MENY

Argumenterende 8-åringer

Mange 8-åringer er gode i muntlig argumentasjon. Kan jeg klare å overføre det til skriftlige arbeider? Denne bloggen beskriver hvordan jeg valgte å jobbe med å lese og skrive argumenterende tekster sammen med elever som akkurat hadde startet i 3.klasse. Av Gro Kristine Munkeby.

Mål     

I klassen skulle vi jobbe med målene å «lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster» og «skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster» (LK06).

Dette er mål etter 4.trinn, men jeg var fasinert av de britiske literacyforskerne Riley og Reedy[1], som har jobbet med argumenterende skriving hos barn i 5-6 års alderen. Jeg ville teste ut hvordan jeg kunne jobbe med argumenterende tekster gjennom å lese, samtale om og skrive argumenterende tekster sammen med 8-åringer.

Mange 3.klassinger er gode i muntlig argumentasjon. Hva med å skrive argumenterende tekst? Hvordan kunne jeg tilrettelegge og hvilke stillaser kunne jeg bygge rundt elevene for at de skulle øve på å skrive argumenterende tekst?

Jeg valgte å bruke «baklengs planlegging» da jeg planla hvordan jeg skulle bygge opp min undervisning for at elevene skulle nå læringsmålene. Dette skulle bli deres første møte med å lese, samtale om og skrive i denne sjangeren.

Før

Å drive god leseopplæring krever at det jobbes med skriving og samtale knyttet til tekst, ikke bare leseaktiviteter ifølge Duke og Pearson.[2] I førfasen var hovedfokus på hva argument og argumenterende skriving er. Vi måtte bygge forkunnskaper gjennom eksempler og modelltekster. Vi gjorde alle delprosessene sammen ved tavla. Mål og vurderingskriterier ble formulert skriftlig.

Vurderingskriteriene var kjente for dem som stor forbokstav og punktum. I tillegg hadde jeg bestemt at de skulle skrive tre argumenter. På spørsmål om de visste hva et argument var, kom det mange gode forslag, men ingen som kunne definere det riktig. Jeg hadde laget noen argumenter som eksempler, slik at de skulle begynne å nærme seg en forståelse av hva et argument var.

Mål:

  • Å kunne skrive en argumenterende tekst.

Vurderingskriterier:

  • Ha overskrift.
  • Ha med stor bokstav og punktum.
  • Skrive tre argumenter for eller imot, eller begge deler.

Eksempler på argumenter:

  • Å spise godteri er bra, for det smaker godt.
    Å spise godteri er dårlig, for tennene kan få hull.
  • Å gå til skolen er lurt, for da får jeg frisk luft og trim.
    Å gå til skolen er dumt, for da blir jeg kanskje sliten i kroppen.
  • Å skrive tydelige bokstaver er bra, for da kan andre lese det jeg skriver.
    Å skrive tydelige bokstaver er dumt, for det tar så lang tid. 

Under

Jeg startet med å lese høyt en modell-tekst om gym som de kunne følge med på på tavla. Denne teksten var skrevet etter samme skriveramme som elevene skulle bruke som stillas, og egnet seg derfor godt som modelltekst. Vi stoppet underveis og snakket om argumentene.

Gym på skolen

Vi har gym på skolen.
Det er bra vi har gym på skolen, for da blir vi spreke.
Det er fint å ha gym, for da blir jeg flinkere i forskjellige leker og spill.
Det er morsomt med gym, for da leker vi sammen.
Det er dumt at vi har så lite gym på skolen. Hadde vi hatt to gymtimer hver uke hadde jeg blitt bedre i kanonball.
Det er dumt å ha gym for jeg blir sliten.
Det er dumt å ha gym for jeg kan dette og slå meg.
Aller mest synes jeg det er gøy med gym, og lære nye leker. Ja til gym!

Vi så et innslag fra  NRK Supernytt som handlet om lekser, som ble brukt som en motivasjon og for få bakgrunnskunnskap om ulike syn på lekser.

