MENY

Kan en litteraturtime være med å fremme inkludering i skolen? Et eksempel med utgangspunkt i boka Sitronlimonaden.

I denne teksten tar Anne Maj Grøtterud for seg hvordan en femteklasse arbeidet med personlig tilnærming, todelt logg og litterære samtaler med utgangspunkt i ulike mål fra Kunnskapsløftet.

Av Anne Maj Grøtterød

En skole skal gi rom for mangfold, gi elevene innsikt i hvordan vi kan leve sammen med ulike perspektiver, holdninger og livsanskuelser. De erfaringene elevene får i møte med ulike kulturuttrykk og tradisjoner, bidrar til å forme deres identitet. Et godt samfunn er tuftet på et inkluderende og mangfoldig fellesskap.

 

Sitatet over er hentet fra verdier og prinsipper for grunnopplæringen i den overordnet del av Kunnskapsløftet. Målet om inkludering er hovedideen bak arbeidet med boka Sitronlimonaden (Hilde Henriksen og Helena Ohlsson (ill.), Magikon 2010)

 

Leseplanleggeren er et planleggingsverktøy utarbeidet av Lesesenteret, og dette ble brukt under planleggingen av litteraturtimene med boka Sitronlimonade. Jeg har i lang tid brukt prinsippene for baklengs planlegging, med det er ikke alltid like lett å få til sammenheng mellom vurderingsoppgavene, arbeidsmåtene, målene og innholdet. Leseplanleggeren hjalp meg til å huske på at målene ikke bare er kompetansemål, men også grunnleggende ferdigheter i lesing i norsk og overordnet mål fra den generelle læreplanen. Dette var til hjelp da jeg skulle finne vurderingsoppgavene. Leseplanleggeren minnet meg også på å tenke på hvilke stillas elevene måtte ha for at alle elevene skulle klare å vise sin kompetanse.

LP%281%29.png%20%28rw_largeArt_1201%29

Leseplanleggeren kan lastes ned fra Lesesenteret sin nettside. Les også God leseplanlegging.

Integrering er et tema som kan som kan belyses gjennom litteraturundervisning. Hilde Henriksens multimodale bok Sitronlimonade passer godt til dette temaet. Boka handler om Nasir som har flyttet fra Syria til Norge sammen med moren sin. Nasir elsker moren, men synes hun burde være mer norsk. Da Nasir skal reise på ferie til Syria, vil han heller være i Norge og spille fotball og gå på fotballskole. Boka tar opp tema som kulturforskjeller og likheter, identitet og utfordringen med å tilhøre to kulturer.

Den litterære samtalen ble brukt både før lesinga startet og underveis.  Målet var at elevene skulle lese eller lytte til litteratur på en fagspesifikk måte ved å nærlese og tolke teksten.

Anne Karin Skardhamar[1] skiller mellom ulike typer tekstspørsmål i den litterære samtalen. Identifikasjonsspørsmål gir rom for personlig innlevelse, refleksjonsspørsmål åpner for å reflektere over sammenhenger i teksten og overføringsspørsmål viser sammenheng mellom teksten og verden utenfor teksten. Når spørsmålene i den litterære samtalen tar utgangspunkt i disse tre spørsmålstypene, får elevene mulighet til å tolke tekstene, istedenfor å redusere tekstlesingen til kontrollspørsmål og handlingsreferat. I klassen der opplegget ble gjennomført kom alle typene spørsmål fram.

Identifikasjonsspørsmålene har som mål å skape et bånd mellom leseren og litteraturen. Et oppslag i boka viser at Nasir har drukket sitronlimonade og sølt på pulten. Til dette oppslaget fikk elevene et spørsmål der de skulle identifisere seg med hovedpersonen i boka: Hva hadde du gjort hvis du var Nasir? Eg hadde blitt sint og slengt bøkene mine rundt meg, sa en gutt. Eg hadde blitt stille, sittet og tenkt på det til jeg glemte det», sa en annen. Utsagnene viser at elevene identifiserte seg med Nasir.

