MENY

Gode tips til høytlesing i barnehage

Å lese høyt sammen med barna er noe av det viktigste du kan gjøre i barnehagen. Her får du noen gode råd for hvordan du kan planlegge og gjennomføre gode lesestunder.

barnehagegruppe Planlegg høytlesingen - så blir det en bedre opplevelse for alle. (Alle foto: Getty)

Å lese høyt sammen med barna i barnehagen er koselig for både den som leser og barna som hører på – men i tillegg til gleden ved lesestundene, er det en rekke andre gode grunner til at man bør jobbe bevisst og godt med leseaktiviteter i barnehagen.  

Gjennom å delta i høytlesing, får barn med ulik bakgrunn, leseerfaring og språkmestring felles leseopplevelser og referanserammer. Både under selve lesingen og i samtalene rundt teksten, møter barna gode mønster for språkbruk. I tillegg har høytlesing en viktig språkstimulerende effekt.  

Den viktige voksne 

God høytlesing er preget av den voksnes nærvær, så derfor er det viktig å være oppmerksom på hvordan du formidler når du leser sammen medbarna. For i tillegg til å være en viktig språkmodell, er du en esemodell for barna – gjennom dine handlinger viser du hva en erfaren leser gjør: Vi velger ei bok, vi gleder oss til å lese, og vi tenker på hva boka kan handle om. Vi blar fra side til side, leser tekst og bilder, vi undrer oss og stiller spørsmål underveis. Vi blar tilbake hvis det er noe vi ikke husker, leser om igjen og tenker på hva boka handlet om etterpå 

Planlegg lesestunden 

I tillegg til den spontane lesingen, er det et mål å gi barna godt planlagte og tilrettelagte høytlesingsstunder. I planlagte høytlesinger plukker du ikke opp hvilken som helst bok og leser den på direkten. Du må like boka for å kunne gi en engasjert og ektefølt presentasjon av den. Derfor må du kjenne boka og vurdere den i forhold til barnegruppen som skal være med på høytlesingen, og du må ha bestemt hvordan boka skal presenteres og formidles. 

Forventninger - en del av leseopplevelsen 

Leseopplevelsen starter før selve lesingen begynner, og mye handler om å bygge opp en forventning om lesingen.Ved å vise dine egne forventninger, bygger du også opp barnas. Du skaper en stemning, og forbereder barna.  

Det er mange måter å bygge opp en forventing på. Dere kan henge opp en lapp eller en plakat med bilde av boka, som en annonsering, eller dere kan la en av figurene fra boka dukke opp og presentere seg selv. Forventninger kommer også dersom man viser fram et viktig element fra boka i forkant av høytlesingen. Ta for eksempel med tre tyggiskuler for å bygge opp forventningene til Tigli (Bjørn Arild Ersland og Annlaug Auestad), eller to helt forskjellige matpakker for å vekke barnas nysgjerrighet for Kumatpakkene (Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig). La barna se, kjenne, lukte og bli spente – så begynner de å glede seg. 

barnehagel%C3%A6rer%20leser.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Presentere teksten 

Alle lesere har med seg erfaringer og kunnskaper når de møter en tekst, og disse er vitkige for leseforståelsen. Derfor skal du la barna få bruke sine egne erfaringer og kunnskaper når du leser sammen med dem.

Når barna får møte boka allerede på omslaget, kan det være med på å vekke interessen deres, og gi dem mulighet itl å danne seg noen inntrykk før lesingen begynner. Dere kan studere framsiden og omslaget på boka sammen: Hva tror dere denne boka handler om? Hvorfor tror dere det? Har dere vært med på noe sånt? Husker dere den gangen vi ... ?

Både verbaltekst og bilder er viktige 

Det viktigste for en vellykket høytlesing er altså at du som skal lese, er godt forberedt. Når du har forberedt deg til høytlesingen, er det heller ikek så vanskelig å formidle boka slik at alle ser oppslagene. I bøker med lite verbaltekst, kan du holde boka framfor deg, og bare glimtvis se på skriften for å huske gange i den. I bøker med mer verbaltekst, kan du holde boka opp ived siden av deg, slik at barna ser den framfor seg, mens du ser den fra siden.

Så langt det lar seg gjøre, bør du la barna få se verbalteksten slik at det blir tydelig for dem at det er en sammenheng mellom det vi leser, og det som er skrevet. Lysarkframviser, Power Point-presentasjon eller et dokumentkamera kan være gode hjelpemidler noen ganger, men det viktigste er at du er forberedt.

