MENY

Setningsstruktur

Det er en stor forskjell mellom muntlig og skriftlig setningsoppbygging. For selv om man behersker dette muntlig, kan man få problemer skriftlig. Vi gir råd til de ulike gruppene med forskjellige ferdigheter.

Det er spesielle krav til korrekthet og stil når vi skriver, og forskjellige språk har ulike setningsoppbygging. På grunn av dette kan det lett oppstå problemer med setningsoppbygging.
 

For deg som leser lite
Ordstillingen (rekkefølgen av ord) er normalt ikke et problem for de som skriver morsmålet sitt. Men dersom du leser lite, chatter mye, eller skriver mye sms, har du kanskje vent deg til et skriftspråk som nesten er som et talespråk. Når vi sender meldinger, korter vi ned teksten og bruker andre ord enn de som er typiske for skriftspråket, for eksempel slik:

Gjøre noe? Skal klatre i kveld kl syv på Myhren (det store) med noen venninner av C hvis du er keen.

Husk at i korrekt norsk skriftspråk skal det alltid være et subjekt (noen som gjør noe) og et verbal (noe som blir gjort) i setningen. Vi bruker også ulike ord når vi snakker og når vi skriver. Her ser du hvordan setningen over er gjort om til normalspråk.

Har du lyst å bli med og gjøre noe? Jeg skal klatre i kveld kl. 19 på den store avdelingen hos Myhren sammen med noen venninner av Camilla. Bli med du også, hvis du har lyst..
 

For deg som strever med rettskriving
Dersom du strever med rettskriving og får kommentarer om at setningene dine heller ikke er helt topp, er det et godt råd å “skrive i vei” uten å la deg forstyrre av staveproblemer. Da kan du konsentrere deg om innholdet og å forme greie setninger. Mange dyslektikere henger seg så mye opp i rettskrivinga at det går ut over sammenhengen i teksten eller setningsstrukturen.

Er det et ord du vet du må sjekke stavemåten til, kan du markere det raskt med skyggefarge, slik at det er lett å finne igjen etterpå. Rettskrivingen er det lett å fikse på etter at teksten er ferdigskrevet når en skriver på pc. Flere tips om hvordan dette kan gjøres finner du på siden Rettskriving ++
 

For deg som har lite arbeidsminne
Har du lite arbeidsminne, kan det være nødvendig å skrive korte setninger for å klare å holde kontroll over dem. Sjekk om de henger sammen etterpå!

Det kan også være til hjelp å lese inn den teksten du skal skrive på pc-en eller på et annet opptaksmedium du har, og skrive det du hører. Du kan bruke gratisprogrammet Audacity, eller bruke Word/ Objekt/ Wave sound/og få opp et ikon du kan bruke når du vil lese inn tekst.

Vær likevel oppmerksom på at vi ikke kan skrive helt slik vi snakker.
 

For deg som er flink til å lytte
Når du har skrevet teksten, kan du la pc-en lese opp teksten med syntetisk tale. Da kan du lytte til teksten og høre om den høres klar og tydelig ut. Spesialprogrammene for dyslektikere LingDys, Textpilot   og CD-ord har talefunksjon.
 

For flerspråklige
Norsk har ganske bestemte regler for rekkefølgen av ordene i en setning, samsvar mellom ulike deler av en setning og bøying av ord. Alle språk har sine egne regler. Har du et annet morsmål enn norsk, bør du sammenligne morsmålet ditt med norsk. Det er en fordel å arbeide sammen med en som kan mye om språk: Læreren din eller morsmålslæreren, for eksempel. Dere bør arbeide systematisk og finne ut hva du skal være ekstra oppmerksom på. Ofte kan det være noen ganske få ting du må lære for å få ganske mange færre norskfeil. Arbeid med en eller to ting om gangen, og lag et hjelpekort.

UiS logo