MENY

Observasjon i barnehagen ga flinkere ansatte

Da barnehagepersonale uten pedagogisk utdannelse fikk opplæring i observasjonsverktøy ble de mer faglig bevisste, de så hvert enkelt barn tydeligere, jobbet mer systematisk med barna og ble jevnt over dyktigere i jobben sin. Det viser en studie fra Stavangerprosjektet.

Barnehagelærer og barn. Bruk av observasjonsverktøy i barnehagen utviklet de ansattes kompetanse.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Observasjonsverktøyene som brukes i barnehagene gir de ansatte en god oversikt over hvordan barna utvikler seg innen språk, matematikk, motorikk og sosial fungering. Gjennom å bruke slike verktøy på en systematisk måte, får barnehageansatte en oversikt over hva barna mestrer, og de kan enklere fange opp og hjelpe barn som trenger ekstra støtte.

I sin masteroppgave intervjuet Bjørg D. Jølbo syv styrere ved barnehager som deltok i barnehagestudien i Stavangerprosjektet, og hvor de ansatte ble opplært i slike observasjonsverktøy. Alle styrerne rapporterte at de ansatte i barnehagen hadde mye igjen for å lære seg å bruke disse verktøyene. Særlig var fordelene store for de ansatte som ikke hadde pedagogisk utdannelse, noe som gjelder to tredjedeler av norske barnehageansatte.

Les hele artikkelen fra masteroppgaven (PDF).

Satte inn tiltak

– Styrerne opplevde at personalet ble mer oppmerksomme og interessert i de områdene som ble observert, altså språk, matematikk, motorikk og sosial fungering. Flere svarte at personalet ble mer faglig bevisste, at de jobbet mer systematisk og at de var raskere enn før med å sette inn tiltak ovenfor barn når det var nødvendig, sier Jølbo.

Les mer om Stavangerprosjektet.

Før barnehagene ble med i Stavangerprosjektet, hadde observasjon blitt brukt mer tilfeldig. Det var stort sett bare barnehagelærerne som hadde kompetanse på observasjon av barn, og de fleste gjennomførte bare systematisk observasjon med spesifikke verktøy ovenfor enkeltbarn de var bekymret for. I Stavangerprosjektet ble systematisk observasjon gjennomført på alle barna i gruppen som deltok i prosjektet, som en del av den vanlige barnehagehverdagen. Dette førte til ny bevissthet og mer engasjement hos personalet, særlig blant assistentene, forteller Jølbo.

Les også: Kartlegging skal skje i samspill med barnet

Endret holdning til barna

– Barnehagestyrerne fortalte at personalet hadde endret holdning til barna. Personalet lærte mer om barns utvikling, og ble mer observant på barnet som individ. De ansatte i barnehagen reflekterte rundt hvordan de jobbet med barna. De ble ekstra bevisste på hva barna mestret, og hva enkelte barn måtte trenge av ekstra stimulering. Etter at prosjektet ble avsluttet, fikk flere av assistentene mer ansvar for det pedagogiske arbeidet, takket være denne kompetansehevingen, sier Jølbo.

Les også: Det bør rettes større fokus mot systematisk språkarbeid i barnehagen

Stavangerprosjektet følger barn i Stavanger kommune i ti år. 1344 barnehagebarn var med i studien. Disse barna går nå på skolen, og blir fulgt opp videre. Målet er å se sammenhenger mellom språk, sosial fungering, motorikk og matematikk i barnehagealder, og regning, lesing og skriving i skolealder.

Les mer om Stavangerprosjektet.

 

Bjørg D. Jølbo

Bjørg D. Jølbo