MENY

Ønsker mer kunnskap om digitale barneår

Vi har spurt en mor, en barnehagelærer, en lærer og en avdelingsleder i Utdanningsdirektoratet hva de tenker om digitalisering i barnehage og skole, og hva de vil vite mer om.

jenter på ipad Digitalisering særlig i barnehage og barneskole engasjerer. Hvilke erfaringer finnes - og hva vil de dette gjelder, ha svar på? Vi har hørt med fire personer som er berørt av den nye virkeligheten.

Cecilie Revhaug, trebarnsmor: Z

Hva tenker du som forelder om muligheter og utfordringer om digitalisering i barnehage og skole?

Det er ikke vanskelig å bruke et nettbrett. Brukergrensesnittet nå til dags tillater selv 2-åringer og bestemor å cruise rundt på internett.
Problemet er å begrense tilganger og inntrykk.

Det gir store muligheter for elever å ha tilgang til internett
og å ha “all verdens kunnskap” et lite tastetrykk unna. 
Samtidig er det ingen som har bevist at barnehagebarn trenger digitale verktøy til å tilegne seg noen av egenskaper
de har behov for. 

Digitalisering / digitalisert hverdag må være alderstilpasset. Vanlige barnehagebarn trenger ikke skjerm, til det motsatte eventuelt er bevist.  

Hvilke områder ønsker du deg mer kunnskap om?

Jeg ønsker mer kunnskap om hva som faktisk finnes av belegg for å forsvare digitalisering av barns hverdag, skolearbeid og lekser. Er det lettere for lærerne, eller er det faktisk påvist at det er noe å tjene på det? Hva gjøres av forskning når det handler om barn, ungdom og digital hverdag?

Per Melbye, barnehagelærer, prosjektdeltaker og mentor i VEBB

Hva tenker du som barnehagepedagog om muligheter og utfordringer med digitalisering i barnehagen?

I vår barnehage har vi økt fokus på dette nå dette året. Jeg har mest erfaring med iPad og e-bøker. Min erfaring der er at vi når ut til et annet publikum, nemlig de barna som ellers velger bort å lese bøker. Fordelen slik jeg ser det er at vi kan bringe nye elementer inn i barnas lek. Utfordringen blir ofte at foreldre er litt skeptiske til digitaliseringen, da særlig iPad. Da blir det vår oppgave å vise flere måter å bruke den på.

Hvilke områder ønsker du mer kunnskap om?

Egentlig det meste. Hvordan bruke digitale hjelpemidler på en mest mulig riktig måte kan være en utfordring. Det er så mye å velge mellom.

per%20VEBB.PNG%20%28rw_largeArt_1201%29
Per Melbye (t.v.) er deltaker og prosjektmentor i VEBB, som undersøker bruk av e-bøker til samtalebasert lesing i barnehagen. Bildet er faksimile fra en sak i Stavanger Aftenblad

Silje Bisset-Nilsen, kontaktlærer på andre trinn: 

2Q==

Hva tenker du som lærer om muligheter og utfordringer med digitalisering i klasserommet?

Vi ser uendelige muligheter med smarte tavler og billedbøker som er digitalisert, det fører til at vi kan formidle kunnskap på flere måter og dermed treffe flere typer elever. 

Vi ser også at det er inspirerende for elevene å jobbe med både iPad, Chromebook og stasjonære datamaskiner, med alt det innholdet man kan få der. Det er lett å tilpasse til den enkelte elev, og mange apper er allerede slik at de utvikler nivået i takt med brukeren.

Samtidig trengervi å være bevisste på balansegangen
mellom et digitalt klasserom og andre verktøy som bøker, blyant og papir. Vi tror elevene har godt av å ha begge deler, og at håndskrift fortsatt er veldig aktuelt.

Noen utfordringer vi har møtt på er brukernavn og passord. De yngste elevene må ha lang tid for å lære seg dette og vi bruker mye friminutt eller undervisningstid på å få logget alle inn. I den sammenheng er iPader best for de yngste. Der er det også flere muligheter for den første lese- skrive- og regneopplæringen med flere gode apper til dette formålet.

Det er også en utfordringat mange elever er ukritiske når de er på internett eller kommuniserer med hverandre på for eksempel chat. Det er viktig å lære dem nettvett tidlig, gjerne også før de starter skolen. Dessverre er ikke alle foreldre like engasjerte, eller oppdaterte, på det temaet.

Hva ønsker du mer kunnskap om?

