MENY

Leseplanlegging i kunst og håndverk

Elevene leser i de fleste fag, men kanskje sjelden i kunst og håndverk. Her arbeides det praktisk, og mange elever liker faget godt. Kan vi utnytte denne positiviteten også når vi leser for å konstruere kunnskap i faget? Av Aud Ellen Brevik, Aronsløkka skole.

Skolens største oppgave?

En av skolens store oppgaver er å utvikle gode leseferdigheter hos elevene. Derfor skal alle fag inneholde leseaktiviteter. Det er likevel mye som tyder på at mange lærere i stor grad formidler kunnskap muntlig, og dermed får elevene færre utfordringer i å lese komplekse tekster[1].

Dette gjelder også for kunst og håndverk-faget som tradisjonelt har vært preget av "mester-svend-modellen", der undervisningen foregår ved at lærer modellerer teknikkene for elevene.

Lesing; grunnleggende ferdighet på fagets premisser

Å lese på fagets premisser i kunst og håndverk "dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse" (LK06). Bruksanvisninger trekkes fram som en teksttype som er typisk for faget. Å sy brødkurv er en oppgave jeg tidligere har modellert for elevene ved å vise fremgangsmåten trinn for trinn. Denne gangen valgte jeg å lese en skriftlig oppskrift sammen med elevene før vi satte i gang med den praktiske oppgaven.

Leseplanleggeren

Ei leseøkt i faget bør planlegges godt slik at elevene opplever det meningsfylt. I dette arbeidet var leseplanleggeren, utviklet av Lesesenteret i Stavanger, til stor hjelp. Leseplanleggeren «tvinger» lærere til å planlegge baklengs ved ta utgangspunkt i målet for så å bestemme hvordan eleven skal få vise hva de har lært.

Å planlegge på denne måten øker bevisstheten rundt hvilke aktiviteter som er hensiktsmessige for å oppnå læringsmålet. Lærerens klare intensjoner med leseaktiviteten vil føre til at elevene forstår bedre hva som er forventet av dem. Dette er en nøkkelstrategi for å legge til rette for at eleven blir aktivt deltakende i egen læring.[2]

  • Steg 1: Hva skal elevene lære?
  • Steg 2: Hvordan skal de få vist hva de har lært?
  • Steg 3: Hvordan skal jeg planlegge undervisningen slik at elevene lærer dette?

Mål med leseøkta

Gjennom å lære å lese bruksanvisning fikk elevene et grunnlag for å drive egen læringsprosess fremover. Jeg formulerte derfor dette målet for elevene: Vi skal nærlese oppskrifta slik at den blir et nyttig redskap når vi skal sy brødkurv.[3] Jeg ønsket at elevene skulle reflektere over læringa som skjer gjennom lesing. Punktene nedenfor er hentet fra rammeverket for grunnleggende ferdigheter[4]. Her presiseres hva det å kunne lese innebærer, og alle punktene er vesentlige når en skal lese en oppskrift på en slik måte at en etterpå kan lage et produkt. Jeg ønsket å vektlegge disse punktene både før, underveis og etter lesing:

  • finne og hente ut (materialer og fremgangsmåte)
  • tolke og sammenholde (bilder og tekst)
  • reflektere og vurdere (lese kritisk og nøyaktig)

Teksten

Det myldrer av håndverksblogger med oppskrifter på nettet (DIY)[5]. Dette er en sjanger mange elever sannsynligvis vil ha glede av å kunne bruke, og det er derfor nyttig at vi arbeider med dem i skolen.

Disse tekstene er ofte multimodale og arbeidsprosessene blir gjerne framstilt ved hjelp av både verbalspråk, bilder og/eller skisser. Som i andre fagtekster møter vi fagtermologi. Oppskriften[6] jeg valgte å bruke , "Sy selv! Enkel brødkurv", er hentet fra en slik formingsblogg. Jeg gjorde enkelte språklige endringer for å forenkle teksten, og vi arbeidet grundig med fagbegrepene under hele leseprosessen.

Før lesing

Vi startet med bevisstgjørende klassesamtale rundt "dagens ord"; oppskrift. Elevene knyttet ordet til matlaging og internett. Jeg fikk inntrykk av at de kjente sjangeren godt, men å lese oppskrifter for å lage håndverksprodukter hadde ingen gjort tidligere.

 

I forkant av lesingen gjorde vi en praktisk øvelse for å sikre forståelse av fagordene. Utstyret vi trengte var hentet fram, og elevene plasserte lapper med riktig substantiv ved de ulike tingene. Øvelsen var også med på å predikere innholdet i teksten.

