MENY

Med maurtue og rytmekort – et eksempel på helhetlig leseplanlegging i musikk

Da jeg for en tid tilbake fant de gamle rytmekortene på skolens musikklager, var det en nostalgisk gjensynslede fra egen skolegang på 80-tallet. Men hva har rytmekort med lesing i musikk å gjøre? skriver Helén Solumhengslet.

Målet med lesingen

I dette innlegget vil jeg vise hvordan rytmekort og rytmiske mønstre, presentert gjennom ord som maurtue, kan inngå som en del av et helhetlig undervisningsforløp der den grunnleggende ferdigheten lesing står i fokus. Undervisningen er gjennomført på 4. trinn.

Gjennom arbeid med kompetansemålene i musikkfaget, vil elevene møte ulike tekster som krever ulike lesemåter. Det vil være naturlig at elevene leser blant annet lyrikk, biografier og faktatekster. Lesing av denne type tekster kan på mange måter sees i sammenheng med hvordan man leser tilsvarende tekster i for eksempel norskfaget, dette blir å forstå som en fagovergripende lesemåte,. MEN lesing i musikk er noe mer. I Læreplanverket for Kunnskapsløftet er det spesifisert at lesing i musikk handler om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon[1].  

Dette er en helt annen type lesing, en fagspesifikk lesing, som er særegen for musikkfaget og der det er snakk om å lære et nytt språk[2]. Elevene skal kunne tolke, altså skjønne, hva enkelte musikalske symboler betyr og de skal kunne forstå, gjerne vist gjennom å anvende, det de har tolket. Lesing av symboler blir sett i nær sammenheng med kjerneelementene i musikkfaget som er å musisere, komponere og lytte1. Det helt konkrete målet denne gangen var at elevene skulle kunne tolke og forstå enkel rytmisk notasjon av fire rytmiske mønstre og selv kunne anvende notasjonskompetansen i egen musikkskaping og komponering.

Før lesing

AUnxlViMqFFJAAAAJXRFWHRkYXRlOmNyZWF0ZQAyMDE4LTAxLTIzVDE4OjQ2OjExKzAxOjAwQYaAMwAAACV0RVh0ZGF0ZTptb2RpZnkAMjAxOC0wMS0yM1QxODo0NjoxMSswMTowMDDbOI8AAAAASUVORK5CYII= Det å lese og kunne anvende rytmisk notasjon var ukjent for de fleste elever. Jeg valgte derfor å vektlegge førlesingsaktiviteter der jeg ga elevene stillaser til å kunne forstå symbolene[3]. Det ble da valgt å ta utgangspunkt i noe som er kjent for elevene og som det har vært jobbet mye med i deres første leseopplæring, nemlig å dele ord i stavelser og klappe stavelsene.

Det ble tatt utgangspunkt i temaet som elevene arbeidet flerfaglig med i perioden; «skogen». Etter tankeskriving og stavelsesklapping av ord elevene kom frem til, ble 4 ord valgt ut som representasjon for de fire rytmene jeg ønsket å jobbe videre med: blåbær (to ¼-delsnoter), dyrespor (to 1/8-delsnoter + èn ¼-delsnote), maurtue (èn 1/4- delsnote + to 1/8- delsnoter) og tyttebærlyng (fire 1/8-delsnoter).

Elevene startet med å si ordene mens de klappet for så å gå over til kun å klappe, knipse, trampe osv (kroppens instrumenter) mens de sa ordene inne i seg. Lærer demonstrerte så hvordan dette kunne settes sammen til en «skogkomposisjon», og elevene noterte etterpå ned sin egen komposisjon.   Skogkomposisjonen ble fremført for læringspartner og i helklasse mens tilhørerne fulgte med på notasjonen. 

Under lesing

Under selve lesingen, ble elevene presentert for fire kort med notasjon av ulike rytmer. Disse   rytmekortene tilsvarte rytmene fra skogordene. Ordene som ble brukt i førlesingsfasen, ble repetert for elevene og de fikk i oppgave å koble riktig rytme til riktig ord. Etter vi i fellesskap hadde snakket om visuelle og auditive kjennetegn ved de ulike kortene og deres tilhørende rytmer, fikk elevene i oppgave å forsøke seg som rytmelesere gjennom en rytmekonkurranse. Læreren holdt grunnrytmen og klappet/sa (varierte) det rytmiske mønsteret på et av kortene, elevene holdt opp det kortet de mente var riktig ut fra hva de hørte. Etter hvert ble flere kort koblet sammen. På denne måten fikk elevene trening i å tolke de rytmiske notasjonene, de sammenlignet lyd og notasjon og viste gjennom denne lekpregede aktiviteten evne til å kunne lese notasjon. 

