MENY

Kan mer om former enn om tall

De første resultatene fra Stavangerprosjektet viser stort sprik i matematikk-kompetansen hos toåringer i norske barnehager. Og de er dårligere på telling enn jevnaldrende i andre land. Men de er hakket bedre i geometri.

– Det er gjort lite forskning på på de yngste barnas matematiske kompetanse internasjonalt, og ingenting i Norge, forteller Elin Reikerås ved Lesesenteret, som er en av forskerne i Stavangerprosjektet som jobber med matematikk.

Sammen med Inger Kristine Løge og Ann-Mari Knivsberg har hun skrevet artikkelen The Mathematical Competencies of Toddlers Expressed in Their Play and Daily Life Activities in Norwegian Kindergartens som er publisert i International Journal of Early Childhood. I studien ser forskerne på barnas kompetanser innen problemløsning, geometri, tall, telling og antall.

Viktig med erfaringer
– Å få kunnskap om barn i norske barnehager gir oss muligheter til å se dette i sammenheng med det som finnes av internasjonal forskning. Barn tilegner seg mye matematisk kompetanse i de første årene som er viktig for deres matematiske utvikling senere i livet. Sammenlikning tyder på barna i vår undersøkelse ikke har like god kompetanse på antall og telling som barna fra andre studier.  Mens de er hakket bedre enn sine jevnaldrende internasjonalt når det gjelder enkelte ferdigheter innenfor det geometriske området som å legge puslespill og forståelse for ord knyttet til plassering, sier Reikerås.

Det er stor spredning i barnas kompetanse. Barn utvikler seg i ulikt tempo og du finner barn med ulike ressurser i barnehagene, så denne spredningen er forventet.

– Hvorfor barna har så ulik kompetanse kan ha ulike årsaker. En av årsakene kan være at barna har ulike erfaringer. Manglende erfaringer kan stagnere utviklingen hos enkelte barn. Noen finner ut av det selv, mens andre må ha mer tilrettelegging, forklarer medforfatter Inger Kristin Løge.

Barnehagekulturen i Norge er forskjellig fra mange andre land. Her er det større fokus på lek og utfoldelse, og ikke så skolerettet og læringsbasert som vi finner i flere andre land.  Det trenger ikke være en motsetning mellom lek og erfaringer med tall antall og telling.

- Våre funn kan bety at man i norske barnehager legger mindre vekt på mestring av antall og telling, og at barna ikke får de erfaringene de trenger for videre utvikling. Forskning viser at de barna som strever med regning i skolen, var lite opptatt av tall og telling i barnehagealder, sier Reikerås.

Omfattende prosjekt
Stavangerprosjektet omfatter over 1000 barn, og en undersøkelse med et så stort utvalg over så lang tid er unikt også på verdensbasis. Det meste av forskning som er gjort på området har få deltagere. Prosjektet gir antagelig derfor et mer realistisk bilde av hva 2 åringer mestrer enn tidligere undersøkelser.

– Forskjellen i resultatene kan også være påvirket av måten dataene samles inn på. Datainnsamlingen skjer når barna er i sin daglige lek og aktivitet i barnehagen. For å undersøke hva barna mestrer er de observert i lek og daglige aktiviteter i barnehagen.  Dermed unngår vi feilkilder som at barna ikke vil samarbeide fordi de ikke er trygge i situasjonen, eller at de ikke er helt i humør den dagen datainnsamlingen skjer, forteller Reikerås.

Datainnsamlingen foregår over en periode på 3 måneder (fra barna er 2 år og 6 mnd til de er 2 år og 9 mnd). Observasjonene må gjøres av minst 2 av de ansatte i barnehagen, og hver av dem må se mestring i minst to ulike situasjoner.

– De ansatte i barnehagene har deltatt i omfattende kursing og det er utarbeidet forklaring for hvert observasjonspunkt. Dette er med på å sikre at vi får så gode data som mulig. Vi snakker om barnas kompetanse, mer enn ferdigheter. Barnas mestring blir observert grundig over tid, og ikke bare i et kort møte med en forsker i en unaturlig setting slik det vanligvis gjøres, avslutter Reikerås.

UiS logo
Liten jente med store terninger i et vindu