MENY

Stavangerprosjektet: Et trenet blikk

Forskning er samfunnsnyttig. På sikt, tenker vi gjerne. I barnehagene i Stavanger har de nytte av forskningen før et eneste resultat er publisert.

–  har ført til at samtalen mellom de ansatte er blitt mer faglig. De gjør nå pedagogiske refleksjoner over det som de tidligere bare så på som en morsom aktivitet, sier Siri Kverneland, daglig leder i Regnbuen barnehage. Regnbuen er en av rundt nitti barnehager i Stavanger som deltar i Stavangerprosjektet. Kverneland blir engasjert når hun snakker om sine ansatte.

– Å kunne registrere det som skjer rett foran nesen vår, og i tillegg klare å tenke hvorfor dette er verdifull observasjon, kaller vi å ha et trenet blikk, sier hun.


Økt kompetanse hos alle
Førsteamanuensis Elin Reikerås ved Lesesenteret er en av flere forskere ved UiS som er med i prosjektgruppa som leder Stavangerprosjektet. Både evaluering blant førskolelærerne og andre uavhengige tilbakemeldinger viser at prosjektet har ført til en betydelig kompetanseheving blant de ansatte.

– Spesielt gjelder dette assistentene. De er ikke lenger de som bare skifter bleier og dekker på bordet. Også assistentene kan i mye større grad bidra i den faglige diskusjonen rundt barnas utvikling. Dette er ikke bare på grunn av kursingen, men også på grunn av de observasjonene de har måttet gjøre i barnehagehverdagen, sier Reikerås.

Fagarbeider Cathrine B. Halvorsen i Regnbuen barnehage bekrefter dette.

– Før når jeg satt med barna og lekte, kunne jeg gjerne gi tilbakemeldinger som: «Å, så fint tårn.» Nå gir jeg heller tilbakemeldinger som: «Så fint med den grønne på toppen. Kan du finne en gul?» Jeg snakker om høyt, lavt, foran og under og tar meg i å telle antall fruktbiter i skåla for å kunne fokusere på telling når jeg deler dem ut.


System i hverdagen
De ansatte i barnehagene har fire forskjellige skjema der de skal observere hvert barns utvikling innen språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse over en periode på tre måneder.

– Stavangerprosjektet har hjulpet oss til å systematisere den jobben vi gjør, og på den måten gjort oss mer bevisste på det vi gjør sammen med barna hver dag, forteller pedagogisk leder i Regnbuen barnehage Vibeke Seppola Fløysvik. Hun og kollega Halvorsen er på småbarnsavdelingen.

– Nå har vi observert og registrert alle barna som er med i Stavangerprosjektet hos oss. Men kompetansen og den systematiske måten å jobbe på tar vi med oss og bruker på de nye barna som kommer på vår avdeling, selv om de ikke er en del av prosjektet.


Nytt blikk
Stavangerprosjektet har ført til at mange barnehager har begynt å se arbeidet med barna på en ny måte. De ansatte skal observere og registrere det barna faktisk kan, og ikke legge vekt på det de ikke mestrer.

– Er det deler av skjemaene som er åpne, så må vi tenke over hva vi kan gjøre for å hjelpe barnet på dette området. Hvis et barn ikke kan sykle, er det kanskje fordi vi ikke har en sykkel som passer hans størrelse, eller fordi det har vært snø her i den tiden han har blitt observert. Da må vi tilrettelegge det fysiske miljøet for å kunne gi ham passende utfordringer, sier daglig leder Kverneland.


Trygghet og faglig tyngde
Barnas mestring skal observeres av minst to voksne og ved flere anledninger og i ulike situasjoner før resultatene registreres. Dette gir de ansatte trygghet både i tilbakemeldingen til foreldrene og ved innmeldingen til kommunens PP-tjeneste.

– Enkelte av skjemaene bruker vi på alle barna enten de er med i Stavangerprosjektet eller ikke. De skjemaene har vi definert som grunnlag for foreldresamtalene. Vi legger ikke nødvendigvis skjemaene fram for dem, men vi bruker informasjonen aktivt i samtalen, forteller Kverneland.


Styrket selvtillit
En egenevaluering hos personalet i Regnbuen barnehage viser at de opplever økt kompetanse som resultat av prosjektet. Evalueringen viser også at de ansatte synes det er morsommere å gå på jobb. De oppbevarer ikke barna, men jobber pedagogisk og seriøst med utviklingen deres. Det styrker den faglige integriteten til de ansatte.

– I Regnbuen har alle fått tilbud om kurs. I starten la prosjektet opp til at det kun var pedagoger som skulle få tilbudet, siden de er faglig ansvarlige for observasjonene barnehagen sender til forskerne. Siden alle ansatte skal observere og har behov for kompetansen, mente vi at alle burde få tilbudet. Slik er det heldigvis blitt. Ellers hadde ikke kompetansehevingen blitt så omfattende som den er blitt, avslutter daglig leder Siri Kverneland i Regnbuen barnehage.

 

 

UiS logo