MENY

- Vi må ta på alvor det forskningen viser om lesing på skjerm og papir

– Lesing er en kompleks prosess. For å forstå hva som skjer når vi leser på skjerm eller papir, må forskere fra flere områder søke kunnskap sammen, og beslutningstakere må ta kunnskapen på alvor, sier professor Anne Mangen.

Kindle lesing

I over 10 år har Anne Mangen ved Lesesenteret forsket på sammenhengen mellom hvor godt vi forstår hva vi leser, og hva vi leser det på. Er det det samme om vi leser en tekst på skjerm eller på papir? Er det noen tekster som egner seg bedre på det ene eller det andre? Hva skjer egentlig i møtet mellom leseren, teksten og mediet vi leser på?

– Lesing er en kompleks prosess, som er både kognitiv og kroppslig. Å lese involverer synet, berøring og lukt, i tillegg til bevissthet, språk og forestillingsevne, forklarer hun.

Interessen for sammenhengen mellom bevissthet og kroppslig erfaring, har fulgt Mangen siden doktorgraden. Siden har det ført til samarbeid med internasjonale forskere i flere fagfelt, også felt som tilsynelatende ligger et stykke fra Mangens bakgrunn i litteratur- og medievitenskap, som biologi, antropologi, psykologi og nevrofysiologi. Denne typen samarbeid er avgjørende, mener forskeren.

– Samspillet mellom kroppen og hjernen får stadig mer anerkjennelse og oppmerksomhet. For å forstå dette ordentlig, slik at vi får bedre kunnskap om forskjellige typer lesing, må forskere fra de ulike feltene søke sammen og utnytte hverandres ekspertise, mener hun. 

Forskjellen på skjerm og papir                                               

Noe av det Mangen har fått mest oppmerksomhet for, er studier som viser at det å lese på skjerm har vist seg å ha en negativ betydning for leseforståelsen av lengre, sammenhengende tekster. For å si det enkelt: At vi forstår og husker mer av for eksempel skjønnlitterære tekster når vi leser dem på papir, enn når vi leser de samme tekstene på en skjerm.

Dette er forskning som har vakt interesse både i og utenfor akademia. Medieoppslagene har vært mange, både i norske og store, internasjonale aviser. For temaet engasjerer: mens Mangens og andre forskeres resultater viser en forskjell i leseforståelse, har andre studier ikke funnet noen forskjell.

I forskningen er det vanlig å sammenfatte flere studier innenfor samme område, for å få en oversikt over hva funnene samlet sett viser – såkalte metaanalyser. Mangen viser til at to nye metaanalyser av studier på lesing på skjerm og på papir viser at det er forskjeller i leseforståelsen av lange tekster, til fordel for papiret.

–  Forskjellene er, samlet sett, små, men de er signifikante. Dette er funn som vi faktisk må forholde oss til, og som bør ligge til grunn når myndighetene og utdanningsinstitusjonen tar avgjørelser om digitalisering i skolen, mener hun.

jente%20med%20ipad%20i%20bibliotek.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
–  Det tar tid for en ung leser å lære seg dybdelesing. Vi må ikke gå i en retning der vi mister denne evnen, fordi vi bare lar barna lese på iPader, sier Mangen.

– Det er ingen, heller ikke jeg, som mener vi skal snu utviklingen og slutte å lese på skjerm. Digitalisering gir selvsagt store muligheter, også i skolen. Men vi kan ikke være blinde for ulemper ved skjermlesing, og gå i en retning der vi mister evnen til dybdelesing, påpeker hun.

Den viktige dybdelesingen

For det er nettopp effekten av skjermlesing på dybdelesing som er ett av Mangens hovedanliggender i dag, og som har ført henne til å samarbeide med for mange velkjente navn som Maryanne Wolf og Naomi Baron. Dybdelesing vil også være ett av temaene når forskernettverket E-READ, som Mangen leder, arrangerer sin neste konferanse i Stavanger i oktober.

Dybdelesing havner om evnen til kritisk refleksjon når vi leser, å kunne lese mellom linjene, og om forestillingsevnen.

–  Det er alt det som liksom ligger bak teksten, og som krever mer avanserte strategier enn å bare gjenkjenne ord og innhente informasjon. Dette tar tid for en ung leser å lære seg. Og det har tatt mange hundre år for oss som lesere å utvikle disse ferdighetene. Da må vi ikke helle babyen ut med badevannet når vi nå lar barn i økende grad bare lese på iPader, sier Mangen.

Hun viser til Naomi Baron, som peker på at mange amerikanske lærere rapporterer at elevene har lavere toleranse for å lese lengre, skjønnlitterære tekster.

–  I en slik situasjon må man spørre seg hva som skal være de drivende premissene for leseopplæringen og litteraturundervisningen, sier Mangen.

Myten om de digitalt innfødte

Det er mange som umiddelbart vrir seg av slike fortellinger som den om de amerikanske elevene. Det kan være vanskelig å nå frem med et kritisk syn på digitalisering i 2018, opplever Mangen.

– For meg handler dette uansett ikke om å være pessimist eller optimist. Det som er viktig, er at vi får mer forskning som undersøker den faktiske effekten mediet har på blant annet leseforståelse og innlevelse. Vi må vite mer om til hvilke formål og til hva slags type tekster det er mest hensiktsmessig å lese på skjerm eller på papir. Og forskningen må nå fram – og inn – til dem som tar beslutningene, mener hun.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgver, Lesesenteret
Foto: Getty

Les også:

Ønsker mer kunnskap om digitale barneår Vi har spurt en mor, en barnehagelærer, en lærer og en avdelingsleder i Utdanningsdirektoratet hva de tenker om digitalisering i barnehage og skole, og hva de vil vite mer om.

Hva snakker vi om når vi snakker om digitalisering i skolen? Mange ønsker klare svar på spørsmål om PC og nettbrett i skolen. I stedet for å jakte etter fasitsvar, bør skoler og lærere følge med på forskningen, og alltid legge vekt på egne faglige vurderinger, sier Margunn Mossige ved Lesesenteret.

Hva skjer med oss når vi leser på skjerm? Det å lese påvirker oss på mange måter. Forskning antyder at det å lese skjønnlitteratur kan gjøre oss mer empatiske og hjelpe oss til å utvikle sosiale ferdigheter. Nå vil forskere finne ut om det har noe å si for leseropplevelsen om vi leser på papir eller på skjerm.

Professor Anne Mangen

Professor Anne Mangen