MENY

Tekstmøter som grunnlag for å kunne ta stilling til en påstand

Hvordan kan man legge opp undervisningen i samfunnsfag med mål om at elevene skal kunne se en sak fra flere sider, reflektere og bruke ervervet kunnskap når de skal ta stilling til en påstand? Et undervisningsopplegg i samfunnsfag på 6. trinn, skrevet av Jeanette Våler

Praksiseksempel: Bygge kunnskap og argumentere for en sak

Samfunnsfag er omgitt av et stort tekstmangfold, og elevene skal kunne utforske, tolke og reflektere over informasjon fra ulike tekster og modaliteter og kople dette inn mot problemstillinger i samfunnet. Dette undervisningsopplegget hadde som mål at elevene skulle bruke flere ulike tekster både på papir og digitale, for å ta stilling til en påstand.

Økta er planlagt ut i fra Leseplanleggeren fra Lesesenteret og med prinsippet om baklengs planlegging[1]. Undervisningen ble gjennomført i 2 økter 60 minutter på 6.trinn.

Målet med undervisningen

Målet med lesingen var forankret i beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene i samfunnsfag i LK06 samt i kompetansemål for faget. Elevene skulle tolke og reflektere over ulike faglige tekster som handlet om utvinning av ressurser i regnskogen. De skulle forstå hvordan dyr, mennesker og planter lever i regnskogen og å få kunnskap om konsekvenser av utvinning av ressurser, og forstå hvordan regnskogen blir truet. Elevene skulle også forstå at en sak kan fremstilles fra ulike sider og at synspunkter og argumenter kan endre seg ut i fra hvilken rolle man har.   Elevene skulle derfor bruke den tilegnete kunnskapen til å ta stilling til en påstand og argumentere for eller imot denne påstanden ut i fra gitte roller.

Før tekstmøtene

Før lesingen er det viktig å gjøre elevene klare for lesing. Dette ønsket jeg å gjøre gjennom å motivere elevene, skape nysgjerrighet og få fram elevenes bakgrunnskunnskaper om temaet. Forskning viser at forkunnskaper er blant de faktorene som i størst grad har betydning for elevenes leseutbytte[2].

For å pirre elevenes nysgjerrighet om hva temaet skal være fikk elevene se en ordsky på smartboard. De leste ordene og tenkte over hva tema kunne være. Etter en kort samtale, ønsket jeg å hente fram elevenes bakgrunnskunnskaper om temaet ved en brainstorming.

Elevene skrev stikkord på lapper og festet på tavla. Videre leste lærer alle ordne høyt slik at elevenes tanker ble løftet fram og delt med de andre. Lærer kommenterte og utvidet elevenes innspill vekselsvis med at elevene ble invitert med og var delaktige.

Elevene så deretter de to film-klippene: Natur, dyr og planter i regnskogen og Kongen besøker indianere i regnskogen.

Ulike tekstmøter

For at elevene skulle kunne argumentere for og imot en sak, måtte de ha kunnskaper om saken. Jeg ønsket å gi elevene tilgang til kunnskapen gjennom ulike tekster og på i ulike måter. Elevene skulle møte både skriftlige og digitale tekster. Etter en kort innføring og samtale om hva en regnskog er, fortsatte vi med hvilke ressurser som finnes der og hva som kunne være konsekvenser for utvinning av ressursene.

Hva er en regnskog?

Den første teksten vi leste var hentet fra bladet Vår Fantastiske Planet s.4-5 (utgitt av Orage AS, 2017). [3]

Vi så på teksten sammen og hadde en samtale om ord, betydning av teksten og innholdet. Hva betyr mystisk? Hva kan være mystisk med regnskogen? Hvorfor er det skrift i et forstørrelsesglass?

Ressurser som finnes i regnskogen

Den andre teksten var også hentet fra bladet Vår Fantastiske Planet s.30-31 (utgitt av Orage AS, 2017).[4]

I lesingen av teksten om ressursene som finnes i regnskogen, brukte ulike lesestrategier. Dette er en sammensatt tekst der vi sammen så på bilder, leste og tolket teksten. Vi brukte litt tid på å navigere rundt i teksten for blant annet å finne hvilken tekst som passer til hvilket bilde og så at begge elementer var viktig for forståelsen.

