MENY

Trenger vi heliumballonger på 17.mai? Et undervisningsopplegg på 4.trinn med fokus på plast.

Dersom læreren bare bruker læreboka som eneste pensum i de ulike fagene, får vi et problem. Da er det forfatteren av læreboka som arbeider seg inn til kunnskap og forståelse, ikke elevene. I denne bloggen vil jeg vise hvordan Leseplanleggeren kan være et nyttig verktøy når læreren tar utgangspunkt i Kompetansemålene i planleggingen, skriver Stine Nygård.

heliumballonger Målet med lesingen var at elevene skulle kunne argumentere for omsorgsfull framferd i naturen. Heliumballonger var et tema som engasjerte, og elevene måtte lese autentiske tekster fra ulike kilder. (Foto: Pixabay)

“Hva? Skal vi ha om dette? Det står jo ikke i læreboka!”. Mange av oss har vært der. Fulgt læreverket til punkt og prikke. Brukt lærerveiledningen som selveste bibelen for faget, og skrevet fagplaner etter sidetallene i boka. “Så, hva er galt med det?” tenker du. Boka er jo skrevet av forfattere som har satt seg godt inn i læreplanen, og som vet hva de holder på med.

Dilemmaet er bare at kompetansen som vi ønsker at elevene skal sitte igjen med er langt større enn det de får servert fra læreboka. Dette er ikke et forsøk på å få lærere til å gå i fakkeltog mot lærebøker eller starte et stort lærebokopprør. Dette innlegget skal handle om Leseplanleggeren og hvordan du som lærer skal kunne legge til rette for en undervisningsøkt ved å tenke som en vurderer og ikke som en aktivitetsdesigner. Da må du tenke baklengs!

En aktivitetsdesigner[1] gjør det som ordet sier - designer en aktivitet. Det kan være morsomt nok det, men det sier antagelig ikke noe om målet for hva elevene skal lære. Det gjør en vurderer. En vurderer vet hva slags kunnskaper, ferdigheter og forståelse elevene skal ha etter undervisningen før han planlegger den. For lettere å kunne forklare skal jeg sette dette inn i en kontekst ved å vise et eksempel fra min egen praksis.

Å tenke baklengs

I mitt arbeid tok jeg utgangspunkt i Leseplanleggeren fra Lesesenteret for å planlegge en økt i naturfag på 4.trinn.stine%20nyg%C3%A5rd%202.png%20%28rw_smallArt_1201%29 Målet med lesingen var at elevene skulle kunne argumentere for omsorgsfull framferd i naturen.

Når en tenker som en vurderer må en så finne ut hvordan elevene skal vise sin læring. I dette tilfellet ville jeg at de skulle vise sin forståelse gjennom å skrive en argumenterende tekst om vi trenger heliumballonger på 17.mai.

Da måtte elevene lese autentiske tekster fra ulike kilder. På den måten ville de vise om de kunne anvende det de hadde lest ved å foreta kritiske vurderinger og ved å sette kunnskapen inn i en større sammenheng.

Er det plast i tannkrem?

For å engasjere elevene, bygge førforståelse og for å gjøre dem motiverte for selve lesingen, så vi først på hvilke skader plast kan gjøre i naturen. Jeg viste frem 30 plastposer, det samme som ble funnet i den syke gåsenebbhvalens mage som ble avlivet på Sotra i februar 2017.

Jeg hadde også med tannkrem som vi blandet ut i vann. Vi studerte plastkulene som lå igjen etter at vannet var fjernet. Slik ble elevene presentert for konsekvensene før vi hadde snakket om alle årsakene. Elevene kunne da sette kunnskapen de skulle tilegne seg inn i en større sammenheng. For mange ble nok lesingen mer relevant fordi de allerede visste hva utfallet kunne bli.

