MENY

Hvorfor skal vi lære om døde folk, egentlig? Språkhistorie i ny drakt

Her får du et ferdig spikra, sprekt opplegg i norsk språkhistorie som kan få elevene til å få en dypere forståelse for hvorfor vi har to skriftspråk i Norge, skriver May-Britt Syltern Nerland.

powtoon (Faksimile fra PowToon)

Jeg lover deg at elevene synes dette er motiverende og spennende! Selv må du tåle å bevege deg på dypt vann, ikke kunne svare på spørsmål umiddelbart og godta at elevene er kjappere enn deg til å finne løsninger på digitale utfordringer. Bonusen er at samtlige elever i klassen kan si noe om Ivar Aasen, Knud Knudsen og norsk språkhistorie i etterkant - og det til og med med egne ord! Kanskje får de også en dypere forståelse for hvorfor vi har to skriftspråk i Norge og hvorfor det er nødvendig å lære om døde folk på skolen.

Koffår det då?

Som lærer får en mange spørsmål som ikke kan besvares på 1-2-3. Mange krever grundige forklaringer ut fra ulike perspektiv. Spørsmålet om hvorfor vi må lære om døde folk, kom opp i forbindelse med språkhistorie på 9.trinn. Interessant spørsmål, for så vidt, som kollegaen min og jeg drøftet videre etter norsktimens slutt.  Et annet spørsmål som stadig dukket opp i min nye klasse på ungdomstrinnet var: Hvorfor MÅ vi lære nynorsk, egentlig?
Mine lettvinte og raske svar var: Det må vi lære fordi det står i læreplanen, vi har jo to likestilte språk i Norge - osv. og karakteren i nynorsk teller like mye som andre fag ved inntak på videregående skole - osv.
Bla, bla, bla ...
Svarene mine skapte ikke akkurat den store motivasjonen og forståelsen, elevene var fremdeles like lunkne til sidemålet.

maybritt%201

Animasjon og storytelling

DERFOR; bestemte jeg meg for å ta med elevene på en annerledes reise i språkhistorien. Jeg ville de skulle forstå de “kloke” svarene mine og få kunnskap om hvorfor vi har to likestilte skriftspråk i Norge. De døde folkene har hatt noe å si for hvordan vi har det i dag. Samtidig ville jeg forsøke å treffe ungdommene på deres premisser. De skulle få framstille kunnskapen og forståelsen på sin måte.

Med dette som utgangspunkt formet vi et undervisningsopplegg som skulle munne ut i en digital fotofortelling. Elevene skulle bruke programmet PowToon - et digitalt verktøy med animasjoner og storytelling. Ved hjelp av dette, som uten tvil hører mer hjemme hos elevene enn hos meg, håpet jeg innholdet skulle bli mer motiverende og spennende. Og det ble det!

maybritt%203.png%20%28rw_largeArt_1201%29

Alternativ til reproduksjon

Dette undervisningsopplegget ble også til fordi jeg tror læringseffekten er større enn ved “oppgulpsprøver” der elevenes hukommelse blir testet.
Hvem var nynorskens far? Når ble bokmål og nynorsk likestilte skriftspråk i Norge?
Svarene på disse spørsmålene er viktige, men måten kunnskapen til elevene blir testet på er utdatert. Vi kjører en skriftlig prøve med 15 spørsmål og svar:

Reprodusere, reprodusere, reprodusere…

Dette holder ikke! I hvert fall ikke når vi vet at disse prøvene ikke fører til annet enn overflatelæring![1]

For å tilegne seg kunnskap, må elevene få mulighet til å bearbeide og omforme stoffet i nye former og kontekster. På den måten kan dybdeforståelse utvikles.[2] Egne referanser må kobles sammen med det som skal læres, og kunnskapen må eltes, forvelles, drøvtygges og fordøyes før den kommer ut i elevens form. Derfor er det genialt å ende opp med en digital fotofortelling, en fagrelevant tekst, en fagsamtale eller et annet håndfast produkt der egne tanker er flettet sammen med faglig relevant innhold. Det er da læring skjer!

maybritt%204.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Emnebygging og organisering av kunnskap

Kunnskapen kommer ikke dalende inn i hodet på den som skal lære. Den flyr heller ikke gjennom øregangene og fester seg i elevhjernen automatisk etter lærersnakk. Å sette elevene mutters alene foran datamaskina fører ikke nødvendigvis til læring og forståelse - der er det lett å gå seg vill! Å bygge stillaser sammen med elevene er utrolig viktig for å kunne organisere, utdype og forstå lærestoffet. Før- og underveisfasen i slike undervisningsopplegg er essensielt for at produktet skal holde faglig mål. Derfor inneholdt opplegget flere ulike innganger til norsk språkhistorie. Se bare her!

Før lesing

Vi startet med å tenkeskrive rundt ordet språk. (Fem minutter egen tenking og skriving før deling med læringsvenn og klassen).

Jeg synes det er litt rart og kanskje litt dumt at vi må ha
2 skrivespråk på skolen,
fordi jeg ser ikke vitsen med å lære 2,
og jeg blander de når vi bytte på å ha bokmål og nynorsk.
Jeg tenker at et språk har en historie bak seg.