Fagspesifikke substantiv hentet fra teksten: Møbelstoff, gardinstoff, stoff, stoffene, vliselin, strykeinnegg, sytråd,  knappenåler, nåler, saks, målebånd, kritt, mønster, kant, sømmen, rette ("rette mot rette"), prosess, åpning, stikning, stoffdelene.

Under lesing: Ordbevissthet og refleksjon

Teksten ble nærlest sammen i gruppa, og elevene hadde markeringstusj for å merke ord de opplevde som vanskelig å forstå. Vi tok flere lesestopp underveis for å sikre forståelse.

Fagspesifikke verb hentet fra teksten: Klipp, press, marker, nål, vrenge, fest, stryk, sy
Adjektiv hentet fra teksten: Stødig, matchende, gjenværende, stivere, avmerket
Matematiske begreper hentet fra teksten: Sirkel, sirkler, diameter, rektangler, høyde, sylinder, langsidene, kortsidene, bunn, kant, toppkant, mm, cm. 

I bruksanvisninger står vanligvis verb i imperativ, en form som ikke er så vanlig i andre tekster. En del av verbene er fagspesifikke og kan ha en annen betydning i andre sammenhenger. Teksten inneholder også fagspesifikke adjektiver.

Oppskriften inneholdt mange matematiske begreper som måtte repeteres for å få riktig forståelse. Disse åpnet for refleksjon og problemløsning. Vi ble bedt om å lage en helt rund sirkel på 23 cm, men det sto ingenting om hvordan vi skulle løse dette praktisk.

Modal affordans

Det multimodale samspillet er en viktig del av helheten til teksten. Ulike modaliteter har ulike muligheter og begrensninger med hensyn til hva de er egnet til å kommunisere. Dette kalles modal affordans[7]. Denne teksten ga ypperlig trening i å studere hvordan et bilde kan si noe annet enn verbalteksten.

Det hadde vært vanskelig å lage brødkurven kun ved å lese teksten, men heller ikke lett bare ved å studere bildene. Bildene viser hvordan delene skal plasseres i forhold til hverandre, mens den tidsorganiserte teksten ga oss den stegvise prosessen og riktige mål. Noen steder var det likevel overlapping (redundans) slik at bildene skapte førforståelse til den skriftlige teksten, og dette kan være til støtte for svake lesere[8].

Etter lesing

Samtalen etter lesing innbød til kritisk lesing av teksten: Innledningsvis hadde teksten både et bilde og en liste over utstyret som trengtes. Forfatteren hadde ikke fått med alt vi trengte. Det manglet både symaskin, strykejern og strykebrett.

For å sikre tekstforståelse etter lesingen fikk elevgruppene utdelt bildekort med illustrasjonene fra teksten Disse skulle plasseres i riktig rekkefølge, og verb-ordkort skulle matches med riktig bilde.

Deretter var den praktiske prosessen med å sy brødkurv i gang, og med støtte fra lærer brukte elevene oppskriften.

Refleksjoner

Arbeidet med teksten ga rom for å gå dybden og gjøre oppskriften til et arbeidsredskap. Aktiviteten som fulgte etter lesingen var lystbetont, og dette preget også engasjementet i lesearbeidet.

Som lærer måtte jeg minne meg selv på at jeg skulle henvise elevene til oppskriften, men gradvis skjønte elevene selv at det var lurt å sjekke oppskriften når de sto fast i prosessen.

Oppsummert i leseplanleggeren:

Les flere praksisfortellinger med utgangspunkt i Leseplanleggeren.


[1] Fuglestad, U. Frafjord Hoem, T. og Håland, A. (2017) God leseplanlegging, Oslo, Cappelen Damm Akademisk

[2] Gamlem, S.M (2015) Tilbakemelding for læring og utvikling, Oslo, Gyldendal Akademisk

[3] Målet tar utgangspunkt i Kunnskapsløftets kompetansemål om at elevene etter 7. trinn "skal kunne lage enkle bruksformer i ulike materialer og kunne bruke symaskin" Utdanningsdirektoratet (2006 [2013]) Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). https://www.udir.no/kl06/KHV1-01

[4] Utdanningsdirektoratet (2012) Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, hentet her

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/2.3-a-kunne-lese/

[5] Do it yourself

[6] Det er mest nærliggende å kalle teksten for oppskrift, siden den er et sett instruksjoner som beskriver hvordan noe skal lages. Ordet bruksanvisning, brukt i LK06, viser mer til en form for montering av/innføring i et produkt.

[7] Løvland, A.  (2006) Sammensatte fagtekster- en mulitmodal utfordring? I: Maagerø, E og Seip Tønnesen, E.:Å lese i alle fag, Oslo, Universitetsforlaget

[8] Ibid