MENY

– Observasjon av språk skal skje i samspill med barnet

Gode observasjonsverktøy skal gi personalet kunnskap og erfaring, som de kan bruke i sitt daglige samspill med barna. Observasjon og kartlegging skal ikke være tidstyver i barnehagen, sier forskere ved Lesesenteret.

barnehagelærer og jente ute Systematisk observasjon av språket til barnehagebarn skal være en del av hverdagen, og skal avdekke barn som strever. (Alle illustrasjonsfoto: Getty)

– Barnehagelærerne har god utdannelse og fantastisk kompetanse på barns tidlige utvikling. Det gjøres en kjempejobb med språkaktiviteter og språkarbeid i barnehagen. Nettopp fordi de ansatte i barnehagen er så nærme barna, har de en gylden mulighet til å bringe barnet videre i utviklingen. De er også i stand til å reflektere rundt hvordan de selv nærmer seg hvert barn, sier førstelektor Margaret Klepstad Færevaag ved Lesesenteret.

– Systematisk observasjon av barnehagebarnas språk handler om at de ansatte i barnehagene blir bevisst hvilke sentrale faktorer som er tilstede i barnets utvikling, og at de er i stand til å legge inn en ekstra innsats når de ser at det er nødvendig,  sier Færevaag. Hun har vært med på å utvikle observasjonsverktøyet TRAS, som i dag tas i bruk i barnehager over hele landet.

Integreres i det daglige arbeidet

Gode observasjonsverktøy som brukes i kartlegging er fundert på forskning, og er under stadig evaluering av faggrupper. Noe av det viktigste er at systematisk kartlegging ikke skal spise av tiden til de ansatte, presiserer Færevaag.

– Det er en misforståelse å tro at de ansatte skal sette av øremerket tid til kartlegging. Man kartlegger underveis i interaksjonen med barnet, i det daglige samspillet. Gjennom å bli kjent med observasjonsverktøyet man skal bruke, får barnehagepersonalet utviklet en kompetanse om hva som er viktig å se etter. De blir også bevisste på hvordan de kan arbeide videre med barn som trenger hjelp og støtte. Kartlegging er en del av samspillet i et dynamisk arbeid, sier Færevaag.

observasjon1.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
Man kartlegger underveis i det daglige samspillet med barnet, sier Færevaag.

Leter ikke etter feil

Færevaag presiserer at gode observasjonsverktøy ikke handler om å sette barn i bås eller lete etter feil hos enkeltbarn.

– Systematisk observasjon handler ikke om at man er ute etter å se etter feil hos barn. De aller fleste barn har en strålende utvikling i barnehagealder, og møter opp til første skoledag med gode forutsetninger. Men dessverre erfarer vi at barnehagen ikke alltid oppdager barn som av ulike årsaker strever med språkutviklingen. Dermed får ikke barna den viktige stimuleringen, fordi man ikke er klar over at barnet har  en sårbarhet.

Vanskelig å avdekke

Det er ikke alltid lett å bli oppmerksom på utfordringer barn kan ha i sin språklige utvikling, selv for skolerte barnehagelærere, sier Færevaag.

– Noen utfordringer kan være skjulte, fordi barnet fungerer greit i barnehagen. For eksempel kan barn ha problemer med språkforståelsen, uten at dette nødvendigvis er synlig i barnehagen. Men dette blir et stort problem når barnet begynner på skolen. Gode observasjonsverktøy vil avdekke også slike mer skjulte svakheter. I tillegg får barnehagepersonalet kunnskap og mulighet til å jobbe på en måte som fører barnet videre i utviklingen.

Ekstra stimulering i barnehageårene er gull verdt, og kan forhindre at barnet trenger enda mer hjelp når det går på skolen, i følge Færevaag.

– Noen barn trenger bare et lite dytt for å komme over et hinder i språkutviklingen. God kartlegging og systematisk observasjon handler om å ha et blikk for hvert barn, og sikre at alle barn kommer videre i utviklingen.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret

Les også:

Språksvake toåringer faller utenfor i lek 2-åringer som har svake språklige ferdigheter fungerer langt dårligere i lek enn sine jevnaldrende, og faller derfor utenfor sosialt. Det viser en ny studie fra Stavangerprosjektet. 

– Systematisk språkarbeid i barnehagen bør ta mer plass Observasjon og kartlegging bør være en naturlig del av arbeidet med språk i barnehagen. Dette kan sikre at alle barn får med seg en solid språklig bagasje når de begynner på skolen, skriver pedagogisk psykologisk rådgiver Mona-Malin Berglund. 

 Observasjon i barnehagen ga flinkere ansatte Da barnehagepersonale uten pedagogisk utdannelse fikk opplæring i observasjonsverktøy ble de mer faglig bevisste, de så hvert enkelt barn tydeligere, jobbet mer systematisk med barna og ble jevnt over dyktigere i jobben sin. Det viser en studie fra Stavangerprosjektet.

 

Margaret Klepstad Færevaag.

Margaret Klepstad Færevaag er førstelektor ved Lesesenteret.