(Elevsitat)

Å ta utgangspunkt i det elevene selv tenker, er gull verdt som inngang til nytt tema. Her kunne frustrasjonen over å måtte beherske to skriftspråk komme fram, samtidig som andre grublet på historien bak disse to språkene. Med andre ord; her var det mye å spinne videre på for en norsklærer!

maybritt%205.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Under lesing

For å bygge mer bakgrunnskunnskap, leste vi billedboka Ivar Aasen. Ei historie om kjærleik (Osland, E. og Midthun, A., Samlaget, 1996). [1] Den appellerte til visuelt sterke elever og skapte variasjon fra lesing i læreboka.

Vi så deretter en videosnutt om opphavet til norsk språk. Videre holdt jeg en faktabasert presentasjon i klassen som ble delt med elevene. Elevene fikk så i oppgave å lese seg opp på emnet i læreboka og på nett, samtidig som de benyttet et  tokolonneskjema for å strukturere de ulike synspunktene hos Ivar Aasen og Knud Knudsen.

På denne måten kunne elevene bygge og organisere kunnskap om norsk språkhistorie. Alt lærestoffet ble gjort tilgjengelig i egen mappe på Google Classroom.

maybritt%207%20BRUK.PNG%20%28rw_largeArt_1201%29

Etter lesing

Fotofortellingen ble til i fasen etter lesing og emnebygging.  Oppskrift på hvordan lage denne type film, fant jeg på youtube og la ut på læringsplattformen. Digitalt dyktige elever hjalp medelever når mine ferdigheter ikke strakk til. Akkurat det opplevdes faktisk ganske motiverende for mange. De strålte da de kunne forklare hvordan verktøyet fungerte før læreren. Hvilken læring og mestring!

Filmene ble vist til autentiske mottakere (7. klassinger) som ble bedt om å gi respons på produktet. Reelt publikum gjorde arbeidet meningsfullt. Filmskaperne måtte være bevisste sin rolle og påvirkning for framtidige sidemålselever. I tillegg til medelever, 7. klassingene og meg, vurderte de også eget arbeid. Egenvurderingen dreide seg om prosess, produkt og samarbeid i gruppa.

Planen er at neste skriveøkt skal omhandle språkhistorie. Vi håper da at arbeidet med fotofortellingene har gitt forståelse, ferdigheter og kunnskap til artikkelen som har denne oppgavelyden:

Kunnskapsministeren er på besøk på skolen din for å høre hva elevene mener om sidemålsopplæringa.
Du har fått i oppgave å være representant for elevrådet.

Gjør greie for og argumenter for elevrådets syn på sidemålsopplæringa i skolen i dag.
I teksten din skal du bruke erfaringer fra egen skolehverdag,
og i argumentasjonen skal du vise at du har kunnskap
om hvorfor nynorsk og bokmål er sidestilte skriftspråk i Norge.

Lag ei overskrift som passer til argumentasjonen din.

Så, hvordan planla kollegaen min og jeg dette undervisningsopplegget?
Vi brukte prinsippene i baklengs planlegging[1] som utgangspunkt. Stjel, rediger og gjør planleggingsdokumentet om til ditt eget. Dette innlegget har fokus på fotofortellingen, men dokumentet (under) presenterer det helhetlige opplegget.

No skjønne eg koffår!

Joda, elevene kunne se nytten i å lære om døde folk. Både historiske personer og hendelser har stor betydning for hvordan verden er i dag. Frigjøringen av Norge i 1814, nasjonalromantiske tanker i kjølvannet av dette, Ivar Aasen og Knud Knudsen har hatt innvirkning på hvordan språket vårt er i 2017. I fotofortellingene kommer Aasen og Knudsen fram i ny, ungdommelig drakt tilpasset filmprodusentene og mottakerne. Kunnskapen tilegnet gjennom dette opplegget ser ut til å ha blitt deres egen, gjennom bearbeiding og formidling. Jeg håper derfor å slippe gjentatte spørsmål om koffår me må ha nynorsk - de har forklaringen selv.

Tips

  • Arbeid intensivt, noen effekter i programmet blir fjernet etter 100 timer
  • Bruk ulike innfallsvinkler til stoffet (f.eks. tenkeskriving, billedbok, presentasjon, videosnutter, lærebok)
  • Vær forberedt på å møte utfordringer, se på motstand som læring
  • Lyden må spilles inn sammenhengende, skriv manus og øv på forhånd
  • Ha tilgjengelige rom til lydopptak
  • Elevene må jobbe på én PC, ikke samme delingsmuligheter som i Google
  • Sjekk ut andre animasjonsprogram som kanskje er bedre. f.eks. Clapmotion (som er en utvidelse til Chrome), Stop Motion Studio - bruk samme opplegg

Eksempler:

maybritt%209.PNG%20%28300x159%29 maybritt%2010.PNG%20%28300x176%29

Trykk på bildene for å se eksempler på arbeidet.

maybritt%2011.PNG%20%28rw_largeArt_1201%29


[1] Fjørtoft, H. (2009). Effektiv planlegging og vurdering. Læring med mål og kriterier i skolen. Bergen: Fagbokforlaget. (Side 68-73).


[1]   Osland, E. og Midthun, A. (1996). Ivar Aasen. Ei historie om kjærleik. Oslo: Samlaget.


[1]  Fjørtoft, H. (2009). Effektiv planlegging og vurdering. Læring med mål og kriterier i skolen,

s. 68-73. Bergen: Fagbokforlaget.

[2] Fuglestad, U., Hoem, T. F., Håland, A. (2017). God leseplanlegging, s.29. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.