Nå finnes det så mange programmer, apper, digitale plattformer osv at det krever mye tid for hver enkelt lærer å sette seg inn i hva som er best for de enkelte elevene. Mange etterlyser en kvalitetsikring og veiledning i forhold til valg av disse. 

Jeg ønsker også mer kunnskap om fordeler og ulemper med digitalisering vs mer tradisjonelle metoder i forhold til læring.

Øystein Nilsen, avdelingsdirektør, Avdeling for digitale tjenester i Utdanningsdirektoratet: 

Hvilke muligheter gir digitalisering i barnehage/skole?%C3%B8ystein%20nilsen%203.jpg%20%28rw_smallArt_1201%29

Digitaliseringen av skole og barnehage gir barn og unge tilgang til verktøy og læringsressurser som åpner for nye læringsformer, nye måter å samarbeide på og nye måter å være kreativ og skapende på.

Teknologiutviklingen gir også muligheter for mer "adaptiv" læring, dvs. læremidler som tilpasser seg til elevenes nivå eller læringsstil automatisk. Dette gir muligheter for bedre tilpasset opplæring, også fordi lærerne får et større innblikk og kunnskap om den enkelte elevs utfordringer og muligheter.

Hva er de største utfordringene knyttet til dette i dag?

Den aller største utfordringen er et stort "strekk i laget". Forskjellene mellom kommuner, skoler og klasserom er betydelige når det gjelder digital modenhet. Dette gjelder både infrastruktur og utstyr, kompetanse og ledelse. Dette vil ha utslag i forhold til hva elevene lærer og hvilke digitale ferdigheter de oppnår.

Det er dessuten noen "myter" om norsk skole og barn og unges digitale ferdigheter som i noen tilfeller kan stå i veien for utviklingen av gode digitale skoler og barnehager.
For det første er skolen på ingen måte gjennomdigitalisert: Ca 75 % av elevene bruker digitale enheter mindre enn 4 timer pr. uke (Monitor 2016).

For det andre er ofte barn og unges digitale ferdigheter svært spesialiserte - knyttet til fritidsbruk. De mangler ofte kompetanse som er relevant for et fremtidig arbeidsliv og ikke minst digital dømmekraft. Som på mange andre områder har denne kompetansen også en sterk sammenheng med sosioøkonomiske forhold. Med andre ord er skolens rolle her svært viktig fremover.

Hva mener du vi trenger mer kunnskap om?

Særlig når det gjelder tidlig innsats relatert til lesing, skriving og regning er det behov for mer kunnskap knyttet til bruk av digitale verktøy og læringseffekter. Våre naboland, spesielt Sverige, har gjort interessante funn knyttet til STL+ (skriving til lesing med digital støtte).

I tillegg antyder funn i ulike land at innføringen av digitale løsninger kan gi mer integrerte læringsmiljøer, elevene samarbeider bedre på tvers av nivåer og  språklige barrierer med felles verktøy.

For øvrig vil det være et økende behov for kunnskap om adaptive læringssystemer, hvordan lærere kan bruke læringsanalyser effektivt og etter hvert hvordan systemer med kunstig intelligens kan bidra til elevenes læring. Utover dette er læringsmiljø i en digital verden i stadig endring og krever oppdaterte kunnskapsgrunnlag.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret
Foto: Privat og Getty    

Les også:

Hva snakker vi om når vi snakker om digitalisering i skolen? Mange ønsker klare svar på spørsmål om PC og nettbrett i skolen. I stedet for å jakte etter fasitsvar, bør skoler og lærere følge med på forskningen, og alltid legge vekt på egne faglige vurderinger, sier Margunn Mossige ved Lesesenteret.

Leser eventyr på nettbrett I Bamsebu barnehage sitter barna oppslukt i nettbrettet når det er tid for historiefortelling. Barnehagen er med i et innovasjonsprosjekt om bøker og apper. 

Håndskrift i den digitale tida Hva skjer med håndskrifta til elever som bruker nettbrett i den første lese- og skriveopplæringa? Dette skal Høgskulen i Volda undersøke sammen med Lesesenteret i et nytt forskningsprosjekt. 

PC i klasserommet kan gi nye muligheter i undervisningen Klok bruk av teknologi i klasserommet kan gi elevene nye muligheter for meningsfull deltakelse i skoleaktiviteter. Det er erfaringen til forskere som har fulgt tre ungdomsskoler hvor PC-en er en del av skolehverdagen.