MENY

Lydbok som redskap for læring

Elever som strever med lesing opplever ofte at det er det så strevsomt å komme seg gjennom en læreboktekst at de sitter igjen med lite forståelse. For disse elevene kan lydbøker være et nødvendig og verdifullt supplement til den tradisjonelle læreboka.

Mange opplever at det er vanskelig å komme i gang på grunn av praktiske eller tekniske utfordringer. Denne teksten handler om skolelydbøker og har konkrete tips til hva vi kan gjøre for å hjelpe elver som strever med lesing til å bruke lydbøker på en god og hensiktsmessig måte. 

Å lese og lytte for å lære
Elever som strever med lesing bruker ofte tungvinte og/eller usikre ordavkodingsstrategier som lydering eller gjetting på bakgrunn av de første bokstavene i ordet, formen på ordet og/eller konteksten. For disse elevene er det så strevsomt å komme seg gjennom en læreboktekst at de ofte sitter igjen med lite forståelse. I tillegg kan stadige opplevelser av å komme til kort med lesing føre til motløshet i møte med nye tekster. Vansker med å lese kan redusere elevenes tiltro til egne ferdigheter, læringspotensial og motivasjon. Elevene gir opp å henge med og tror at de ikke kan lære i fag der lesing av læreboktekster er sentralt for å nå kompetansemålene, - noe som gjelder de fleste skolefagene. Disse elevene kan, ved siden av systematisk arbeid for å bedre avkodingsstrategiene og mer generelle lesestrategier, ha nytte av lydbok. Lydbøker kan være et nødvendig og verdifullt supplement til den tradisjonelle læreboka. Det er like bra å kunne lytte for å lære som å kunne lese for å lære, og lesevansker trenger ikke gjøre elevene mindre faglig flinke.

Lydbøker
Lydbøker kan være et godt hjelpemiddel for både barn og voksne som strever med å lese tekst. Alle elever som har fått en sakkyndig vurdering der det bekreftes at eleven har lese- og skrivevansker, er synshemmet eller har nedsatt førlighet har rett på å låne lydbøker. Lydversjoner av lærebøker for grunnskolen og den videregående skolen produseres av Statped (www.statped.no/skolelydbok), og utvalget er under kontinuerlig oppdatering. Det finnes to hovedtyper lydbøker til skolebruk:

  • DAISY lydbøker: Dette er den vanligste typen skolelydbok. I disse bøkene er alle overskrifter og sidetall skrevet inn. All informasjon i bøkene er lest inn og lyden er synkronisert i henhold til overskrifter og sidetall. Brukeren kan dermed enkelt navigere til ønsket overskrift eller sidetall, og på en PC vil det være mulig å søke etter ord i overskrifter.
  • DAISY fulltekst lydbøker: For disse bøkene er all tekst, ikke bare overskriftene, lagt inn sammen med lyden, og lyden er synkronisert til hver enkelt setning eller til hvert enkelt avsnitt. For brukeren innebærer dette en mulighet for å se teksten på skjermen mens den blir spilt av. I tillegg vil det være mulig å søke etter ord og setninger i hele teksten.
     

Selv om både utvalg og tilgjengelighet av lydbøker er god, er det mange som synes det er vanskelig å komme i gang på grunn av praktiske og tekniske utfordringer knyttet til lydbøker, og da særlig skolelydbøker. Mp3- spillere, CD-spillere og programvare som er utviklet for avspilling av musikk og tradisjonelle lydbøker gir nemlig et begrenset utbytte av skolelydbøker. For å bruke skolelydbøker på en god måte må man ha en PC med et egnet avspillingsprogram, som følger med DAISY-boka. Boka kan bestilles fra www.statped.no/skolelydbok. For å komme i gang med skolelydbøker er det nødvendig å sette seg inn i bruken av avspillingsprogramvaren AMIS og selve DAISY formatet.

