MENY

Slik jobbet læreren med rask bokstavprogresjon

Silje Engvoldsen ved Ekholt skole i Rygge innførte rask bokstavinnlæring for førsteklassingene sine. Det ga gode resultater. Her forteller hun hvordan hun jobbet.

Barn skriver i oppgavebok. Ved Ekholt skole lærer elevene flere bokstaver i uka. (Illustrasjonsfoto: Getty.)

- Da jeg fikk beskjed om at jeg skulle ha førsteklasse for første gang, ble dette mottatt med skrekkblandet fryd. Jeg har tidligere kun undervist på mellomtrinn og ungdomstrinn, så her følte jeg meg på gyngende grunn. Så da gjorde jeg som jeg bruker når jeg er på gyngende grunn: Jeg leste, sier Silje.

Hun hadde undret seg over hvorfor det er vanlig å bare lære elevene en bokstav i uka.

- Nå som dette skulle bli min nye jobb måtte jeg finne ut hvorfor. I de gamle lærebøkene mine fant jeg ikke noe svar. I samtaler med kollegaer fikk jeg ikke noe bedre svar enn at «slik er det bare», sier hun.

Fornøyde lærere

Silje leste det hun fant om temaet, blant annet på Lesesenteret og i Utdanning, og diskuterte med rektor og skolens leselærer. De ble enige om at hun skulle lære elevene to bokstaver i uka.

- Ledelsen var veldig positive og veldig fornøyde med nye tanker som var bygd på forskning og ikke vane. De vurderte først om vi skulle kjøre ulike opplegg i førsteklassene på trinnet, siden kollegene mine ikke var vant med rask bokstavprogresjon, men vi ble enige om at vi ville satse fult ut. Det tok ikke lang tid etter oppstarten at de andre lærerne på trinnet var fornøyde med endringene. For meg og elevene ble det lite nytt over det. Alt var jo nytt for oss uansett, sier Silje.

Les også: Språkløyper - et løft for lesing og skriving.

jente%20skriver%20p%C3%A5%20tavle.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Elevene til Silje Engvoldsen gikk gjennom alle bokstavene før jul i første klasse. (Ill.foto: Getty.)

Prioriterte norsk og matte

Skolen så tidlig at skoleukene ikke kunne organiseres som skolen tidligere hadde gjort i førsteklasse.

- Vi skjøv på timeantallet på fag som KRLE, naturfag og samfunnsfag. I perioden frem til alle bokstavene var introdusert, var fokus på det å bli elev, og på norsk og matte. Det betyr ikke at vi ikke hadde de andre fagene, men i litt mindre omfang i denne perioden. Dette så vi på som en fordel. Det er jo mange flere muligheter til variert undervisning når elevene kan lese og skrive.

I første runde med bokstavinnlæring organiserte første trinn uka slik: En bokstav mandag, stasjonsarbeid med fokus på bokstaver og lesing på tirsdag, ny bokstav onsdag, turdag eller språklek, som for eksempel sykehuslek eller skolelek på torsdag, og kunst og håndverk og musikk på fredag. Da klassen kom til bokstavene x, z, q og w tok de alle på en uke.

- Vi hadde daglig stort fokus på språklek, basert på Jørgen Frost. Vi jobbet også mye med lesing og lydering, gjenkjenning av bokstavene og på å lære oss riktig skriveretning.

Selve skriftformingen var ikke prioritert i denne perioden. Dette tok Silje frem senere i skoleåret.

Les også: Fortsetter å forske på lese- og skrivevansker.

Knakk lesekoden raskere

Da de var ferdige med første runde av bokstavinnlæringen mot slutten av høsten, hadde lærerne fått god oversikt over hvor elevene lå an, og hvem som trengte å jobbe med ulike ting i neste runde.

- De aller fleste av elevene kunne lese og skrive etter den første runden. I følge kollegaer som har hatt første trinn tidligere, knakk elevene koden tidligere, og var ved skoleårets slutt sammenlignbare med 2. trinn når det kom til leseflyt og hastighet.

- Noen elever strevde litt mer, så da ble det hensiktsmessig å dele elevene. De som kunne lese og skrive i slutten av november brukte tiden frem til juleferien på skrive- og lesetrening. Elevene som ikke var helt der, rakk en rask runde til med bokstavene før juleferien, sier Silje.

Les også: Barns fortellerkunnskap bør tas vare på i skolen.

Resultat: Rask bokstavlæring i hele kommunen

Etter jul rettet hun opp timefordelingen, slik at alle fag hadde riktig antall årstimer før sommerferien.

- Dette var en god løsning, siden det er lesing og skriving i alle fag. Tekstproduksjon, lesing og bokstavforming i bokstavhus var nå hovedfokus. Vi var fortsatt delt i grupper noen timer i uka, slik at elevene som hadde behov for ekstra repetisjon fikk det. Vi var så heldige at vi i denne perioden fikk ta i bruk iPad som læringsverktøy. Dette var kjempemotiverende for elevene.

Etter å ha sett resultatene på Ekholt Skole, har hele kommunen gått over til rask bokstavprogresjon.

- Alle skolene i kommunen skal ha to til tre bokstaver i uka, og jeg skal gjennomføre Språkløyper knyttet til temaet med alle 1. og 2.trinns lærerne i kommunen, sier Silje.

Av Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret

Les også disse sakene:

Førsteklassingene bør lære alle bokstavene før jul Norske førsteklasser bruker ett år på å lære bokstavene. Men forskning viser at det er best å lære bokstavene så raskt som mulig.

Hvordan jobbe med rask bokstavprogresjon? Førsteamanuensis Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret svarer på noen vanlige spørsmål om rask bokstavprogresjon.

Se filmen: Bokstaver! Om rask bokstavprogresjon