MENY

Raskere bokstavlæring er god opplæring, også for elever som strever

Å lære førsteklassingene to bokstaver i uka, er ikke å dure gjennom alfabetet på kortest mulig tid. Raskere bokstavprogresjon handler om å gi elevene tilgang til skriftspråket, å gi dem anledning til å øve og repetere, og tilpasse undervisningen til en mangfoldig elevgruppe – også de som strever.

jente med bokstaver Rask bokstavprogresjon gir bedre mulighet for tilpasset opplæring, både for elever som kan mange bokstaver ved skolestart, og for elever som strever. (Ill.foto:Getty)

av Kjersti Lundetræ, førsteamanuensis og Kristin Sunde, ph.d.-student, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger
Innlegget er også publisert på forskning.no.

Flere norske skoler har de siste par årene gått over fra en langsom bokstavlæring i første klasse, til å lære elevene to bokstaver i uka. Når denne praksisendringen har skjedd på relativt kort tid, tror vi det er fordi lærerne opplever at det å gi elevene raskere tilgang til bokstavene gir bedre mulighet for tilpasset opplæring både for de elevene som strever, og for elevene som allerede er godt i gang med lesing og skriving.

«Raskt» betyr mer enn én bokstav i uka

I Forskning.no 28.11. sier Linda Larsen ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, at målet ikke må være å «introdusere flest mulig bokstaver på kortest mulig tid», da bokstavinnlæring er en sammensatt prosess.
Dersom Larsen har lest våre anbefalinger om bokstavprogresjon som å nærmest rase gjennom alfabetet uten tanke for den kompleksiteten det innebærer å lære å lese, må vi be henne lese oss på nytt.

Med «rask bokstavprogresjon» slik vi formidler det fra Lesesenteret, foreslår vi å introdusere to bokstaver i uka, og gjerne på forskjellige dager. Og for å legge helt bort ideen om at det handler om å skynde seg gjennom alfabetet, må vi understreke: Målet er fortsatt at alle elevene skal ha sikker bokstavkunnskap i løpet av første klasse.

Flere repetisjoner er positivt for dem som strever

Som Larsen og Dysleksi Norge, er også vi på Lesesenteret opptatt av å nå de elevene som strever, og å redusere andelen elever som utvikler lese- og skrivevansker i norske klasserom. Når vi anbefaler å lære elevene mer enn en bokstav i uka, har vi også denne elevgruppa i tankene.

Fordi bokstavlæring en sammensatt prosess, som Larsen så riktig påpeker, er det nødvendig å tilpasse undervisningen og gi elevene muligheten til å bruke, repetere og øve på bokstavene over tid.

Elever som strever med bokstavinnlæring, trenger ofte flere repetisjoner av koblingen bokstav-lyd for å oppnå automatisert bokstavkunnskap. Det er også slik at det varierer noe fra elev til elev hvilke bokstaver de eventuelt opplever som vanskelige.

Hvis vi ser for oss en langsom progresjon, med en bokstav i uka, får elevene hele skoleåret på å repetere de bokstavene de lærer først, som I, S og E, mens de bare får noen få uker på å lære de mindre høyfrekvente bokstavene som introduseres om våren. Derfor kan en raskere bokstavprogresjon være positivt også for elevene som trenger tid på å lære bokstavene – fordi de får mange møter med alle bokstavene i løpet av det første skoleåret, gjennom variert arbeid med språkleker, bokstaver, lesing og skriving.

Læreren på sin side vil få tidligere oversikt over hvilke elever som strever, og hva de strever med, med en raskere bokstavprogresjon. Med en langsom progresjon vil det være vanskeligere å vite om Pia sliter med å lese fordi hun ikke har lært alle bokstavene ennå, eller om det ligger en vanske til grunn. Dette vil man først kunne avdekke når Pia har fått muligheten til å lære alle bokstavene, men fortsatt ikke får til lesinga –  og da kan mye verdifull tid ha gått tapt. I et klasserom med raskere progresjon vil man få bedre oversikt over Pias bokstav- og tidlige leseutvikling, og man kan gi henne tilrettelagt opplæring lenge før utgangen av første skoleår.

I tråd med god, norsk leseopplæring

Å jobbe med mer enn en bokstav i uka, står ikke i noe motsetningsforhold til eksplisitt undervisning i det å lære å lese. Vi er overbevist om at alle norske førsteklasselærere legger vekt på å forklare elevene hvordan lesing fungerer – at B-I-L blir BIL – og introduserer bokstavnavn, bokstavlyd og skrivemåte, også i klasserom hvor man jobber med L på mandag og Å på onsdag.

Larsen påpeker viktigheten av språklig bevissthet. Å lære bokstavene kan være en vei til fonemisk bevissthet – å bli bevisst på at talespråket er satt sammen av lyder, og å kunne identifisere lyder i ord. Bokstavene er da konkretiseringer av fonemene: Det er lettere å legge merke til hva som er likt med ‘hatt’ og ‘katt’, dersom elevene også får se ordene. Heller ikke dette står i kontrast til det å lære to bokstaver i uka.

Det er også velkjent at noen bokstaver er enklere å lære enn andre. Bokstaver som b og p er kinkige for mange elever. Med rask bokstavprogresjon kan man bruke tid i andre halvår i første klasse på å repetere de bokstavene som elevene trenger mer tid på, samtidig som elevene har tilgang til alle bokstavene de trenger for å kunne lese og skrive meningsfulle tekster.

Tilpasset opplæring

Vi må også ta med i betraktning det som er realiteten i norske førsteklasserom i dag: En studie vi har gjort viser at de aller fleste fem-seksåringene kan koble bokstavlyd og bokstav på over halvparten av bokstavene i alfabetet allerede ved skolestart. En tredjedel av elevene kan faktisk nesten alle. Av de elevene som kan få bokstaver ved skolestart, vil mange lære bokstavene etter hvert som de introduseres, mens andre vil ha større utfordringer. Alle disse elevene har rett til tilpasset opplæring. Ved å gi elevene mulighet til å bli kjent med bokstavene raskere, vil de som strever få flere repetisjoner, mer øving og bedre tilpasset opplæring i det de strever med. Elevene som kan alle bokstavene, eller lærer bokstavene raskt, vil slippe å øve på ting de allerede kan, men heller få arbeide med meningsfull lesing og skriving.

Forskning pågår

Praksisen med langsom progresjon i norsk skole er basert på tradisjon, ikke på forskning. Rask bokstavprogresjon er i tråd med det vi vet både fra forskning og fra læreres egne erfaringer i norske klasserom. Og Larsen har rett i at vi trenger enda mer kunnskap. Derfor er bokstavinnlæring i begynneropplæringen tema for en doktorgrad på Lesesenteret. Mens vi venter på resultatene, kan vi berolige norske lærere: Raskere bokstavprogresjon, hånd i hånd med det vi ellers vet om god leseopplæring, er en god metode for å gi også elevene som strever tilpasset opplæring tilgang til det som er selve meningen med bokstavinnlæringen: At elevene skal lære å lese og skrive.  

Les flere saker fra Lesesenteret om rask bokstavprogresjon.