MENY

Individuelle opplæringsplaner og elever med store lesevansker

I hvilken grad gir individuelle opplæringsplaner i norsk til elever med store lesevansker grunnlag for vurdering av framgang i leseferdighet? Dette spørsmålet har Sissel Kvilhaugsvik sett nærmere på i sin masteroppgave i spesialpedagogikk (2012).

Sammendrag av oppgaven:

Lesing er en av de grunnleggende ferdighetene elever skal tilegne seg på skolen, men dette går ikke like lett for alle. Elever som ikke har tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen, har rett på spesialundervisning, og det skal utarbeides en individuell opplæringsplan . Denne oppgaven tar sikte på å undersøke i hvilken grad et lite utvalg individuelle opplæringsplaner i norsk til elever med store lesevansker gir grunnlag for vurdering av framgang i leseferdighet.

Metoden som er brukt er kvalitativ, det vil si en metode som tar sikte på å undersøke kvaliteten i datamaterialet. Ettersom datamaterialet er skriftlig, er dette en dokumentstudie . Målformuleringene i planene er kategorisert, og delt inn i sju ulike kategorier. Datamaterialet er hentet fra til sammen 23 elevmapper, og i alt er målene fra 29 ulike dokumenter kategorisert. Deretter er målformuleringene vurdert for å finne ut i hvilken grad de er presise, relevante, kommuniserbare og evaluerbare.

Kun to av i alt sju målkategorier så ut til å være både presist formulert, relevante i forhold til teori om lesing, kommuniserbare til elev og/eller foresatte og evaluerbare (Aarnes 2008) . Disse utgjorde under halvparten av målformuleringene i datamaterialet. De to målkategoriene, kalt spesifikke læringsmål og læringsmål, ble deretter vurdert innholdsmessig opp mot teori om lesing. Ut fra anbefalinger om hva som ser ut til å virke i leseopplæringen, nemlig fonologi og fonologisk bevissthet, forståelse og leseflyt (National Reading Panel 2000), dekk er de evaluerbare målene i disse IOP - ene to av tre anbefalte områder. Ingen mål dreier seg om å bedre elevens leseflyt. En overvekt av de evaluerbare målene dreier seg om avkoding . Dette er den ene av faktorene i Gough og Tunmers ( 1986) leseformel , som sier at lesing er produktet av avkoding multiplisert med forståelse. Det ser ikke ut til at arbeidet med avkodingsferdigheter er satt inn i en meningsfull sammenheng . Videre dreier d isse målene seg om forståelse, fonologi og fonologisk bevissthet, bokstavlæring, lesehastighet, lesetrening og selvbilde. Lesehastighet og lesetrening vil trolig være mindre relevante ut fra teori om lesing, mens selvbilde nok heller burde vært satt opp som et viktig pedagogisk prinsipp i spesialundervisningen . Det kan dermed se ut til at flere av disse målene trolig ikke vil kunne gi framgang i leseferdighet, noe som kan gi grunn til bekymring.

Les hele masteroppgaven
I hvilken grad gir individuelle opplæringsplaner i norsk til elever med store lesevansker grunnlag for vurdering av framgang i leseferdighet? (pdf)