MENY

Høring: Kjerneelementer i norskfaget

Lesesenteret har levert respons til Utdanningsdirektoratet på andre høringsutkast om kjerneelementer i norskfaget (NOR1- 05). Les vårt høringssvar her.

elever i klasserom Utdanningsdirektoratet ber om innspill i høringsrunden om fagfornyelsen. Lesesenteret har levert sin respons. (Ill.foto: Getty)

Vi finner det svært vanskelig å vurdere utkastet ettersom de endringene som har kommet til etter 1.høringsutkast skaper uklarhet om hvilken plassering og funksjon kjerneelementene skal ha i den nye læreplanen. Dette bør klargjøres før neste utkast foreligger. Utkastet som nå foreligger synes å bre seg utover eksisterende kategorier i læreplanen, og framstår dermed som et utkast til ny læreplan, heller enn som en utdyping av fagets kjerne.

I det som følger forholder vi oss til en forståelse av at kjerneelementene i utgangspunktet kommer i tillegg til eller skal ligge til grunn for beskrivelsen av hovedområder, kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i de ulike fagene.

Vi forstår formålet med kjerneelementene som et ønske om å understøtte fordypning på fagenes premisser ved å peke innover mot samlende prinsipper i fagets praksiser, og på den måten binde innhold (hovedområder) og ferdigheter sammen på en annen måte enn kompetansemålene. Der kompetansemålene er formulert for å synliggjøre målbare tegn på elevenes kompetanse, kan kjerneelementene være retningsgivende for pedagogisk praksis blant lærere som er en del av fagfellesskapet. Kjerneelementene handler i et slikt perspektiv om å sette ord på hva faglighet er. Denne forståelsen ligger til grunn for våre svar på direkte spørsmål fra Bente Heian.

1.Synes dere kjerneelementene treffer det viktigste i faget?

Vi er i utgangspunktet positive til kjerneelementene (overskriftene “Tekst i kontekst”, “Kritisk tilnærming til tekst” osv.). Vi er imidlertid skeptiske til måten disse er tatt videre i høringsutkastet. Dette handler i hovedsak om forsøket på å “konkretisere innholdet i kjerneelementene”, samt valget av tabell-/matriseformatet. Dette ser vi som en alvorlig avsporing fra intensjonen med å identifisere og sette ord på kjernen i faget, som retningsgivende for en ambisjon om dybdelæring.

2. Er prioriteringene tydelige nok?

Kjerneelementene (overskriftene) gir prinsipper for prioriteringer i faget, men detaljeringen og inndelingen i trinn er problematisk; formatet gjør prioriteringene vanskelig tilgjengelige og fjerner prinsippene for prioriteringene av syne.

3. Bidrar kjerneelementene til dybdelæring i faget?

Kjerneelementene i seg selv (overskriftene) bidrar ikke til dybdelæring, men beskrivelsene av dem kan gjøre det. Det krever imidlertid at det gis rom for fagets forståelsesrammer i disse beskrivelsene, tett på en beskrivelse av progresjon gjennom utdanningsløpet. For at det skal være meningsfylt å snakke om en faglig kjerne, så må dette være en sammenbindende kraft i faget, som må kunne beskrives på en måte som kan kommunisere med norsklærere på alle trinn. En samlet beskrivelse av progresjon er en anledning til å sette ord på utviklingen av faglighet gjennom utdanningsløpet. Oppdelingen i egne beskrivelser for hvert hovedtrinn er direkte ødeleggende for denne muligheten.

4. Er kjerneelementene relevante for alle nivåer i læreplanen?

Hvis beskrivelsene av kjerneelementene samles på tvers av trinn og en frittstående tekst beskriver progresjon i faget, tror vi at de er relevante for alle trinn. I en slik forståelse av faglig progresjon vil enkelte kjerneelement være mer fremtredende enn andre på enkelte trinn/nivåer i skolegangen. Men slik det er gjort i utkastet, med oppdeling i separate formuleringer for hvert nivå/hovedtrinn, forsvinner den samlende kraften i kjerneelementene.

5. Hvordan kommuniserer språket? Bør kjerneelementene formuleres på en annen måte?

Språket synes ok. Våre innsigelser handler om formatet som kjerneelementene er satt inn i det nye utkastet (se ovenfor, flere steder). Vi foreslår fortrinnsvis en kort tekst som peker på kjernen i faget, og hvordan elevene gjennom utdanningsløpet skal ledes inn i faget og få anledning til å ta del i faglig relevant problemløsning. At dette er hovedveien til dybdelæring, er det bred enighet om blant forskere og utdanningspolitikk.

6. Bidrar skissen til en videreutvikling og fornyelse av faget?

Nei. Skissen slik den er utformet framstår som en bred, detaljert skisse til ny læreplan, heller enn som fornyelse forstått som synliggjøring av en vei inn i dybden av faget.

7. Ivaretar skissen de tverrgående temaene godt nok?

Det er uklart hvilken rolle temaene får for formulering av kompetansemål og til slutt for operasjonalisering i undervisningen. Beskrivelsene av de tverrfaglige temaene er nå formulert på en slik måte at de inngår som del av kjerneelementene i faget. Samtidig er de plassert for seg selv. Temaformuleringene i seg selv er fine.

8. Kommer GRF-relevans tydelig nok fram – på dette fagets premisser?

Det er uklart hvilken status svaret på spørsmålet “Hvilke sider av de fem grunnleggende ferdighetene er relevante for faget når det gjelder..” har. Hvis dette skal forstås som et nytt forslag til formulering av de grunnleggende ferdighetene i faget, har vi vanskelig for å se hva grunngivingen for en slik revidering er. De nye formuleringene er en konkretisering som er lite tjenlig. De har form av sjekklister istedenfor at de, som dagens formuleringer, framholder ferdighetene som måter å lære på. Vi har også en tilleggskommentar til beskrivelsen av lesing under “Tekst i kontekst”. Her savner vi verbet “bruke” jf. OECDs definisjon av “reading literacy”: “Å lese er å forstå, bruke, vurdere, reflektere over og engasjere seg i skriftlig tekst for å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet”.

9. Er verdigrunnlaget i overordnet del synlig?

Vi gjentar oss selv her etter hvert: Men også her vil vi si at detaljeringen og oppdeling på hovedtrinn bidrar til at sentrale verdier marginaliseres. Vi vil minne om at det her kanskje bør handle om faglige verdier i samspill med de tverrgående temaene. I listen av begreper knytta til verdigrunnlaget savner vi “danning” da dette er sentralt begrep i “Overordna del - verdier og prinsipper” og i norskfaget.

10. Legger skissen til rette for å inkludere samisk innhold, det vil si kunnskap om den samiske folkegruppa og om samisk språk, kultur og samfunnsliv?

Dette spørsmålet har vi ikke tatt stilling til.

Lesesenteret 03.11.17