For at lydbok skal være et godt redskap bør brukeren:

  1. Kjenne tekstutgaven av lydbokens oppbygning i form av sidetall og overskrifter
  2. Kunne navigere til spesifikke sider i lydboken
  3. Kunne navigere direkte mellom alle overskrifter – både kapitteloverskrifter og avsnittsoverskrifter
  4. Kunne navigere mellom setninger
     

Når elever skal ta i bruk lydbøker som redskap for å lese/lytte for å lære, er det spesielt viktig at de lærer seg gode lesestrategier både før, under og etter lesing av teksten.  Dette arbeidet kan ta tid og krever systematisk og strukturert arbeid med gradert støtte. Det er også en fordel om de voksne rundt eleven både hjemme og på skolen vet hvordan de best kan støtte eleven med dette.
 

Følgende punkter har vist seg å være gode prinsipper for innlæring i bruk av lydbok når en skal lese/lytte for å lære:

  1. Samtal om intensjonen med lesingen
  2. Samtal om og vise hvordan og hvorfor det er viktig å tenke gjennom sine egne bakgrunnskunnskaper før gjennomlesing av teksten
  3. Samtal om og vise hvorfor og hvordan en kan bruke illustrasjoner og overskrift som støtte før lesingen
  4. Samtal om og vise hvorfor og hvordan bruke kunnskap om tekststruktur som støtte i lesingen
  5. Samtal om hva et avsnitt er og hvordan det er strukturert
  6. Samtal om og vise hvordan lese på avsnittsnivå
  7. Finn hovedideer og detaljer i et avsnitt
  8. Lag et strukturert tankekart med nøkkelord for hvert avsnitt
  9. Lag et muntlig sammendrag av teksten med utgangspunkt i tankekartet.
     

Når en elev skal lære å lese/lytte for å lære, må eleven ha fagboken foran seg. Slå opp på en aktuell side i fagboken og samtal rundt punkt 1 – 4. I en periode bør en gjøre dette hver gang en arbeider med lesing av fagbøker. Det har nemlig vist seg forbausende få elever med lese- og skrivevansker ser på overskrifter når de skal finne ut hva en tekst handler om. De fleste ser bare på bildene. Enda færre kan forklare hva et avsnitt er og hvorfor forfatteren bruker avsnitt. Mange elever tror at erfarne lesere bare leser rett gjennom teksten og husker alt. Ved å samtale om og arbeide med punkt 1-4, lærer elevene hva erfarne lesere gjør når de leser og får redskaper til å lese for lære. Det er det mange som ikke har hatt før.

Når en er klar til å begynne med selve lytteaktiviteten på avsnittsnivå (pkt. 6), tas lydboken i bruk i tillegg til fagboken. Lydboken og fagboken slås opp på samme sidetall og opplesningen (som starter automatisk) stanses. Før en går videre må eleven peke på hvor første avsnitt begynner og hvor det slutter. Deretter lytter eleven til første avsnitt og stopper opplesingen for så å samtale rundt innhold. – Hva var hovedideen i avsnittet, hva var det som ble beskrevet? – Hvilke detaljer ble brukt til å forklare denne hovedideen? Med denne arbeidsmåten er en allerede på god vei mot å trekke ut nøkkelord. Hvis en velger å trekke ut nøkkelord, kan disse lett skrives inn i et strukturert tankekart:

Tankekart
Etter at eleven har arbeidet seg gjennom avsnitt for avsnitt på denne måten, kan eleven gjerne lage et muntlig sammendrag på bakgrunn av tankekartet. I denne fasen er viktig med fokus på hva man har lært av tekstlyttingen og å knytte dette til intensjonen med lesingen som ble fastsatt innledningsvis.

For flere tips om lesestrategier, se heftene ”Lesing er…” og ”Fagbok i bruk” som er utgitt av Lesesenteret.


Tekst: Åse Kathrine Gjestsen og Kjersti Lundetræ