“Skolske” tekster

Autentiske tekster er noe annet enn de “skolske” tekstene vi finner i læreboka. For at elevene skulle få ulike perspektiver på det de leste hentet jeg tekster fra nettsidene til nysgjerrigper , VG, sortere og miljøstatus. Det kalles multiple tekster når en bruker flere tekster om samme tema som er hentet fra ulike trykte og digitale kilder. I disse tekstene er språket ofte annerledes fra læreboktekstene de er vant til å lese. stine%20nyg%C3%A5rd%204.png%20%28rw_smallArt_1201%29
Det var derfor viktig å forklare ord og begreper som var ukjente for elevene.

De leste flere tekster som alle tok for seg saken på forskjellige måter, slik at de fikk ulike innfallsvinkler. Elevene fikk bestemte lesebestillinger, og ut i fra dem laget vi to lister sammen. På en stod det “ Dette er bra med plast” og den andre stod det “Dette er ikke bra med plast”.Listene var en fin måte å hjelpe elevene til å sammenligne og sortere informasjonen fra tekstene.

Videre skulle de lese tekster som tok for seg nytten av plast, og hva vi kan gjøre for å redusere plastforbruket. Til noen av tekstene fikk de se bilder som kunne støtte opp om lesingen. Underveis hadde vi samtaler om det de hadde lest, og nye momenter kom fram.

Hva med ballongene?

Etter at vi hadde lest tekstene, satt vi igjen med to lister som sa noe om positive og negative egenskaper ved plast. De kunne elevene bruke når de nå skulle vise sin forståelse av de ulike tekstene gjennom å skrive en argumenterende tekst. De fikk et bilde som viste en klase med heliumballonger som ble funnet i sjøen ca. 5 mil utenfor Bergen etter årets 17.mai-feiring.

stine%20nyg%C3%A5rd%205.png%20%28rw_largeArt_768%29

Spørsmålet de skulle ta utgangspunkt i var “Trenger vi heliumballonger på 17.mai?”. Elevene fikk se en modelltekst av en argumenterende tekst. Den dekonstruerte vi sammen ved å se på hvordan forfatteren hadde delt teksten inn ved hjelp av argumenter og underbygning av argumentene.Vi så også på tekstens innledning og avslutning, hvilke ord som ble brukt og hvordan forfatteren fikk frem budskapet på en enkel og presis måte.Elevene fikk da et bilde på hvordan det er mulig å komponere en argumenterende tekst.

Vi ble enige om skriverammene sammen. Startsetningene hjalp dem til å strukturere teksten ved hjelp av argument og begrunnelser. På den måten fikk elevene omforme kunnskapen om plast i nye kontekster. De fikk anvende kunnskapen sin og fikk vise hva de hadde forstått på en fagrelevant måte.

Det er tross alt Norge sin bursdag!

De fleste elevene mente at en burde forby heliumballonger, og brukte flere av argumentene som vi hadde kommet frem til da vi leste tekstene. Noen få mente det motsatte. Når Norge har bursdag, ja da feirer vi. Pass bare på å hive plasten i søppelet etterpå!

stine%20nyg%C3%A5rd%206.PNG%20%28rw_largeArt_1201%29

En vurderer tenker baklengs - ikke bakvendt

Poenget mitt er at for å lage gode undervisningsøkter er det ikke læreboka en skal ta utgangspunkt i, men kompetansemålene. Du, som lærer, må dessuten bestemme hvordan du skal vurdere elevens læringsutbytte før du planlegger den konkrete økta. Du må tenke baklengs slik en vurderer gjør. Det er du som skal hjelpe elevene til å forstå større sammenhenger og se ulike perspektiver. Det kan ikke læreboka!

Oppsummert i leseplanleggeren

stine%20nyg%C3%A5rd%20tabell%20leseplanleggeren.PNG%20%28rw_largeArt_1201%29

 

[1] Henning Fjørtoft (2016, s.71) Effektiv planlegging og vurdering. Bergen: Fagbokforlaget.