MENY

Mest effektivt å gi førsteklassinger hjelp for lesevansker

Elever med lesevansker som får hjelp i første klasse, har langt mer igjen for tiltakene, også på sikt, enn elever som får hjelp i tredje klasse.

På Sporet Førsteklassinger som fikk intensiv hjelp for lesevansker, hadde mer utbytte av tiltakene enn andre- og tredjeklassinger, viser en studie. (Alle illustrasjonsfoto: Getty)

Det viser en kanadisk studie av rundt 200 elever med svært svake leseferdigheter. 

Det er velkjent at tidlig hjelp er viktig for elever som har lesevansker eller som står i fare for å utvikle slike vansker. Til tross for at vi vet dette, har det hittil vært lite forskning på hvor mye det har å si for disse elevene å få hjelp i første klasse, i forhold til hvis tiltakene settes inn et par skoleår senere.

Nå viser en kanadisk/amerikansk studie tydelige resultater: Elever som fikk intensiv hjelp for lesevansker i første eller andre klasse, utviklet seg bedre enn elever som fikk den samme typen intensiv hjelp i tredje klasse. Og særlig utbytte av hjelpen hadde førsteklassingene, både på kort og lang sikt.

Forskningsbaserte tiltak

220 første-, andre- og tredjeklassinger med dokumenterte lesevansker i USA og Canada deltok i programmet Triple Focus, som var en del av et forskningsprosjekt ved The Hospital for Sick Children, University of Toronto.
172 av elevene fikk et tilpasset undervisningsopplegg for elever med lesevansker. Undervisningen foregikk i skoletiden, en time om dagen, 5 dager i uka (tilsammen 125 timer). 
De andre elevene med lesevansker fikk de tiltakene som skolen eller foreldre eventuelt satte inn, og ble på denne måten kontrollgruppe i forskningsprosjektet. (Av etiske årsaker fikk disse elevene året etterpå tilbud om samme tiltak som de 172 andre.)

Ikke uventet ga det gode resultater å gi de 172 elevene intensiv undervisning med forskningsbaserte metoder 4 timer i uka over flere måneder. Etter å ha fullført de 125 timene, fikk 58 % av deltakerne i gruppa signifikant forbedrede ferdigheter. De forbedret både avkodingsferdighetene og leseforståelsen.

Likevel var det betydelige forskjeller mellom elevene i første, andre og tredje klasse når det gjaldt hvor mye de hadde igjen for tiltakene, både underveis og på sikt.

– Når det gjaldt grunnleggende leseferdigheter hadde første- og andreklassingene nesten en dobbelt så stor ferdighetsutvikling som tredjeklassingene etter Triple Focus-programmet, sier Dr Jan Frijters ved Brocks University, en av forskerne i prosjektet.

Frijters er også professor 2 ved Lesesenteret, hvor han er tilknyttet forskningsprosjektet På Sporet, som ser på hvordan man kan forebygge lese- og skrivevansker blant norske elever.

Forskningsbaserte metoder

Det intensive programmet i Triple Focus var satt sammen av tiltak som forskning viser har dokumentert effekt for elever med lesevansker. Programmet tok utgangspunkt i en balansert tilnærming til leseopplæring, og kombinerte trening i fonemisk bevissthet, bokstav-lyd assosiasjoner, ordlesingsstrategier, leseflyt og leseforståelsesstrategier. Elevene ble delt inn i grupper og fikk undervisningen på skolen de gikk på til vanlig.

Du kan lese mer om studien og metodene i artikkelen Early intervention for children at risk for reading disabilities: The impact of grade at intervention and individual differences on intervention outcomes (Journal of Educational Psychology).

Flere førsteklassinger forble innenfor normalområdet

Ett av målet for forskerne var å finne ut hvordan man kan redusere andelen elever som strever med lesing på hvert alderstrinn. Før de startet med tiltakene, var alle elevene godt under forventet nivå i lesing slik det er definert av Woodcock Reading Mastery Test, som er en veletablert test for kartlegging av leseferdigheter i USA og Canada.

