MENY

Frøet av Charlotte Bråten

For å skape en litterær samtale om et sårt og vanskelig tema valgte lesegleder Karin Paulsen å ta utgangspunkt i boka Frøet av Charlotte Bråten.

Presentasjon av boka
I boka møter vi skilsmissebarnet Sandra som har problemer med å akseptere foreldrenes skilsmisse. Faren bor sammen med sin nye kjæreste, Dumme-Marit som Sandra kaller henne, i det gamle huset deres, og moren har flyttet inn i en leilighet.

En dag finner hun et frø som hun planter i en blomsterpotte, og samme natt vokser hesten Miffi ut av frøet, som blir Sandras følgesvenn.

Med Miffi har Sandra noen hun kan prate med om alle de vanskelige tankene hun har inni seg. Miffi overtaler moren til Sandra til å bli med bort til farens hus. Her får moren og faren snakket ut sammen, uten å krangle. I denne forsoningen mellom foreldrene faller det meste på plass for Sandra, hun kan føle seg litt mer «hel» igjen, noe som illustreres ved at hun endelig klarer å akseptere Dumme-Marit: «Fra nå av skal jeg bare kalle deg Marit.»

Sandra må på slutten trylle hesten om til et frø igjen og sende frøet med vinden – fordi det er flere barn som trenger trøst.

Boka i bruk: Fokus på den gode samtalen
Frøet er ei fin bok med mange flotte illustrasjoner som tar opp temaet skilsmisse uten å nevne selve ordet en eneste gang. Boka er derfor fin å bruke når man ønsker å skape en litterær samtale om temaet som berører mange barn i dag.

Før Karin begynte å lese boka, snakket klassen om tittelen ”Frøet” og hun spurte elevene om de visste hva som kunne vokse opp av et frø? Det kom mange svar som blomster, grønnsaker og lignende. Så begynte de å lese om Sandra som finner et frø.

Sandra planter frøet hun har funnet, og elevene snakker om hva de trodde kom til å vokse opp. Ingen kunne klare å gjette at det skulle vokse opp en hest ut av Sandras blomsterpotte. Hesten forteller at han er en god fe som hjelper triste barn, og Sandra blir veldig begeistret for den nye vennen sin, og bruker hesten som en erstatning for det hun ikke har.

Klassen snakket da om usynlige venner, og Karin spurte om det var neon av elevene som visste om andre som hadde slike venner. Flere av elevene nevnte Albert Åberg og hans usynlige venn Skybert.

Gjennom boka blir Miffi en objektiv, nøytral tredjepart som hjelper Sandra til å akseptere at mamma og pappa ikke lenger bor sammen, og hjelper henne til å forstå at pappas nye kjæreste, som Sandra kaller dumme-Marit, ikke er så dum likevel. Miffi har gjort jobben sin og Sandra må trylle hesten om til et frø igjen og sende frøet med vinden. Det er flere barn som trenger trøst. Lesegleder Karin snakket med klassen om dette. Hvor ville frøet havne nå?

Refleksjon
Den litterære samtalen kan være vanskelig å få til. Desto mindre erfaring man har med denne samtaleformen, desto mer må man planlegge økten for å kunne komme dypt nok inn i teksten.

Det er også viktig at man på forhånd er klar over at ikke alle barn ønsker å oppsøke gjenkjennelse. Barn er forskjellige og det skal man ha respekt for. I tillegg er det viktig å være klar over at når man fokuserer på vanskelige og sårbare tema som dette, må man tenke nøye over hva man gjør i etterkant av å ha lest boka.

Det at elevene klarer å knytte noe av det som skjer i boka til lignende hendelser i andre bøker, sier noe om at når man leser så bruker man sine andre lesepreferanser og dine tidligere leseerfaringer. Man beveger seg mellom ulike tekster, ikke bare inn i den ene teksten men ut av teksten og til andre tekster.

Historien er aktuell for alle de barna som er i en slik situasjon, og for andre barn som skal prøve å forstå hvordan de har det.


Delt av lesegleder Karin Paulsen


Se også:

 

Faksimile: Frøet