MENY

– Vi har lært av hverandre

Asker og Bærum ønsket mer kunnskap om tidlig innsats og intensiv opplæring. Det førte til et partnerskap med På Sporet-forskerne ved Lesesenteret.

Bilde av lærer som hjelper elev med å lese i klasserommet På Sporet-opplegget går ut på at elever i risikosonen for lese- og skrivevansker følger et intensivt treningsopplegg 4 timer i uka i 25 uker. (Illustrasjonsfoto.)

I forbindelse med endringene i opplæringsloven i fjor, var skoleledelsen i Asker og Bærum på jakt etter noe som kunne gi lærerne mer kunnskap om tidlig innsats og intensiv opplæring.

– Vi hadde fulgt På Sporet-prosjektet ved Lesesenteret, og fått med oss de positive funnene. Da tenkte vi at det kanskje her lå en mulighet for oss, sier Kari Kolbjørnsen Bjerke, som er enhetsleder for grunnskoleavdelingen i Bærum kommune.

Regjeringen har gjennom desentralisert kompetanseutvikling (DEKOM) gitt kommuner og skoler større handlingsrom til å drive systematisk skoleutvikling, i partnerskap med universiteter eller høyskoler.

Fylkesmannen i Akershus innvilget et samarbeid mellom de to kommunene og Lesesenteret/UiS. Samarbeidet begynte høsten 2018, og gikk ut på at lærerne på første trinn skulle følge opplegget fra På Sporet: Man kartlegger elevene tidlig for å identifisere hvem som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker, og disse elevene følger et intensivt treningsopplegg 4 timer i uka i 25 uker. Til høsten vil forskerne ha informasjon om hvordan det har gått med førsteklassingene i Asker og Bærum i løpet av prosjektperioden.

Les mer om På Sporet.

Vinn-vinn-samarbeid

For Lesesenteret har det vært gledelig at Asker og Bærum ønsket dette partnerskapet, forteller førsteamanuensis Bente Rigmor Walgermo, som har koordinert samarbeidet fra Lesesenterets side.

– Det er helt avgjørende at vi som skoleforskere får jobbe i samspill med lærere og skoler. Lærere og skolelederne i Asker og Bærum har bidratt med viktige innspill, som har hatt stor betydning for å kunne gjennomføre et intensivt opplegg innenfor skolens vanlige rammer.

I løpet av skoleåret har lærerne og forskerne møtt hverandre flere ganger. Førsteklasselærerne i de to kommunene har fått kunnskap om god begynneropplæring, og hvordan de skal utføre tiltakene fra På Sporet i klassene sine. For forskerne ved Lesesenteret blir prosjektet en verdifull oppfølgingsstudie av hvordan På Sporet-opplegget fungerer når forskerne får en mer tilbaketrukket rolle i forhold til den originale studien. Slik skaper prosjektet en vinn-vinn-effekt for begge parter, noe som er i tråd med DEKOM-intensjonene.


Lærerne i Asker og Bærum har fått opplæring i På Sporet, og selv gitt verdifulle innspill til forskerne.

Møter mellom akademia og praksis

Det har vært flere interessante møter mellom de to kulturene akademia og praksis underveis i samarbeidet, forteller Bjerke.

– Hovedårsaken til at vi ønsket å benytte oss av På Sporet, var nettopp at dette var forskningsbasert kunnskap fra norsk skole. Siden dette samarbeidet skulle være en studie i seg selv, har vi måttet være veldig etterrettelige, og lærerne har måttet følge føringene fra Lesesenteret til punkt og prikke. Dette har ført til mange gode drøftinger, sier hun.

– Lærere har en høy grad av selvbestemmelse, og det er uvant å bli styrt for mye. For mange har det derfor vært uvant å gjøre noe på en måte de ikke hadde bestemt selv, og som de kanskje var usikre på om ville fungere. Andre igjen har vært veldig positive, og har sett på prosjektet som en mulighet til å jobbe på en mer systematisk måte. Men nettopp drøftingene og refleksjonene rundt tror jeg har gjort lærerne mer nysgjerrige, og gitt mange ny innsikt i forskning.

Nøkkelfaktorer for et vellykket samarbeid

For at et partnerskap mellom de to kulturene skal være vellykket, er det noen nøkkelfaktorer som skal til, mener både Bjerke og Walgermo.

– Man må være nøye på å definere ansvarsområder. Det er viktig å ha gode avklaringsmøter i starten av partnerskapet og avklare roller, sier Bjerke.

Hun legger vekt på at det er viktig at partene har en tett dialog.

– Det har vært positivt å ha en kontaktperson på Lesesenteret som har stilt krav til oss, og som vi har kunnet ta direkte kontakt med. Det er en støtte å ha noen man stoler på faglig som kan gi svar og råd underveis. Samtidig har vi gitt våre innspill når det har vært nødvendig. Slik har vi utviklet prosjektet sammen, og jeg tror begge parter har lært mye av dette.

Bjerke mener det er en fordel å være i partnerskap med sentre som har tilknytning både til praksis og til forskning. 

– Forskerne ved Lesesenteret har god kunnskap om hvordan situasjonen er for oss i praksisfeltet. De er også gode til å oversette forskning og teori til et språk lærere kan relatere seg til, sier hun.

Begge understreker også viktigheten av å forstå den andres rolle i partnerskapet.

– For oss som forskere har det vært viktig at skoleledelsen i kommunene har vært svært faglig oppdatert og hatt forståelse for vår rolle, men at de samtidig har satt interessene til elevene og lærerne først, sier Walgermo.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: UiS

Kari Kolbjørnsen Bjerke

Kari Kolbjørnsen Bjerke