Etter lesing

Målet for undervisningen var at elevene skulle kunne tolke og forstå rytmisk notasjon.
Gjennom selve leseaktivitetenelever%20med%20rytmekort.jpg%20%28rw_columnArt_321%29 fikk elevene trening i å tolke, altså omsette fra lyd til et grafisk symbol. For at elevene skulle kunne vise at de hadde forståelse for symbolene og kunne anvende dem motsatt vei, altså at de selv skulle skape lyd og rytmiske mønstre ut fra å kunne lese skrevne symboler, fikk de, etter felles demonstrasjon av lærer, i oppdrag å lage sin egen rytmiske komposisjon. Arbeidet ble gjort sammen med læringspartner.

Det ble gitt noen kriterier (bruk av kort og kroppens instrumenter og begge elevene skulle være aktive), samtidig som det ga rom for elevenes egen kreativitet og valg: rekkefølgen på kortene, hvilke lydlige uttrykk (klapp, knips ol), hvem lager rytmen sammen/alene?).  Paret fremførte rytmekomposisjonen for et annet læringspar som ga respons: èn positiv tilbakemelding og en vurdering på om fremføringen stemte med notasjonen. Lærer gikk rundt og observerte, lyttet og vurderte.  

Refleksjoner og mulige veier videre

Jeg både så og hørte under og etter lesingen at flere hadde tilegnet seg ny kompetanse og nådd målet om å kunne tolke og forstå rytmisk notasjon av fire ulike rytmiske mønstre. Og ikke minst så jeg at det å bruke rytmekort var motiverende og engasjerende for elevene, en litt konkurranse- og lekpreget aktivitet som helt konkret ga tilbakemelding på om man klarte å tolke.

Graden av kompetanse varierte. Noen var i startfasen av å kunne tolke og trengte mye støtte av ord, kort og læringspartner, mens andre kom lenger i sin kompetansetilegning og klarte fint å både tolke, forstå og anvende de rytmiske symbolene uten noen særlige støttestrukturer.

For 4. klassingene var dette deres første møte med rytmisk notasjon i skolesammenheng. Dette var derfor en start og en introduksjon til denne type lesing. Videre må man sette denne undervisningssekvensen inn i en større sammenheng. Jeg ser for meg at lesing og bruk av rytmisk notasjon kan utvides og bygges videre på for eksempel ved bruk av rytmeinstrumenter, i forbindelse med arbeid med lydkulisser til dikt, som utgangspunkt for arbeid med melodier osv. Gjennom repetisjon og utviding, blant annet ved å legge til flere rytmemønstre, vil man legge til rette for en stadig dypere forståelse og større kompetanse hos elevene som lesere i musikkfaget.

Oppsummert i leseplanleggeren

Mål

Etter lesing

Under lesing

Før lesing

  • Elevene skal kunne gjenkjenne, beskrive og anvende fire ulike rytmiske mønstre gjengitt som rytmiske symboler (rytmisk notasjon). Dette målet kobles til beskrivelse av lesing som grunnleggende ferdighet i musikk som sier at å lese i musikk dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon (LK06).

Elevene viser gjennom egen rytmisk komposisjon (bruk av rytmekort) at de kan gi et lydlig uttrykk for den tolkingen og forståelsen de har tilegnet seg gjennom lesing av rytmisk notasjon. De samarbeider i par, bruker rytmekortene som støtte og fremfører for et annet par sin komposisjon. 

Elevene leser rytmisk notasjon (symboler) gjennom å lytte til fire ulike rytmisk mønstre og koble dette til rytmisk notasjon.  Hver elev har fire ulike rytmekort. De holder opp og viser det/de kortene de mener stemmer med rytmen læreren sier/klapper.   

Læreren vurderer at elevene har liten grad av kjennskap til lesing av rytmisk notasjon fra før. Det blir derfor tatt utgangspunkt i noe som er faglig kjent; klappe stavelsesrytmer mens man sier ord. Elevene tenkeskriver og klapper «skog»-ord før det velges ut 4 ord som representerte de rytmiske mønstrene det senere skal arbeides med. Elevene setter de fire skog-ordene sammen til en rytmisk komposisjon som både noteres ned og fremføres.   


[1] Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2013)[2006]. Oslo: Kunnskapsdepartementet

            Henta frå: http://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaa

[2] Aasen, A. J., Skaftun, A. og Wagner, Å. K. H. (2015). Fagovergripende og fagspesifikke

kompetanser i fremtidens skole – en besøkstid for norskfaget? I Norsklæraren 2/2015, s. 50 – 60  

[3] Fuglestad, U., Hoem, T. F og Håland, A (2017). God leseplanlegging. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

 

rytmekort