MENY

Undervisningsopplegg: Ny lesehøst

For elever som strever med lesing kan det være vanskelig å komme i gang med å lese bøker på egenhånd. En måte å gjøre det på, kan være å bruke alle norsktimene i en periode til lesing. Her er en idé til et opplegg kalt ”Ny lesehøst”, som kan passe både på mellom- og ungdomstrinnet.

Av Tove H. Løyning, lærer ved Lagård ungdomsskole i Egersund.

Dette opplegget ble første gang gjennomført i ei gruppe på 7 elever i 8. klasse. Alle de 7 elevene i gruppa hadde dysleksidiagnose og store språkvansker, i tillegg til konsentrasjonsvansker. Resultatene fra Carlstens kartleggingsprøve for 7. trinn i lesing viste at fire av elevene leste mellom 50 og 60 ord i minuttet, mens de andre tre leste mellom 70 og 90 ord i minuttet. Elevene hadde mellom 1 og 3 feil. Elevene hadde ikke lest bøker på egenhånd tidligere, bare blitt lest for. Læreren ble derfor overrasket da det viste seg at elevene faktisk klarte å konsentrere seg og orket å lese hver dag i perioden opplegget som er forklart under ble gjennomført. Deler av dette opplegget er også prøvd ut med hell i en hel klasse.

Å komme i gang med å lese bøker og å lese for å oppleve:

  1. Bevisstgjøring og motivasjon: Fire-fem skoletimer ble brukt til å samtale om ulike måter å lese på, om det å lese for å lære og det å lese for å oppleve. Vi ble enige om å starte med å lese for å oppleve.
  2. Alle norsktimene i 2 måneder brukes til lesing.
  3. Valg av bok: Læreren valgte bok. Det er utfordrende å finne bøker som ikke er for barnslige for 8. klassinger og som passer for både gutter og jenter. I dette tilfellet falt valget på Berts dagbok av Anders Jacobsson og Sören Olsson.
  4. Presentasjon av bok: Læreren presenterte boka og leste morsomme utdrag som kunne inspirere elevene til å lese hele boka. 
  5. Loggbok: Elevene fikk hver sin loggbok der de skreiv ned dato og klokkeslett, når de leste, og hvor mange sider de leste både hjemme og på skolen.
  6. Leselekser: Elevene leste hjemme i minst 15 minutt hver dag slik: En gang for seg selv og en gang høyt for en voksen. Deretter gjenfortalte eleven det han/hun hadde lest. De voksne noterte det elevene gjenfortalte.
  7. Gjenfortelling på skolen:Elevene gjenfortalte for resten av gruppa ved bruk av notatene. Elevene ble utfordret til å fortelle om det var noe som var spesielt morsomt eller spennende i det de leste.
  8. Elevene ble oppfordret til å skrive notatene selv: En skoletime ble brukt til å vise hvordan elevene kunne finne hovedidé og underideer i avsnitt og hvordan man kan skrive et handlingsreferat.
  9. Evaluering: Elvene fortalte om sine opplevelser av leseopplegget og om hva de hadde lært. Elevene ble gjort bevisste på hva de hadde blitt flinkere til og hva de opplevde som lettere enn før. Alle så etter framgang i loggbøkene.

Å lese for å bli flinkere til å skrive:

  1. Bevisstgjøring og motivasjon:Læreren snakket om å lese for å bli flinkere til å skrive. Elevene ble bevisstgjort på hvordan man kan få tips fra leste tekster til egen skriving, i dette tilfellet blant annet sjangerkunnskap (dagbok) og tips til struktur.
  2. Alle norsktimene i 2 måneder ble brukt til lesing og skriving.
  3. Valg av bok: Læreren valgte bok. I dette tilfellet hadde lærer og elever gode erfaringer med Berts dagbok av Anders Jacobsson og Sören Olsson og valgte en annen Bert-bok.
  4. Presentasjon av bok: Læreren presenterte boka og leste morsomme utdrag for å inspirere elevene til å lese hele boka. 
  5. Loggbok: Elevene fikk hver sin leselogg der de skulle skrive ned dato og klokkeslett, når de leste, og hvor mange sider de leste, både hjemme og på skolen.
  6. Leselekser: Elevene leste hjemme i minst 15 minutt hver dag slik: En gang for seg selv og en gang høyt for en voksen. Deretter gjenfortalte eleven det han/hun har lest. De voksne eller eleven selv skreiv notater fra elevens gjenfortelling.
  7. Skrive dagbok på skolen: Halve skoletimen ble brukt til å lese, mens den neste halvdelen ble brukt til å skrive dagbok. Elevene skreiv fem setninger i dagboka om hva de har gjort fra de sto opp og fram til skrivesituasjonen. Etter første uke ble det utvidet til syv setninger, der to av dem skulle være replikker.
  8. Tilbakemelding: Elevene leste høyt for hverandre fra det de hadde skrevet og ga hverandre respons. Læreren ga også respons.
  9. Evaluering: Elvene fortalte om sine opplevelser av leseopplegget og om hva de hadde lært. Elevene ble gjort bevisste på hva de hadde blitt flinkere til og hva de opplevde som lettere enn før. Alle så etter framgang i loggbøkene.

Fortsettelsen av ”Ny lesehøst”

Gruppen på 7 elever arbeidet med tre ”Bertbøker” gjennom høstsemesteret. Deretter fikk elevene velge en av de bøkene læreren, som hadde blitt bedre kjent med elevene, anbefalte. Det ble arbeidet på samme måte som før, og elevene utvidet dagbokskrivingen med to til tre setninger hver uke. Elevene fikk også utfordringer om å skrive om noe som var humoristisk, trist, kjekt og spennende. De fikk beskjed om at det de skreiv ikke behøvde å være sant, og at de kunne blande sannhet og fantasi. Elevene ble oppfordret til å lete etter forskjellige fortellermåter i boka de leste.

Ny Carlsten for 8.trinn indikerte at alle elevene hadde framgang, og en av de svakeste elevene hadde økt med 26 ord i minuttet. Alle elevene skreiv dagbok på tentamen, noen skreiv nesten en A4 side, mens to av elevene skreiv to A4 sider. Alle skreiv mye mer enn hva de hadde gjort noen gang tidligere. I lesetiden på skolen levde elevene seg inn i bøkene i stadig større grad. Enkelte av elvene kunne plutselig utbryte: ”Hør her!” og så leste de høyt for de andre noe som de syns var morsomt eller ”kult”. Elevene trakk også på smilebåndet, rynket pannen eller ga andre tegn til innlevelse.

I løpet av høstsemesteret leste gruppa 34 bøker. Det ble laget skjema i klasserommet med titler og egne bokanmeldelser. Da de egenproduserte dagbøkene ble lest opp, fant noen av elevene ut at de hadde skrevet mer enn en halv kladdebok med egne ord!

Denne måten å arbeide på kunne også blitt brukt i arbeid med andre sjangere. For videre lesing om hvordan man kan bruke tekster som modeller i skriving anbefales Anne Håland (2010) Lesing av modelltekstar gir skriverammer. Skriving av biotoploggar på femte trinn med utgangspunkt i autentiske loggar frå arbeidslivet. I J. Smidt, , I. Folkvord, & A.J. Aasen (red), Rammer for skriving. Om skriveutvikling i skole og yrkesliv. Trondheim: Tapir akademisk forlag. (Kapittelet finnes her)