Refleksjonsspørsmålet: Hvorfor blir Nasir sint? ble stilt på samme lesestopp. Elevene reflekterer ulikt, noen elever sier: Han blir sint fordi de andre elevene bisler på han, og Han blir sint fordi de andre elevene vise med kroppene at de ikke liker han, bare se på bildet! En annen elev sier: Eg tror dei reagerer på at han er annerledes, ser annerledes ut. Her klarer elevene å knytte refleksjonen sin både til verbalteksten, bildeteksten og temaet i boka.

Overføringsspørsmålene har som intensjon å relatere lesingen til sitt eget liv.
Kunne dette skjedd i din klasse? var Z et av oppfølgingsspørsmålene.

Mange var enig at det ikke kunne skjedd i denne klassen, men begrunnelsene var ulike: Det skjer ikke i denne klassen for vi er snille nok. Eller: Ingen i klassen er så ekle. En sa: Vi vil jo sitte ved siden av noen selv om de søler. Vi har jo gått i klassen sammen lenge». Eller som en avsluttet: Vi har som mål på trinnet å være best, så det ville ikke skjedd i denne klassen.

Under den litterære samtalen er det flere tospråklige elever som ivrig forteller fra foreldrenes hjemland, hva som er annerledes der, og hva de liker med det. Alle de tospråklige elevene er betraktelig mer aktive enn de ellers er i de litterære samtalene. Her kan de uttale seg som spesialister. En elev inviterte også hjem på prøvesmaking av sitronlimonade. For han visste nemlig hvordan det lages!

Personlig tilnærming til boka gir elevene nøkler til å utrykke hva de som lesere opplever i møte med boka. Det er nøkler til å åpne tekstene og få personlige lesemåter. Personlig tilnærming var en av to vurderingsoppgaver som ble brukt i etter lesingen. Det var første gang elevene skrev ned de personlige tilnærmingene til litteraturen. Jeg valgte derfor å gi dem en skrivestarter som elevene bare kunne fullføre. For eksempel: Jeg likte godt da …

tekst%201.png%20%28rw_largeArt_1201%29

I etterkant ser jeg at jeg burde bedt elevene begrunne ytringene sine bedre eller fortelle mer. Det kunne jeg lett ha gjort med å skrive et fordi i starterne.

Todelt logg er en arbeidsmåte som gir elevene trening i å skille tekstens ytre handlingsplan, altså hva som skjer i fortellingen, og tekstens fortolkningsplan, der leseren leter etter tekstens underliggende mening. De to eksemplene jeg har tatt med viser at elevene i ulik grad klarer å bevege seg over i tekstens fortolkningsplan.

tekst2.png%20%28rw_largeArt_1201%29
Eleven skriver at temaet i boka handler om at det kan være utfordrende og forholde seg til to kulturer samtidig.

tekst%203.png%20%28rw_largeArt_1201%29
Denne eleven leser mellom linjene og tror boka også handler litt om rasisme fordi klassekameratene er stygge med han.

Begge elevene ser at teksten har en fordobling: (…) at det kan være vanskelig å komme fra to land».

Skjønnlitteraturen kan lære elevene å kjenne på andre sine følelser, se verden fra en annen synsvinkel og utvikle empati. Når elever fikk kunnskap om Nasir og hans familie sin levemåte, identifiserte mange seg med Nasir og følelsene hans. Identifikasjonen og empatien kan være med på å bygge bro mellom kulturer og være med å utvikle et godt samfunn som er tuftet på et inkluderende og mangfoldig fellesskap.

Les også:

Førsteklassinger kan lese som eksperter.

Klasseromsvurdering og læring

Se også forelesningen:

Baklengs planlegging

Sitronlimonaden av Hilde Henriksen og Helena Ohlsson (ill.), Magikon 2010.

Sitronlimonaden av Hilde Henriksen og Helena Ohlsson (ill.), Magikon 2010.