MENY

Tigli – en billedbok for jenter, eller…?

Hvordan inspirerer billedboka 4.klasseelever til å delta i en litterær samtale? Praksisfortelling av Lene Løfsgaard.

Møt Tigli. Jenta som har det alle barn drømmer om. Sukkerspinnhår fullt av godteri. Man kan spise så mye man vil. Det blir aldri tomt! Dette er vårt møte med Tigli.

Jeg valgte å bruke Tigli[1]

…som en innfallsport til lesing av skjønnlitterære tekster. Ved å tenke baklengs undervisningsplanlegging[2] og med fokus på før, - under- og etterlesingsstrategier ønsket jeg å skape refleksjon rundt tekstens budskap og tema. Ved å ta utgangspunkt i Leseplanleggeren[3] laget jeg følgende undervisningsopplegg for en liten gruppe elever i 4. trinn:

Det som først tiltalte meg…

…ved denne boken da jeg for flere år siden fant den i bokhyllen på skolebiblioteket var at hele boken var rosa, som et slags fristende og oppløftende bringebærdrops midt blant alle de grå og sorte bøkene i bokhyllen. Tigli inneholder fristende beskrivelser av godterier, illustrasjonene er rike og det bygger seg opp en spenning rundt spørsmålet: Hvor ble det egentlig av brannmesteren?

Ved første øyekast og gjennomlesing framstår boka som lettlest med et enkelt tema, men går man dypere inn i teksten er budskapet mer sammensatt og komplekst. Jeg har lest den for mange elever gjennom årene og den fenger alle, uansett alder og kjønn. Jeg valgte denne boken blant annet fordi førsteinntrykket av boka, den intense rosafargen, fungerer som en slags «eye-candy» - godteri for øyet. Dette skaper forhåpentlig en reaksjon hos elevene, positiv eller negativ.


Illustrasjon: Annlaug Auestad

Det rosa inntrykket blir ytterligere forsterket av innholdet som så passende handler om godterier i alle farger, fasonger og smaker. For de yngste fungerer denne boken rett og slett som nytelse på flere arenaer. For de eldre er det supert å vise at tilsynelatende «barnslige» billedbøker ikke nødvendigvis trenger å bety «bare» det. Jeg har valgt å bruke den som en innfallsport til å tolke og reflektere over både form og innhold. Billedbøker er ikke aldersbetingede, og her er det mye å hente når det gjelder underliggende tema og dypere mening.

Før vi begynte å lese…

…var boken dømt av gruppens hankjønn. Han himlet med øynene og sa med dystert tonefall; jentebok. Hele gjengen sperret imidlertid opp øynene da vi leste teksten på baksiden av boken – det handlet om sukkerspinn og godteri! Og dermed var interessen vekket. Vi hadde en samtale om førsteinntrykk og hvorfor man må lese teksten bak på boken. Vi snakket om hvorfor bildene og tittelen er viktig, og vi drømte oss bort i beskrivelser av ulike søtsaker for å aktivisere bakgrunnskunnskap. Alle fikk fortelle om sitt favorittgodteri. Så begynte vi å lese. Lesebestillingen var at elevene skulle lytte til teksten, se på bildene og stille spørsmål underveis om det var noe de ikke forsto eller lurte på.

Under lesingen…

…gikk mye av tiden med til å sukke, stønne og drømme. Elevene kom med utbrudd som «ååå, jeg blir så frista» og «ååå, jeg har så lyst på godteri». Som jeg nevnte innledningsvis virker denne boken tilsynelatende enkel å lese. Den overordnede historien handler om brannmesteren som ramler nedi håret til Tigli og forsvinner. Byens politi må da sette i gang en storstilt leteaksjon.


Illustrasjon: Annlaug Auestad

Dette får konsekvenser for Tiglis livskvalitet. Underveis ler vi godt av alle beskrivelsene og illustrasjonene. Jeg spør også om de forstår hva ulike ord og uttrykk betyr, blant annet delikatesse. En sier at det er «nam-nam», en annen at det er noe som smaker ekstra godt. En var veldig opptatt av at hunden i fortellingen spiser godteri, og det er jo kjempefarlig for hunder!

Andre ting vi diskuterte var: hvorfor står brannmesteren øverst på stigen? Fordi han er en mester, han er sjefen. Vi finner sammenligninger der de beskriver hatten til brannmesterfrua som «en liten saltpastill», vel, boka handler jo om godteri så det er jo fornuftig å bruke denne sammenligningen. Hvordan kan vi se at mannen er borgermester? På grunn av kjedet, også videre. Elevene var gode på å tolke underveis, både med og uten spørsmål fra meg.

Etter lesingen…

…hadde vi en lang og god samtale, og jeg stilte spørsmål for å forsøke å skape refleksjon hos elevene og for å komme til bunns i det underliggende tema som blant annet omhandler ensomhet. Hvorfor tror dere hun er så raus at hun inviterer alle byens innbyggere til å plukke og spise så mye godteri de bare ønsker?

Elevene mente at Tigli var snill som lot andre få smake, og en av dem sa: Hun er et godhjertet menneske. Hvorfor er hun så snill da, tror dere? Hun liker ikke at folk blir lei seg, eller vil ikke være slem.  Hvordan hadde Tigli vært uten håret? Alle vil jo være venn med henne på grunn av håret. Kanskje de ikke hadde giddet ellers, kanskje de bare var venn fordi hun kunne gi dem godteri. Hun gir bort godteri for å få seg venner, hun virker veldig alene. En annen ting vi snakket om var hva som skjer med folk når de får noe gratis? De vil ha mer og mer og mer, og tar mer enn de trenger, og refererer til at innbyggerne fylte bøttene til randen med godterier.

Noen av ordene er skrevet med forstørrede bokstaver, elevene mente at dette var fordi disse ordene var viktigere enn andre, eller for å vise at de snakket med høy stemme (vi snakker jo tross alt om barn av 2017 her som er vant til å kommunisere via mobil der store bokstaver indikerer å skrike).

Og hvorfor er boken rosa, tro? Hvorfor ikke blå, grønn eller gul? Fordi rosa er en søt godterifarge. Elevene måtte innimellom settes litt på sporet for at de skulle komme på noen av noen de underliggende budskapene, men når de først fikk øynene opp for dette kom forslagene som perler på en snor. Det var en gjeng med empatiske og oppegående elever som etter hvert kom med mange gode refleksjoner og betraktninger.

Vi konkluderte til slutt med…

…at boka var morsom, rar, ikke helt vanlig, og at det var for mye sukker. Kan det virkelig bli for mye sukker, altså? Unisont: Ja! Var det en jentebok? Nei, så feil kan man altså ta. Vi lærte at vi aldri skal dømme en bok basert på omslaget, og det gjelder jo i aller høyeste grad i det virkelige liv også.

Les flere praksisfortellinger med utgangspunkt i Leseplanleggeren.


[1] Ersland, B. A. & Auestad, A. (2004). Omnipax forlag. Oslo.

[2] Fjørtoft, H. (2016). Effektiv planlegging og vurdering. Fagbokforlaget. Bergen.

[3] Fuglestad, U., Hoem, F. T., & Håland, A. (2017). God leseplanlegging. Cappelen Damm Akademisk. Oslo.

"Tigli" av Bjørn Arild Ersland og Annlaug Auestad (ill.), Omnipax forlag 2004.