MENY

Samtalen som arbeidsform

Barn viser at de har kunnskap om språk ved å bruke det. Når barn snakker om og reflekterer over sitt eget og andres språk, utvikler de språket sitt, og de blir i økende grad bevisste sin egen kompetanse. Ved hjelp av samtale kan vi være med på å aktivisere barns språkkunnskap og stimulere barns språkutvikling og språklige bevissthet.

Samtale er både aktiviserende og stimulerende fordi den inviterer barna til å tenke høyt, og vi får innblikk i barnas egne språklige oppdagelser. For at samtalen skal ha en stimulerende effekt, må vi ta utgangspunkt i barnas egne innspill og refleksjoner og ikke komme med de ferdige svarene. Målet er at barna skal være med på å utvikle sin egen språkkompetanse.


Samtalen
I forbindelse med leseaktiviteter er språk og samhandling framtredende, og samtalen kommer ofte naturlig, slik som i denne samtalen mellom Annette (1,5) og en voksen:


Annette henter boka Påls balje fra bokhylla. ”Hm, hm,” sier hun, og vil tydelig at vi skal lese den. Hun blar fram og tilbake. Titter. Hun vil holde boka selv. ”Hvor er gutten?” spør jeg. Annette peker på gutten. ”Hvor er hunden?” spør jeg. Hun peker på hunden. Jeg spør: ”Hvem bader?” ”Hunden”, sier Annette. ”Hva er det?” spør jeg, og peker på ballen. ”Ba” sier Annette.
 

For å øke bevisstheten om sammenhenger mellom leseaktiviteter og språkstimulering har vi i BOKTRAS fokusert på samtaler i forbindelse med samtalen som arbeidsform. Arbeidsformen forutsetter at vi har kunnskaper om samtalen som fenomen, og at vi klarer å bruke denne kunnskapen i praksis. Det er særlig noen trekk ved samtalen som det er viktig å være oppmerksom på. Åpne spørsmål som ikke har gitte svar, gir alle en sjanse til å komme med sine synspunkter. I mange samtaler med barn vil vi som spør kjenne det ”passende” svaret, men vi spør likevel for å engasjere barna i samtalen, og fordi vi er interesserte i å høre barnas egne refleksjoner. Åpne spørsmål inviterer til videre samtale, og står i motsetning til lukkede spørsmål som kan besvares med fraser og enstavelsesord: Tror dere reven kom over gjerdet? Ja. Hvem stjal hønene? Reven. Lukkede spørsmål kan lett sette punktum for videre samtale. Oppfølging er å følge opp svar fra barna ved å innarbeide dem i etterfølgende spørsmål. Videreføring er å bygge videre på det barna sier og dermed ta dem på alvor: Lise tror det er en liten rev som gjemmer seg bak steinen, hvorfor gjemmer den seg, tror dere?

For å få en god samtale må alle barna dras med, for eksempel ved å spørre: Skjønte dere hva Kari mente? Det var viktig Petter, kan du gjenta det slik at alle kan høre? Gjennom hele samtalen er det viktig å inkludere hverandre, slik at samtalen ikke bare involverer den voksne og ett barn om gangen.

I praksis kan en samtale foregå på denne måten: Vi stiller spørsmål som inviterer til ulike svar. De åpne spørsmålene gir barna mulighet til å fokusere på sine oppdagelser ved å velge ut det som er iøynefallende eller iørefallende for dem. Vi utfordrer barna med våre spørsmål, og følger opp barnas innspill. Samtalen gir også oss mulighet til å forsterke og understreke barnas egne refleksjoner for eksempel ved å gjenta svarene deres.

Mange samtaler åpner med spørsmål, som etablerer en forbindelse mellom barna og samtaletemaet, for eksempel: Hva tror dere denne boka handler om? Husker dere at vi har lest denne boka før? Dette skaper nysgjerrighet for teksten som skal leses og kan være en god igangsetter fordi svarene kan ta utgangspunkt i engasjement og følelser. Det stilles ikke krav til kunnskap. I eksempelet nedenfor gjør den voksne nettopp dette:


I samlingsstund med tre 4-åringer leste vi om Jakob geit. Vi har lest denne før, og jeg liker boka veldig godt:

Voksen: Husker dere at vi har lest denne boka før?

Anja: Den har jeg lest før sammen med deg.

Petter: Jeg huske den, da hadde jeg på meg jakke.

Torger: Jeg har lånt den hjemme lenge.

Voksen: Hva handler den om, da?

Torger: Handler om ei geit.

Anja: Geita tør ikke hoppe fra et fjell.

Torger: Det tør de andre.

Anja: Han treffer et lite lam.

(Fortsettelse følger...)