Det er også brukt flere virkemidler i fremstillingen av temaet som vi fokuserte på. Vi reflekterte sammen rundt fargebruk på bilder og tekst samt rundt ulike skriftstørrelser og skrifttyper. Hva betydde dette? Hva gjorde det med oss som lesere?

Deretter leste lærer teksten høyt slik at alle elever, uansett lesekompetanse, skulle ha gode forutsetninger for å bidra i diskusjonen etterpå. Det var jo nettopp diskusjonen og samtalen etter tekstmøtene som var hovedmålet med undervisningen.

Underveis i leseprosessen snakket vi også om betydningen av fagord i teksten, og elevene måtte være aktive i leseprosessen ved at vi stoppet opp og spurte om sammenhenger og betydninger. Forståelsen av fagord er avgjørende for at elevene skal forstå sammenhenger og kunne trekke slutninger. Dette støttes av Bråten, som peker på at vokabular er en av de faktorene som har størst betydning for leseutbyttet[5].

Konsekvenser for utvinning av ressurser - regnskogen trues.

Deretter fikk elevene fikk se tre små klipp fra NRK Super om konsekvenser for utvinningen av ressurser i regnskogen. Klippene jeg hadde valgt ut var Matjakt i regnskogen, Sjokolade med palmeolje ødelegger regnskogen inkludert intervju med kommunikasjonsdirektør for Freia og Hugging av regnskogen skader miljøet.

Etter tekstmøtene

Etter elevenes tekstmøter hadde de forutsetninger for å kunne reflektere over påstanden Vi må hente ut og bruke alle ressursene som finnes i regnskogen. Elevene skulle komme med synspunkter for og imot. Her brukte vi IGP-metoden[6].

Elevene fikk så utdelt hver sin rolle som de skulle se påstanden i lys av. De ulike rollene elevene fikk:

  • Du er en ape som lever i regnskogen.
  • Du er en indianer som lever i regnskogen.
  • Du er en gravemaskinfører som jobber i regnskogen
  • Du er fabrikksjef som bruker billig palmeolje når de produserer sjokolade.
  • Du er en kaiman som lever ved Amazonas-elva.
  • Du er et 40 år gammelt tre som lever i regnskogen.

For å hjelpe elevene inn i rollen, fikk de et bilde av rollen, og de skulle bevege seg rundt i klasserommet som den rollen de fikk. Siden denne aktiviteten var preget av mye bevegelse og lyd var det nødvendig med en avslutning slik at elevene igjen kom til ro og var klare for videre arbeid. Jeg valgte som avslutning at elevene skulle fryse til en posisjon de mente karakteriserte rollen de hadde.

Videre skulle elevene skrive sine argumenter for og imot påstanden på hvert sitt ark. Elevene brukte et skjema som skriveramme. I neste fase skulle de samles i grupper med de som hadde like roller. Der skulle de dele det de hadde skrevet og lytte til de andre.  

Videre laget gruppa en sammenfatning av sine argumenter som ble presentert for klassen gruppevis. Alle elevene skulle si minst en ting som startet med «Jeg er enig fordi….» eller «Jeg er uenig fordi…». Alle elevene var aktive og snakket foran klassen.

Refleksjoner

Dette var en undervisningsøkt som var preget av aktive elever som sa at de likte opplegget godt. De møtte mange ulike teksttyper og det var god variasjon i timen. De likte spesielt godt der de fikk roller og rommet var fylt med bevegelse, latter og smil. Samtidig var roller med på å ufarliggjøre situasjonen for mange elever som er usikre på sine egne kunnskaper, siden det da var rollen som mente noe. Elevene klarte i varierende grad å reflektere i lys av rollen sin, men alle snakket om påstanden, og i fellesskap fikk klassen belyst hvilke konsekvenser utvinning av ressurser i regnskogen kan ha.   

Undervisningsopplegget oppsummert i Leseplanleggeren 

Les flere praksisfortellinger med utgangspunkt i Leseplanleggeren. 


[1] Fuglestad, U., Hoem T.F., & Håland, A. (2017). God leseplanlegging. Oslo: Cappelen Damm AS.

[2] Bråten, I. (red). (2007). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo: Cappelens Forlag AS.

[3] Faksimilen av oppslaget er publisert med tillatelse fra Orage AS.

[4] Faksimilen av oppslaget er publisert med tillatelse fra Orage AS.

[5] Bråten, I. (red). (2007). Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo: Cappelens Forlag AS.

[6] IGP= individuelt-gruppe-plenum.