Ett år etter at tiltakene var iverksatt, kartla forskerne elevenes leseferdigheter på nytt. Da hadde mellom 67 og 77 % av elevene som gikk i første klasse da de begynte med programmet normale ferdigheter for alderstrinnet i lydering/nonord-lesing, ordgjenkjenning og leseforståelse. For andreklassingenes del, lå mellom 38 og 52 % nå innenfor normalsjiktet på disse områdene. Men tredjeklassingene hadde betydelig svakere resultater: Rundt 30 % av elevene som hadde fått hjelp i tredje klasse, hadde kommet seg inn på et forventet lesenivå for klassetrinnet ett år etter at de startet med programmet.

– Dette viser at tidlige tiltak har stor betydning for at elever skal utvikle et ferdighetsnivå for lesing som er forventet for alderen, sier Frijters.

digital%20elev%20l%C3%A6rer%20barnetrinn.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
På Sporet-prosjektet ved Lesesenteret har mange likhetstrekk med den nord-amerikanske studien.

Fortsatt framgang for førsteklassingene

Det var også tydelig at førsteklassingene i prosjektet hadde både en brattere utviklingskurve underveis i programmet og større fremgang i leseferdigheter årene etter, enn andre- og tredjeklassingene. 

Forskerne kartla elevene til og med fjerde klasse, og førsteklassingene i studien hadde fremdeles god ferdighetsutvikling i de tre årene etter at de hadde gått gjennom de 125 timene med tiltak. For andre- og tredjeklassingene var læringskurven mindre bratt, og kanskje enda mer oppsiktsvekkende er det at et par år etter at de hadde deltatt i prosjektet, gikk leseferdighetene til disse elevene faktisk ned.

– Noe av det viktigste vi har lært av oppfølgingsstudien, er at elever som fikk hjelp i første klasse, fortsetter å utvikle ferdighetene sine, mens dette ikke gjelder for de eldre elevene, sier Frijters.

IQ er ikke viktig – men det er vokabular

Forskerne fant ut at IQ ikke hadde noe å si for elevene i tiltaksgruppen. Elever med høy og lav IQ-score hadde like stor forbedring på leseferdigheter etter de 125 timene. Men elever som hadde høyt vokabular og godt visuelt sekvensielt minne (om man husker figurer i rekkefølge) hadde større fremgang enn elever som var svakere på disse områdene.

– Dette betyr at det er viktig å arbeide mye med vokabular og ordforståelse i den første leseundervisningen, sier Frijters.

Forsker på å redusere lese- og skrivevansker i norsk skole

Programmet som ble testet ut i den nord-amerikanske studien har mange likhetstrekk med opplegget forskere ved Lesesenteret har utviklet i På sporet-prosjektet, som har som mål å redusere andelen elever som utvikler lese- og skrivevansker i norsk skole.

– Ikke minst gjelder dette den balanserte tilnærmingen der vi vektlegger trening i både avkoding og forståelse fra dag en, sier førsteamanuensis Oddny Judith Solheim i forskergruppa ved Lesesenteret.

– I tillegg er det verdt å merke seg intensiteten i dette opplegget. Elevene fikk smågruppeundervisning 60 minutter daglig i totalt 125 dager. Dette er et intensivt opplegg, noe som har vist seg å være nødvendig for mange av elevene som strever med lesing, sier Solheim.

Kilde: Lovett, M. W., Frijters, J. C., Wolf, M., Steinbach, K. A., Sevcik, R. A., & Morris, R. D. (2017). Early Intervention for Children at Risk for Reading Disabilities: The Impact of Grade at Intervention and Individual Differences on Intervention Outcomes. Journal of Educational Psychology. Advance online publication.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret

Les også:

Kan oppdage risiko for lese- og skrivevansker Ved hjelp av noen sjekkpunkter kan lærere oppdage risiko for lese- og skrivevansker allerede når førsteklassingene begynner på skolen.

Fortsetter å forske på lese- og skrivevansker De siste årene har 1200 elever blitt fulgt av På Sporets forskere. Nå skal kunnskapen brukes til å utvikle gode verktøy, slik at elever med lese- og skrivevansker kan oppdages og få hjelp så tidlig som mulig.

Les mer om På Sporet Skolen bruker ofte mye ressurser på elever etter at problemer har oppstått. Forskningsprosjektet På sporet fra Lesesenteret undersøker hvordan vi bedre kan forebygge lese- og skrivevansker.

Jan Frijters.

Jan Frijters er professor 2 ved Lesesenteret og tilknyttet På Sporet.