MENY

Skriver master om små barns matematikkvansker

I løpet av perioden 2007-2015 har en rekke fagpersoner vært involvert i Stavangerprosjektet. Johanne Birgitte Hovig og Elisabeth R. Talgø er to av flere studenter som skriver masteroppgaver basert på data fra prosjektet.

Johanne Birgitte Hovig og Elisabeth Ravndal Talgø sammen med veileder Elin Reikerås. Johanne Birgitte Hovig (t.v) og Elisabeth R.Talgø (t.h) sammen med veileder Elin Reikerås.

Johanne Birgitte Hovig og Elisabeth Ravndal Talgø er to av flere studenter som skriver sine masteroppgaver basert på data fra Stavangerprosjektet. De er begge mastergradsstudenter i utdanningsvitenskap. 

Følger barns utvikling
Stavangerprosjektet er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom Stavanger kommune og UiS som pågår i perioden 2007-2018. Her blir over 1000 barns utvikling fra de er 2,5 år til de er 10 år undersøkt. Prosjektets mål er blant annet å bidra til økt kunnskap om barns utvikling fra 2 til 10 år innenfor og mellom områdene språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i barnehagealder i tillegg til lesing, skriving og regning i skolealder. Deltakerne er barn født i perioden fra og med 1. juli 2005 til og med 31. desember 2007 i Stavanger. 

I prosjektet blir data samlet inn i kjente omgivelser i barnehage og skole av de ansatte. I barnehagen blir barna observert systematisk i to 3-måneders perioder fra de er 2,5 år og 4,5 år. I skolen kartlegges barnas ferdigheter ved hjelp av karleggingsprøver. Les mer om Stavangerprosjektet.

Undersøker regneferdigheter
Mastergradsstudent Johanne Birgitte Hovig har valgt profilen matematikkdidaktikk i sin mastergradsutdanning. Hun skal studere regneferdighetene til elevene på 2. trinn. Hun undersøker spesielt de elevene som havner under bekymringsgrensen og skal se nærmere på om det finnes et mønster blant deres feilsvar.

– Utforming av oppgaver har ofte mye å si for elever som sliter med matematikken. Hvilken side av likhetstegnet regnetegnet er i regnestykker kan for eksempel være avgjørende for hvor vanskelig elevene opplever regnestykket, sier hun.

– Viktig tema
Hovig skal gå igjennom en stor mengde registrerte data fra Stavangerprosjektet og prøve å finne frem til hvordan elevene kan ha tenkt da de kom frem til de ulike svarene.

Elin Reikerås fra Lesesenteret er leder for Stavangerprosjektet. Hun har også vært Johannes veileder. Reikerås mener det er viktig å gå i dybden på allerede eksisterende materiell.

– Dette er et svært viktig tema. Detaljkunnskapen må frem og det vil være viktig å se om det finnes et mønster som muligens også kan påvirke elevene ved et senere tidspunkt, sier hun.

Tidlig matematikkutvikling
Elisabeth Ravndal Talgø har valgt profilen spesialpedagogikk i sin mastergradsoppgave, men også hun har valgt temaet matematikk. Hun undersøker derimot de yngste barna på 2,5 år. Ravndal Talgø skal se nærmere på tidlig matematisk utvikling og svak språkforståelse blant barn på 2,5 år.

– I min oppgave sammenligner jeg barn som sliter med språket med barn som sliter med geometri. Mine funn viser at det er en sammenheng her, altså de ungene som sliter med språket i tidlig alder sliter også med geometrien, sier hun. 

Fått opplæring
Med geometri i barnehagen menes mønstre og orden, romforståelse og posisjon. Barnehagepersonalet som har vært involvert i prosjektet har fått kursing og opplæring i å observere om barnet mestrer ferdigheter på dette området. Det er de som arbeider med barna som har observert barnas geometri i lek og hverdagsaktivitet. 
Elin Reikerås er også Ravndal Talgøs veileder. Hun mener at oppgaven hennes er et viktig bidrag.

– Vi trenger mer kunnskap om de yngste barnehagebarnas utvikling, og Elisabeths masteroppgave blir et viktig bidrag, sier hun. 
 

Tekst og foto: Maria Gilje Torheim