Den viktige gjentakelsen 

Ikke vær redd for å lese ei bok flere ganger, selv etter at du kanskje er litt lei av den selv. For gjentakelse gir barna anledning til virkelig å bli kjent med ei bok. Derfor er det å lese bøker om og om igjen, faktisk et poeng i seg selv.

Når du leser ei bok dere har lest før, kan dere snakke om hva boka handler om. Hvem har lest denne boka før? Hvem er det boka handler om? Husker dere hva som skjedde? Gjentakeles øker barnas følelse av å mestre boka: Jeg vet hva som kommer til å skje! Jeg husker denne boka!

Gjentakelse gir også barna mulighet til å fokusere på ulike sider ved boka: innhold, illustrasjoner, karakterer, handling og språk. På denne måten lar du barna bli kjent med mønstre i teksten, og du lar dem utvikle sin tekstkompetanse. Nettopp fordi gjentakelser er viktige og nødvendige, er det smart å velge bøker som "tåler" å bli lest gang på gang, også av dere voksne.

barn%20leser%20og%20roper.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Fortsettelsesbøker 

I fortsettelsebøker kan du snakke om og gjenfortelle hva boka har handlet om så langt: Hva var det som skjedde i går? Hvordan tror dere det går videre? Dette blir et referat av teksten. Interessen blir vekket på ny, og barna får hentet fram førforståelsen og entusiasmen fra sist.

Bli kjent med boka 

Når du leser, gjør du en viktig jobb som språklig rollemodell. Også derfor er det viktig å være godt forberedt, og kjenne boka, slik at lesingen flyter, og du ikke misforstår eller stotrer, noe som lett kan skje når man leser en ukjent tekst. Derfor må du bli kjent med boka først, slik at du kan formidle den på en god måte. Er stemningen nifs eller humoristisk? Hvor er høydepunktene? Hva er spennende? Hvordan skal ord uttales? Hva er spørsmål og hva er påstander?

Noe av det første du må bestemme deg for, er om du vil legge høytlesingen nært opp til teksten eller om du vil formidle mer muntlig, i form av egen dialekt eller gjenfortelling. Barna må få møte begge formidlingsformer. En tekstnær formidling understreker skriftspråkets rolle og er med på å etablere gode skriftspråksmønster. En mer muntlig formidling kan være mer levende og gir større rom for improvisasjon. Begge deler er nødvendige for barn

Bruk stemmen aktivt når du leser 

Som en del av forberedelsen må du også finne «stemmer» til de ulike karakterene i boka. Stemmene kan være mer eller mindre dramatiserte. Noen ganger ønsker du kanskje å karikere figurene, og da vil du kunne bruke både stemme, lyd og mimikk i formidlingen. Andre ganger er variasjonene mellom de ulike karakterene mindre dramatiske.

Karakterenes stemmer kan ha mye å si for forståelsen av teksten. Dersom én av karakterene er ond eller dum, så kan du understreke dette ved hjelp av stemmen. Dersom du vil framheve at en av karakterene er voksen eller masete, kan også det framheves i den stemmen du velger å bruke. Noen formidlere gir karakterene ulike dialekter. Dette kan være et effektivt virkemiddel, og kan også gi barna erfaring med og innsikt i språklig variasjon.

Se etter tegn i verbalteksten 

Noen ganger kan utformingen av skriften i boka si noe om hvordan verbalteksten kan – og kanskje bør – formidles. Når noe er skrevet med veldig stor skrift, er det naturlig å bruke en like stor stemme, som for eksempel når flekkmonsteret i Flekkmonsteret bygger harefelle (Vetle og Hallgeir Opedal og Per Dybvig) roper: «DU ER INGEN HARE!» når reven detter ned i harefella. Når noe er skrevet med veldig liten skrift, er det naturlig å bruke en like liten stemme, som for eksempel når Charlotte hvisker til Nina, og dette er markert med stiplet skrift i Den lille helten (Nina Elisabeth Grøntvedt). I boka Venner (Trond Brænne og Per Dybvig) har dyras utsagn fått ulik skriftstørrelse og tjukkelse, noe som tyder på at de har ulike stemmer eller ulike måter å snakke på.

I bildebøker er det heller ikke uvanlig at illustratørene skriver lydhermende ord direkte i illustrasjonene. Dette er et kjent virkemiddel fra tegneserienes Svisj og Bang! Disse ordene er også en del av teksten som du bør ha en plan for i din høytlesing av boka.

gutter%20leser%20til%20hverandre.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Hvordan er språket? 