Elevene fikk utdelt en tekst fra Aftenposten om lekser, skrevet av en 12 år gammel gutt. Denne teksten ble valgt fordi den var kort, og språket var slik at jeg mente det skulle passe for denne elevgruppen. Elevene skulle lese teksten sammen to og to, og streke under vanskelige ord og plukke ut argumenter som ble brukt. Akkurat slik vi hadde gjort sammen på tavla med teksten om gym. Å plukke ut argumenter var vanskelig for elevene.

Etter

Etter lesetiden brukte jeg et tokolonne- notat på tavla. Vi samtalte om det de hadde lest og de kom med argumenter som de hadde plukket opp fra teksten. Innspillene elevene kom med under samtalene viste evne til refleksjon. Jeg modellerte hvordan vi kunne fordele argumentene de kom med i to kolonner «bra med å ha lekser" og «dårlig med å ha lekser».

Fra Skrivesenteret hadde jeg hentet en skriveramme som var laget som en hjelp til å skrive argumenterende tekst. Den ble tilpasset mitt formål. Skriverammen var laget for at elevene skulle få hjelp til å strukturere argumentene sine.

Hvert argument hadde også en startsetning for å gjøre det enda tydeligere for elevene hvordan de kunne skrive argumentene. De skulle først begrunne hva som var bra med lekser, for deretter å trekke fram argumenter som begrunnet det som var dumt med lekser.

Det var satt av plass til tre positive argumenter om lekser, og tre argumenter som talte for det negative med lekser. Nederst var det en setningsstarter som skulle hjelpe dem til å konkludere om lekser.

De fikk hver sin skriveramme, men skulle samarbeide to og to om det de skrev. Jeg har god erfaring med at elever samarbeider om nye oppgaver som skal løses. De kunne bruke de argumentene vi sammen hadde fått fram i tokolonne –notatet på tavla eller de kunne komme med egne argumenter. På slutten skulle de konkludere med en setning om det var bra eller dårlig med lekser. Siste del av arbeidet var at de skulle bruke det de hadde skrevet i skriverammen som hjelp til å skrive en selvstendig argumenterende tekst om lekser.

Refleksjon

Å gå inn i tekster, plukke ut enkeltelement og samtale om det andre har skrevet er viktig å starte med på småskolen, men jeg opplevde at mange elever syntes det var vanskelig. Å bruke argumenterende tekster på så lave trinn kan være utfordrende, men likevel givende.

Det var vanskelig å finne gode autentiske tekster på rett nivå. Arbeidet med å finne slike tekster kan koordineres på skolen, slik at flere jakter på aktuelle tekster og tekstutvalget kan bli større og bedre enn om man gjør det alene.

Jeg opplever at «Aftenpostens Si;D» tekster og Aftenpostens Junior har mange godt egna tekster. Jeg registrerte at elevene hadde mange synspunkter om lekser, hvis jeg bare stilte de riktige spørsmålene. Å ha modelltekster å se på, og bruke skriverammer, mener jeg er god stillasbygging for elevene. Å bruke skriveramme med setningsstartere som hjelper elevene å strukturere teksten tror jeg er avgjørende for at flest mulig elever skal oppleve mestring på slike skriveoppgaver. Så unge skrivere har liten erfaring med tekster av denne typen og trenger mye og ulike former for hjelp og støtte.

Oppsummert i Leseplanleggeren

Last ned skriveramme med setningsstartere som pdf.

Les flere praksisfortellinger med utgangspunkt i Leseplanleggeren.


[1] Anne Håland viser i sin bok Skrivedidaktikk (Universitetsforlaget, 2016) til to eksempler på hvordan Jeni Riley og David Reedy jobbet med argumenterende skriving med små barn.

[2] I boka Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen (Universitetsforlaget, 2011) av Astrid Roe refererer hun til Niell K. Duke og P. David Pearsons resiproke leseopplæringsmodell.

Argumenterende 8-åringer