MENY

Tidlig skriftspråklig kompetanse

En viktig forutsetning for en god leseutvikling

Den tidlige lese- og skriveutviklingen begynner lenge før den formelle lese- og skriveopplæringen starter i skolen. Et stort antall språklige kompetanser som barn utvikler allerede fra fødselen, kan ses som en begynnende og integrert del av deres skriftspråklige utvikling. Den kompetansen som kanskje er av størst betydning for den tidlige lese- og skriveutviklingen, er imidlertid det som i litteraturen kalles ”tidlig skriftspråklig kompetanse”.


Hva er tidlig skriftspråklig kompetanse? 
Barn erverver seg kunnskap om skrift lenge før den formelle lese- og skriveopplæringen begynner i skolen. Alle aktiviteter som medfører at barnet selv interesserer seg for bøker og skrift, bidrar til å utvikle en ”tidlig skriftspråklig kompetanse”. Vi vet for eksempel at de barna som allerede i førskolealder kan mange bokstaver, som regel klarer den første lese- og skriveopplæringen bedre enn barn som har en mer begrenset bokstavkjennskap. Det samme gjelder barn som tidlig viser interesse for bøker og skrift og som ofte tar initiativ til å bla i bøker på egen hånd eller som ønsker å bli lest for ofte. Andre uttrykk for lese- og skriveaktiviteter som har blitt studert i denne sammenhengen, er antall barnebøker i hjemmet, hvor ofte foreldre og søsken leser høyt for barnet eller spiller ulike typer spill der bokstaver og ord blir brukt, samt foreldrenes egne lesevaner.

Det er også mulig å observere tidlig skriftspråklig kompetanse gjennom å spørre barn om de kan lese logografisk informasjon som finnes overalt i samfunnet. Eksempel på slike logografer er symbolet for McDonald’s eller etiketten på en Coca-Cola-flaske. Barn som er oppmerksomme og nysgjerrige på å lese logografer eller skriftlig informasjon på denne måten, gir uttrykk for en skriftspråklig kompetanse. En annen måte å observere skriftspråklig kompetanse hos barn på er å stille spørsmål til barnet om lesing i forbindelse med høytlesing. Det kan for eksempel være spørsmål som handler om hvor man skal begynne å lese i en bok og hvor en bok slutter. Man kan også spørre om hvilken retning man leser i og om barnet er bevisst på forskjellen mellom bokstaver/tekst og bilder i en bok. Et eksempel på en test som tar for seg tidlig skriftspråklig kompetanse, har blitt utviklet av Clay (1975). Hun har valgt å kalle testen for ”concepts about print” (barns forestillinger om skrift) og totalt inneholder den 24 spørsmål som barn har mulighet for å svare på uten å kunne lese på egen hånd.


Miljøets betydning
Oppvekstmiljø og aktiviteter i barnehagen er av avgjørende betydning når det gjelder om og i hvilken utstrekning barn før skolestart utvikler en tidlig skriftspråklig kompetanse. Uttrykt med andre ord: Barn som vokser opp i hjem som bader i skrift, der bokhyllene er sprengfulle av bøker, tidsskrift og annet skriftlig materiale, der foreldre og eldre søsken ofte og regelmessig sysselsetter seg med skriftspråklige aktiviteter, der barn daglig eksponeres for skrift og høytlesing, samt der barn oppmuntres til interesse for og nysgjerrighet på skrift, står bedre rustet til å møte den formelle lese- og skriveopplæringen i skolen.

På tilsvarende måte bidrar ulike former for pedagogiske aktiviteter og lek i barnehagen, der skrift inngår som en naturlig del av virksomheten, til å stimulere barnas tidlige skriftspråklige kompetanse. Foreldre, barnehagepersonale, søsken og andre voksne er på denne måten skriftspråklige forbilder for barna. Viktige forbilder som øker barnas interesse for skrift, gir barna positive holdninger til skriftspråklige aktiviteter og bidrar til at barn oppfatter skrift og lesing som noe meningsfullt og lystbetont. En tidlig interesse, et sterkt ønske og en motivasjon til å lære seg å lese utgjør kanskje den aller viktigste forutsetningen for en god leseutvikling.


Tekst: Stefan Samuelson, Lesesenteret


Teksten er hentet fra heftet: Bok i bruk i barnehagen - Språkstimulering gjennom leseaktiviteter
 

Bokstaver