MENY

Norske elevers lesing - fortsetter framgangen?

Hvor flinke var norske fjerde- og femteklassinger til å lese i 2016? Og hvordan ligger våre elever an i forhold til resten av verden? Nå har forskerne snart svarene.

Gutter i bibliotek 8600 norske elever har gjennomført leseundersøkelsen PIRLS.

I fjor gjennomførte 8600 norske elever i fjerde og femte klasse den store leseundersøkelsen PIRLS. Undersøkelsen viser hvor godt norske elever leser, hvordan utviklingen har vært de siste fem årene, og hvordan elevene ligger an i forhold til elever på samme alder i nærmere 60 land.

Les også: Fagkonferansen om PIRLS 2016 – Fortsetter framgangen? Stavanger 6. desember 2017

Framgang - men store forskjeller

Tidligere PIRLS-undersøkelser har vist at norske elever leser gjennomsnittlig bra, sammenlignet med elever i andre land. Trenden har vært positiv – i 2011 leste norske fjerdeklassinger bedre enn de gjorde i 2006. Men PIRLS har også blant annet avdekket at det er stor forskjell mellom elevene, og jentene har i snitt fått bedre resultater på denne leseprøven enn guttene, noe som for øvrig går igjen når man undersøker elevers leseferdigheter.

Nytt: Lesing i et simulert internett

I PIRLS skal elevene blant annet vise hvor flinke de er til å forstå innholdet i det de leser, og om de greier å hente informasjon og trekke slutninger ut fra tekstene. I fjor var det ikke bare den tradisjonelle prøven på papir som ble gjennomført. 2016 var også det første året med digitale ePIRLS, hvor elevene skulle jobbe i et «simulert internett». Hensikten med ePIRLS er å finne ut hvor flinke elevene til å finne informasjon fra flere kilder, slik de presenteres på nettet – for blant dagens lesere er dette en viktig kompetanse.

jente%20med%20ipad.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
ePIRLS undersøker hvor flinke elevene er til å finne informasjon fra digitale kilder.

Viktig kunnskap

Av de internasjonale prøvene, er det nok PISA som er mest kjent hos de fleste nordmenn. Men når det kommer til lesing, er PIRLS minst like interessant, mener prosjektleder for PIRLS i Norge Egil Gabrielsen ved Lesesenteret.

– Mens PISA ser på resultatene til elever som er i ferd med å avslutte grunnskolen, gir PIRLS oss informasjon om leseferdighetene til elever som fortsatt har mange år igjen av den obligatoriske skolegangen. Det gir oss viktig kunnskap om begynneropplæringen i lesing, og vi får en viktig pekepinn på hvordan vi bør legge til rette det vi gjerne omtaler som den fortsettende leseundervisningen. I tillegg handler PIRLS utelukkende om lesing, til forskjell fra PISA, som har hovedfokus på ett av tre fagområder i hver runde, sier Gabrielsen.

Les også: Fagkonferansen om PIRLS 2016 – Fortsetter framgangen? Stavanger 6. desember 2017

Samme tekster i alle land

I papirutgaven av PIRLS fikk de 8600 elevene utdelt hver sitt av til sammen 16 forskjellige hefter, og de svarte på 25 spørsmål til tekstene. Spørsmålene er både lukkede og åpne, og svarene på de åpne spørsmålene må tolkes og vurderes. Elevene i de andre deltakerlandene leser tilsvarende tekster som de norske, og svarer på de samme spørsmålene.

I tillegg til leseprøvene, har elevene svart på et spørreskjema hvor de blant annet blir bedt om å vurdere hva og hvor mye de leser, hvordan de trives på skolen, og så videre. Også foreldrene har svart på et spørreskjema om blant annet lesevaner i hjemmet, foreldrenes utdanning og bakgrunn, og hvordan de jobber med elevenes lekser i hjemmet. Undersøkelsen omfatter dessuten et eget spørreskjema til rektorene ved deltakerskolene og til norsklærerne i de ca. 430 norske klassene som deltok i PIRLS 2016 .

japansk%20elev.jpg%20%28rw_largeArt_1201%29
PIRLS gjennomføres i 60 land, og gir god informasjon om hvordan norske elever ligger an i forhold til jevnaldrende i hele OECD.

Når kommer svarene?

Det sier seg selv at datamengden er enorm i en undersøkelse av denne størrelsen. 16 personer ved Lesesenteret jobbet på fulltid i over tre måneder med å gå gjennom og skåre de norske svarene, og nå sitter forskerne som jobber med PIRLS på resultatene fra de 160 tilfeldig uttrukne norske skolene som deltok i PIRLS 2016.

Nå er du sikkert nysgjerrig på hvordan det ligger an med norske ti- og elleveåringer i lesing. Men ennå gjenstår mye arbeid. For nå er arbeidet i gang med å analysere svarene – og se nærmere på alle de forskjellige områdene som PIRLS kan gi oss svar på. Det handler selvsagt om den generelle tendensen – hvordan leser norske elever i 2016? – men også blant annet leseferdighetene til minoritetsspråklige elever, om det fremdeles er like stor forskjell mellom gutter og jenter, og hva hjemmemiljøet og foreldrenes bakgrunn har å si på elevenes leseferdigheter.

Resultatene presenteres tirsdag 5. desember i alle deltakerlandene. Da vil både den internasjonale og norske rapporten bli lagt ut på nettet.

Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Illustrasjonsfoto: Getty Images

Les også:

Fagkonferansen om PIRLS 2016 – Fortsetter framgangen? Stavanger 6. desember 2017 Hva forteller den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2016 om leseferdighetene til norske elever – og hva betyr dette for skolen? Sett av 6. desember 2017 – da inviterer Utdanningsdirektoratet og Lesesenteret representanter fra alle landets barneskoler og kommuner til Fagkonferansen om PIRLS 2016 i Stavanger.

Hvor gode leseferdigheter har minoritetsspråklige elever? Doktorgradsstipendiat Olaug Strand ved Lesesenteret forsker på leseferdighetene til elever med migrasjonsbakgrunn, og hvorfor de presterer svakere enn majoritetselevene i PIRLS-undersøkelsene.

Norske barn leser bedre Leseferdighetene hos elever på 4. og 5. trinn er bedre i 2011 enn de var i 2006.

 

 

UiS logo
Egil Gabrielsen

Dosent Egil Gabrielsen ved Lesesenteret er prosjektleder for PIRLS i Norge.