 

Det beste utgangspunktet får vi når ungene er aktive, men på grunn av at samtaler så lett kan stoppe opp, kan vi lage en plan for samtalen. Vi kan på forhånd ha funnet fram til noen ”vekstpunkter” i teksten, steder som egner seg for samtale og tenking. I en forberedt samtale har vi i forkant laget åpne observasjons- og refleksjonsspørsmål som kan lokke fram barnas observasjoner og tanker på det nivået hvor de befinner seg. Det er ikke et mål at vi skal presse igjennom vår plan for samtalen. Vi skal hele tiden lytte, improvisere og være klare til å gripe fatt i barnas innspill. Målet er at barna skal utvikle sin egen kunnskap. De forberedte spørsmålene kan vi bruke hvis samtalen går i stå eller hvis vi vil ta et styrende grep i samtalen ved å føre den et steg videre eller i en bestemt retning.


Samtaletema
Felles leseopplevelser gir et konkret og samlende utgangspunkt for samtale med barna. De vekker barnas engasjement og barna kopler teksten opp mot egen hverdag, som i eksempelet nedenfor.


(fortsettelsen)

Så leste vi boka om Jakob geit. Jeg brukte stemme og kropp til å illustrere teksten (høy/lav stemme, dyrelyder, gjemte ansiktet, skalv i knærne). Alle fulgte med. Anja ble lei seg flere plasser i teksten. Da vi hadde lest ferdig spurte jeg:

Hva synes dere om boka vi leste?

Anja: Synes den var trist!

Torger: De var venner.

Petter: Jakob hjalp Esau bort til sauene, han var en ordentlig helt.

Anja: Den gamle sauen var så streng, den hadde så krøllete horn.

Torger: Jeg synes Jakob var flink som hjalp det lille lammet.

Vi fikk snakket litt om vennskap og om å hjelpe hverandre (hverdagsfortelling fra samarbeidsbarnehage).


Samtale før, under og etter lesing gir også et godt utgangspunkt for samtaler om språk og tekst. Dette forutsetter at vi har grunnleggende god språkkompetanse og tekstkompetanse. Vi må kunne se hva en tekst har å by på og høre hva barna innbyr til samtale om. I eksempelet nedenfor inviterer Hege (4,5) til samtale om et ords betydning. Dette ordet har hun møtt i ei bok, og Hege og den voksne har dermed felles referanse.


Hege: Hva betyr ’vagle’, egentlig?

Voksen: ’Vagle’, hva mener du?

Hege: Sånn som i Venner-boka. Der sitter alle på vagle.

Voksen: Å der, ja. Det er når dyrene besøker høna. En vagle er en pinne som høner sitter på når de skal hvile.


Innenfor en mer litterær tilnærming til lesing er det heller ikke selvsagt at den voksne formidleren har den eneste og mest riktige forståelsen av en tekst. Den litteraturteoretiske retningen resepsjonsestetikk er særlig opptatt av leserens rolle. Her blir det vektlagt at alle lesere, barn som voksne, har sin egen forståelse av en tekst. Det er mye som ikke blir sagt i en tekst, og som leseren må tolke inn selv. Det er opp til den enkelte leseren å fylle disse hullene. Barn kan med sine erfaringer ha andre forståelser av tekster enn oss voksne. Derfor skal vi heller ikke ut ifra en litterær tilnærming fortelle barna hva teksten handler om. Vi skal ikke tolke for dem, men vi skal spørre barna om hva de mener at teksten handler om. Deretter kan vi gjennom samtaler komme fram til en felles forståelse.


Iscenesetting
Tilrettelegging av samtaler rundt lesing handler om å etablere en kultur for lesing og dialog i barnehagen. Etter hvert blir det en måte å organisere hverdagen på. Forberedte samtaler kommer i tillegg til de som oppstår spontant, for vi skal selvsagt fortsette å gripe anledningen til høytlesing når den byr seg. Det er flere element som inngår i planleggingen: Bokvalget er viktig. Boka må appellere så vel til den voksne formidleren som til barna og åpne for barnas egne refleksjoner. Samtidig er det en fordel om boka har tekstlige kvaliteter som innbyr til samtaler av ulik karakter, for eksempel språkbruk, ordvalg for å understreke stemninger og ulike ”stemmer” hos ulike karakterer.

Det er ofte en fordel å dele barna i mindre grupper som egner seg for samtaler. Grupper gir en mulighet til å differensiere slik at barna møter tekster med ulike krav til språkutvikling, leseerfaring og interesser. I mindre grupper er det ofte lettere å få til et godt samspill. I planleggingen inngår også å finne et sted som egner seg for felleslesing. Vi må dessuten sette av sammenhengende tid til lesing og samtale, og tid til gjentakelse. Det kan nemlig være at den gode samtalen og de tankevekkende refleksjonene krever mer enn både én og to felleslesinger av samme tekst. Samtalen som arbeidsform forutsetter også at både barna og den voksne har teksten friskt i minne.


Tekst: Trude Hoel, Lesesenteret


Teksten er hentet fra heftet: Bok i bruk i barnehagen - Språkstimulering gjennom leseaktiviteter

Elever leser sammen