I mange bøker finner vi innslag av poetisk språk, selv om boka ikke er en diktsamling. Dette kan ha innvirkning på høytlesingen. Det er gjennom formidling at barna får oppleve poetisk språk i litteratur, og du bør derfor være fortrolig med poetiske virkemidler. Rim-mønster i en tekst kan også tydeliggjøres gjennom formidlingen. Her får barna gode mønster for egen lek med språket. 

I forberedelsen av høytlesingen må du også bestemme deg for hva du vil gjøre med vanskelige ord. Vil barna forstå? Noen ganger er ordforklaringer helt nødvendige for barnas forståelse, men de skal ikke druknes i hva du tror at de ikke forstår. Når du kommer til ord som du tenker kan være vanskelige for barna, kan du spørre barna om hva ordet betyr, og så kan dere fylle ordet med innhold sammen.

Forståelse er ikke avhengig av at barna kjenner hvert eneste ord de hører. Mye forståelse kommer gjennom sammenhengen i fortellingen og stemningen i formidlingen din. Men for at barna skal ha størst mulig språkstimulerende utbytte av høytlesingen, er det viktig at dere stopper opp ved nye ord, og prater sammen om disse ordene.

Tid og sted for høytlesing? 

Gode lesestunder kan være tidkrevende, men lesing er for viktig til at det bare skal reduseres til en «mens vi venter på»-aktivitet: Mens vi spiser kan vi jo lese litt, eller Mens vi venter på at regnet skal gi seg … Siden høytlesing er av så stor verdi for barna, skal barnehagen innarbeide høytlesing som egen aktivitet i rutinene.

Høytlesing kan foregå på flere steder – den trenger ikke å foregå i en lesekrok eller i en sofa. En god idé kan være å ta utgangspunkt i hva den utvalgte boka handler om. Det viktigste er at stedet er vernet fra ekstrem støy fra omgivelsene og at alle sitter godt.

lese%20ute.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29

Høytlesing som mønster for språkbruk mellom barn 

I barnehager hvor høytlesing er en vanlig aktivitet, kan man ofte observere barn som leser høyt for hverandre. Samspillet arter seg da som en rollelek, som i seg selv er språkstimulerende. Når barna leker høytlesing, er det ofte det eldste barnet som har rollen som formidler, og de andre barna har roller som lyttende, tillitsfulle og beundrende tilhørere.

Høytleseren i rolleleken kan som regel ikke lese i teknisk forstand, men det trenger han heller ikke å kunne for å innta rollen som formidler, fordi han likevel har stor lesekompetanse. Han «leser» etter hukommelsen, «leser» bilder eller dikter fritt. Han bruker stemmen aktivt for å formidle stemning og bygge opp forventninger, han har gjerne en skriftnær formidling der han snakker normert og uttalen er tydelig, han legger inn pauser og passer på at tilhørerne kan se teksten. Noen ganger følger han også teksten med pekefingeren for å understreke at han «leser». Underveis stiller han spørsmål og inviterer de andre barna til samtale.

Rolleleken «høytlesing» er erfaringsbasert, og den framhever språkmønstre som høytlesing legger til rette for. Rolleleken «speiler» barnas holdning til leseaktiviteter og den voksnes formidling. Overføringsverdien av høytlesing er stor, og alle som jobber i barnehage må lære seg å legge merke til dette, og se verdien av det.

Tekst: Trude Hoel, Lesesenteret  

Teksten er basert på en artikkel i heftet: Bok i bruk i barnehagen - Språkstimulering gjennom leseaktiviteter. Bestill heftet i vår nettbutikk!

Les også:

Slik ble barnehagen bedre til å formidle bøker De ansatte i Berg Barnehage kunne mye om språk, men ville jobbe mer med bøker i språkarbeidet. For dette arbeidet vant de Leseprisen. Her kan du lese hvordan barnehagen jobbet.

Se filmen: Hvordan lese bøker med gjentakende mønster? Det å lese bøker med gjentakende mønster kan være en god innfallsvinkel i barnehagens språkarbeid. I denne filmen kan du se et fint eksempel på hvordan dette kan gjøres i Egenes idrettsbarnehage i Stavanger.

Bruk av konkreter og fokusord – et glimt inn i tre barnehagers lesepraksiser I Førresfjorden barnehage bruker personalet bokkasser i lesegrupper. I Hålandsmarka barnehage er arbeidet med fokusord vektlagt. Utgangspunktet er at alle barn uansett alder og morsmål skal ha tilgang til litteraturopplevelser i samsvar med sin egen alder når de er i barnehagen.

Førsteamanuensis Trude Hoel

Av førsteamanuensis Trude Hoel