MENY

De ivrigste bokleserne forstår også mest av internett-tekster

Norske elever er veldig gode til å lese informasjonstekster på internett. Men det er ikke en sammenheng mellom mye PC-bruk på fritida, og god leseforståelse på nettet.

gutt leser med lommelykt Foreldre og lærere bør oppfordre til at barn leser på fritida, også i den digitale tidsalder.

At elever som leser mye på fritida er de som forstår mest av det de leser på skolen, er ikke nytt. Nå viser en studie at det også er en sammenheng mellom hvor mye tiåringer leser på fritida, og hvor flinke de er til å forstå tekster de leser på internett.

Dette kommer frem i den internasjonale leseprøven ePIRLS 2016. 3614 norske femteklassinger deltok i studien, og det er første gang elevenes ferdigheter i å lese på skjerm er undersøkt som en del av den store PIRLS-studien.

Generelt er norske elever veldig flinke til å forstå det de leser på nettet. Det er bare elevene i Singapore som rangeres over de norske av de 14 landene som var med i ePIRLS. Men de aller flinkeste, er de elevene som leser mest til vanlig.

Les den norske hovedrapporten fra PIRLS og ePIRLS 2016.

Leser mer enn en time om dagen

Elever som sier at de leser hver dag eller nesten hver dag «for moro skyld», er de elevene som gjør det best både i ePIRLS og i den vanlige papirprøven i PIRLS. Dette gjaldt både for gutter og jenter.

– Ni prosent av elevene sier at de leser mer enn en time om dagen, og denne gruppen oppnår hele 606 poeng i ePIRLS. Det er like mange jenter som gutter som leser så mye. Til sammenligning er det de elevene som leser mindre enn 30 minutter om dagen, som får færrest poeng, sier førsteamanuensis Hildegunn Støle ved Lesesenteret.

Det internasjonale gjennomsnittet i ePIRLS er på 500 poeng.

Les hele forskningsartikkelen om de norske resultatene i ePIRLS   

Mye nettsurfing har ikke sammenheng med gode resultater i ePIRLS

Man kan kanskje tro at barn som surfer mye på fritida, blir flinke skjermlesere. Men ePIRLS viser ikke en slik sammenheng.

– For guttene er det faktisk omvendt. De som er på nettet over to timer om dagen, får svakest resultat. De guttene som gjør det best, er de guttene som oppgir at de surfer noe, men ikke mer enn 30 minutter om dagen, sier Støle.

Utover dette synker guttenes skår i takt med at tiden brukt til nettsurfing overgår 30 minutter om dagen. 

Blant jentene er det de som surfer opptil 30 minutter om dagen og 1-2 timer om dagen som gjør det best i ePIRLS.

Les flere saker om PIRLS 2016

Sammenhenger, ikke forklaringer

Støle understreker at det er snakk om sammenhenger, ikke forklaringer.

– Vi kan ikke si at mye nettsurfing fører til svakt resultat på ePIRLS. Forklaringen kan like gjerne være at de svakeste leserne er de mest ivrige nettsurferne, eller at de er mindre effektive og bruker lengre tid. Det kan også hende at disse elevene har færre fritidsaktiviteter, og dermed mer tid til disposisjon til nettsurfing, enn tiåringer som har mye annet å gjøre på fritida, sier Støle.

De samme faktorene som forklarer god papirlesing, ser nemlig ut til å gjelde også for forståelsen når man leser på skjerm.

–  Faktorer som har sammenheng med høye leseprestasjoner er sosiokulturell bakgrunn, ressurser hjemme og at barnet leser for moro skyld, sier Støle

epirls.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
Faksimile fra ePIRLS 2016. Elevene arbeider i et "simulert internett", som ligner på vanlige nettsider, men hvor tekstene er tilpasset aldersgruppen.

Foreldre og lærere bør oppfordre til fritidslesing

Foreldre og lærere bør merke seg sammenhengen mellom mye fritidslesing og god leseforståelse på leseprøver, mener Støle.

– Dette viser hvor viktig det er at skolen og hjemmet bør fortsette å jobbe for elevenes motivasjon for å lese. Dette er like viktig også i den digitale tidsalder, og også når elevene har nådd en alder der digitale fritidsaktiviteter tar mye tid, sier hun.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Kilde: Hildegunn Støle og Knut Schwippert: "Norske resultater fra ePIRLS – Online Informational Reading" i Klar framgang! Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv (Egil Gabrielsen (red.)), Universitetsforlaget 2017.
 (Fritt tilgjengelig)

Les også:

Ønsker mer kunnskap om digitale barneår Vi har spurt en mor, en barnehagelærer, en lærer og en avdelingsleder i Utdanningsdirektoratet hva de tenker om digitalisering i barnehage og skole, og hva de vil vite mer om.

Hva snakker vi om når vi snakker om digitalisering i skolen? Mange ønsker klare svar på spørsmål om PC og nettbrett i skolen. I stedet for å jakte etter fasitsvar, bør skoler og lærere følge med på forskningen, og alltid legge vekt på egne faglige vurderinger, sier Margunn Mossige ved Lesesenteret.

Hva skjer med oss når vi leser på skjerm? Det å lese påvirker oss på mange måter. Forskning antyder at det å lese skjønnlitteratur kan gjøre oss mer empatiske og hjelpe oss til å utvikle sosiale ferdigheter. Nå vil forskere finne ut om det har noe å si for leseropplevelsen om vi leser på papir eller på skjerm.

hildegunn støle

Førsteamanuensis Hildegunn Støle ved Lesesenteret har analysert de norske resultatene i ePIRLS 2016.