset det mangfold av 8-åringer som finnes i norske klasserom. De må være motiverende å gjennomføre, og være laget på en måte som sørger for at elevene holder oppe konsentrasjonen underveis. For elevene vil det også være en fordel at de med slike prøver ikke blir sittende lenge med alt for vanskelige eller alt for lette oppgaver, sier Gourvennec.

Arbeidet krever også et nært samarbeid med skolen.

– Det er helt avgjørende at lærerne opplever prøvene som nyttige og av god kvalitet. Derfor vil vi lytte til lærernes erfaringer underveis i arbeidet. Vi vil blant annet undersøke hva slags informasjon de opplever som nyttig, hvordan resultatene kan formidles så forståelig som mulig, og i hvilken grad lærerne mener prøvene er nyttige når de skal bruke informasjonen fra dem i planlegging og undervisning, sier Gourvennec.

gutt%20jobber%20p%C3%A5%20pc%202.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

– Vi får mer kunnskap om tidlig læring

De som følger med på dansk skole, kan ha fått med seg at innføringen av adaptive prøver ikke var noen ubetinget suksess der. Kritikken har blant annet handlet om oppgaveutformingen og om at prøvene ikke ga god nok informasjon til lærerne.

– I vårt prosjekt vil vi lære både av den danske erfaringen og ikke minst av viktig forskningslitteratur på dette feltet. Vi legger vekt på en god balanse mellom presise målinger, en god opplevelse for elevene og at prøvene oppleves som nyttige av lærere, sier Solheim.

Hun løfter frem at prøvene kan ha stor betydning for å utvikle kvaliteten i norsk skole.

– Kunnskapen vi vil få om barns grunnleggende ferdigheter vil være nyttig både for foreldre, lærere og andre som jobber med barn. Ikke minst vil det at lærerne får mer presis kunnskap om utfordringer og potensiale hos den enkelte elev. Målet er at lærerne tar i bruk denne kunnskapen i tilrettelegging av undervisning. Først da vil vurderingene kunne få betydning for den enkelte elev.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Getty

Les også:

Les mer om NFR-programmet FORKOMMUNE

Forskningsenhet for vurdering av lese- og skriveferdighet (RUALS)
Lesesenterets forskningsenhet for vurdering av lese- og skriveferdighet skal utvikle lese- og skriveprøver som gir nyansert informasjon om elevenes ferdigheter, og være nyttige i arbeidet med tilpasset opplæring.

Hva er vurdering?
Vurdering for læring, også kalt underveisvurdering, har som formål å fremme læring og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Her finner du mer informasjon om vurderingsverktøy utviklet ved Lesesenteret.