Ut fra ulike normer og kriterier kan vi for eksempel snakke om svak, middels og god lese- og skriveferdighet. Vi kan også snakke om ulik lese- og skriveferdighet i forhold til hva som en formålet med å lese og skrive, for eksempel i en skole- eller arbeidssituasjon, men også i mer sosiale situasjoner. Det vil også være variasjoner i disse ferdighetene som knytter seg til personlige faktorer og forhold, som for eksempel evner, interesser, utdanning, yrke m.m. Svak lese- og skriveferdighet behøver derfor ikke å være ensbetydende med at en person har lese- og skrivevansker.
Lese- og skrivevansker
Det er vanlig å snakke om lese- og skrivevansker når et barn ikke lærer seg å lese og skrive i forbindelse med opplæring, og/eller dersom utviklingen går sent og/eller stagnerer. Vanskene kan vise seg i forbindelse med bokstavlæring, ved at det er vanskelig å lære bokstavene, skille dem fra hverandre, huske bokstavnavn og bokstavlyder eller forme bokstavene. For noen kan det i stedet eller i tillegg være vanskelig å lære det alfabetiske prinsipp (å knekke den alfabetiske koden), det vil si å oppdage/erfare/forstå at bokstavene forestiller språklyder i talte ord. Først når den alfabetiske koden knekkes, kan vi snakke om en funksjonell bokstavlæring. Denne grunnleggende og funksjonelle bokstavkunnskapen er av betydning for å lære seg både å lese og skrive.
Symptomer på lesevansker
I selve leseatferden kan symptomer på vansker være at personen strever med å lese isolerte ord, leser mye feil, gjetter, leser svært sent, leser monotont og teknisk og/eller har vansker med å forstå både ord, setninger, budskap og sammenhenger i teksten. Symptomene kommer spesielt til syne ved lesing av ukjente tekster.
Et symptom på vansker kan også være at leseren fortsetter å lese ord som går igjen i teksten, som om han/hun ikke har sett/lest ordet tidligere. Et tegn på vansker kan derfor også være at lesing og trening ikke har særlig effekt, og at utviklingen går svært sent eller stagnerer.
I forbindelse med lesevansker er det derfor mange som opplever at de ikke kommer så langt i sin utvikling at de kan lese rett, lett og flytende, samtidig som de kan variere lesemåter og lesetempo etter behov. Dermed kan det også bli vanskeligere for dem å forstå det de leser. Det kan også bli vanskelig å ”kommunisere” med teksten, noe som vil si å kunne integrere egen kompetanse, erfaring og kunnskap i leseprosessen. Utbyttet en har av lesingen – og de leseopplevelsene en får - har like mye å gjøre med hvilke tanker, assosiasjoner, refleksjoner og fantasier leseren selv tilfører i leseprosessen. Personer med lesevansker opplever gjerne å ikke komme så langt i sin utvikling at kommunikasjonsaspektet er ”til stede” i leseprosessen. De har mer enn nok med å konsentrere seg om selve lesingen.
Symptomer på skrivevansker
I selve skriveatferden kan symptomer på vansker være at personen strever med å skrive enkeltord og skriver mye feil (forenkler, utelater bokstaver, stokker om bokstaver). Det er også symptomatisk at personen skriver sent, utydelig/”stygt” (ofte uleselig) og kortfattet. Det kan være vanskelig å komme i gang med skrivingen. En vet ikke hva en skal skrive, finner ikke ord og/eller setter sammen ordene i en setning på feil måte (feil syntaks). Det kan være problematisk både å disponere, strukturere og presentere stoffet. Dermed kan det bli vanskelig å uttrykke seg skriftlig på en måte som gjør det lett for en leser å forstå budskap og sammenhenger i skriveproduktet. Personer med skrivevansker får dermed ofte ikke formidlet det de kan og vil gjennom skriftlig kommunikasjon.
Variasjon i vansker
Symptomer på vansker kan variere fra person til person. På hvilken måte vansker gir seg utslag vil også kunne variere ut fra hvilke sterke sider personen har. Det gjelder både lesing og skriving. Noen kan også være svært flinke til å kamuflere og kompensere for vanskene sine, slik at de er vanskelige å oppdage. Det kan være vanskeligst å oppdage i lesing. På et tidlig stadium i utviklingen kan det for eksempel være elever som lærer teksten utenat. En skal også være oppmerksom på at noen personer med lesevansker (både barn og voksne) tilsynelatende leser ganske bra etter hvert, men mange rapporterer at lesing for dem er tidkrevende, og at det kan være vanskelig å forstå. Ofte strever de også med vedvarende rettskrivingsproblemer.
Tidlig vurdering
Så tidlig som mulig bør det reageres dersom en er bekymret for at et barns leseatferd og/eller skriveatferd tyder på at det kan dreie seg om lese- og skrivevansker. En må heller ikke bortforklare vanskene, dersom barnet også har andre typer vansker, som for eksempel atferdsvansker. Det er viktig å få svar på hvorfor barn har vansker i forhold til lesing og/eller skriving for å hjelpe dem videre i sin utvikling. Tidlig vurdering av situasjonen er også viktig for å forhindre uheldige reaksjoner emosjonelt og sosialt.
